1,258 results in Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo:

remspenne

remspenne

Remspenne, produsert i den franske byen Limoges. Rektangulært beslag med emaljert overflate. En kriger rir på en stor og kraftig løve i profil, frontale hoder, mannen hever et sverd med høyre hånd, har slank overkropp, er iført blå og hvit drakt med bred grønn og rødprikket krage. Løven er mørk med markerte polykrome ledd. Figurene er tegnet med sorte konturlinjer. Blått bånd med gule halvmåner avslutter beslaget øverst og nederst. To nagler er bevart i hjørnene på den ene siden til feste for lærbelte, på motsatt side finnes rester av feste for spennens bøyle. Kobberlegering, gravert, emaljert og forgylt. Champlevé emalje (gropemalje): blå, grønn, gul, rød, sort og hvit. Praktisk talt all forgylling og mye av emaljen er tapt. Mannens hode er støpt og nittet på. Kamp og dyr er vanlig dekor på beltespenner fra Limoges, cf. Tønsberg (C33450) og Kvæfjord (Ts78). Motivet på Sørby-beslaget er bl.a. beslektet med skrinbeslag i Paris, Musée du Louvre, OA.10889-1-19, cf. New York 1996 (kat.): no.35 og med medaljonger i Budapest, Magyar Nemzeti Múzeum, no.58.81.1-5.B, cf. Gauthier et al. 2011: CD-rom, VII C, no.7, 18. Støpte hoder ble ofte nittet på Limoges-arbeider etter ca. 1200, f.eks. på beltespennene funnet på Straum (Ts.115191.1), Nordre Toksen (C60876) og Hamar (HKH-06485), cf. Solhaug 2015: 77-80. Datering til ca. 1210-1225 er basert på håndverksdetaljer og likhet med nevnte arbeider. Bestemt av Mona Bramer Solhaug. Mål: Stb: 3,1 cm. Sth: 3,7 cm. Vekt: 12,7 gram.

figur

figur

Helgenfigur, produsert i den franske byen Limoges. Helgenfiguren har tilhørt et relikvieskrin, eller mer sannsynlig et kors. Figuren er fremstilt frontalt. Hodet luter svakt mot figurens venstre side. Kroppen er dekket av kappe med lys overdel. I foldene er bevart rester av mellomblå og turkis emalje. Hode, hals og hender er forgylt. Håret faller tett inn til hodet. Hendene ser ut til å holde en åpen bok. Beslaget er skråskåret og forgylt nederst. To hull for montering. Figuren har ingen attributter som kan identifisere den med sikkerhet. Den lille bevegelsen med hodet antyder at dette kan være Maria, Jesu mor, som lener seg noe mot den korsfestede Sønnen på hennes venstre side. Limoges-verkstedene plasserte vanligvis Maria på denne korsarmen. Den skrå avslutningen nederst er vanlig på figurer montert på korsarmer. En Kristus-figur, C22137, fra et Limoges-kors er tidligere funnet på Rør gård. Disse to beslagene er laget i samme periode, og det er sannsynlig at de stammer fra samme kors. Helgenfiguren er beslektet med en stor gruppe beslag, bl.a. et fra ukjent sted, nå i Trondheim, NTNU/Vitenskapsmuseet, T. 185, og et beslag fra Öland, Sverige, Stockholm, SHM. 6229 (Andersson 1980: fig. 19). Beslaget er generelt godt bevart, spesielt forgyllingen, tatt betraktning at det er et jordfunn. Det har noen av de trekk som kjennetegner godt metallarbeid og emaljering fra Limoges før midten av 1200-tallet, etter denne tid dominerte masseproduksjon og forenkling. Håndverksdetaljer og likhet med de nevnte eksemplarene tilsier en datering til ca. 1225-1250. Kobberet er uthamret (drevet), gravert, emaljert og forgylt. Champlevé emalje (gropemalje): lys- og mellomblå, turkis. Blåsorte glassøyne. Forgylling generelt slitt. Emalje markert utfall, rester bevart på kappen. Bestemt av Mona Bramer Solhaug.

figur

figur

Helgenfigur, produsert i den franske byen Limoges. Høyst sannsynlig har den tilhørt et helgenskrin eller et kors. Figuren er fremstilt frontalt med smalt hode. Kroppen er dekket av en kappe drapert med grove vertikale folder. I gropene er det tydelige rester av mellomblå og turkis emalje. Ett hull i brystet for montering til underlag. Figuren har ingen attributter som kan angi helgenens identitet, og opprinnelig funksjon kan heller ikke bestemmes. En rekke tilsvarende grovt utførte Limoges-figurer finnes, f.eks. fra Lomen kirke, Oppland (C10566), Korskirken i Hamar, Hedmark (C25297) og Vats kirke, Rogaland (S13845). Dessuten er 11 Limoges-emaljer fra ca. 1225-1250 gjenbrukt på det såkalte «Hundorp-skrinet»; disse stammer trolig fra kirker i Sør-Fron (cf. Solhaug 2006). For flere paralleller i Skandinavia, se Andersson 1980: fig. 88-93. Dateringen er basert på likhet med disse eksemplarene og på den grove utførelsen av arbeidet som karakteriserer Limoges-arbeidene etter ca. 1250, kobberet er uthamret (drevet), gravert og forgylt. Champlevé emalje (gropemalje): mellomblå og turkis. Blåsort glassøye. Generelt slitt. Biter av nederste del er avbrutt. Forgylling avslitt, små rester bevart, bl.a. på halsen. Markert utfall av emalje, rester bevart på kappen og ett glassøye. Figuren ble funnet omtrent like langt fra kirkene på Listad, Steig eller Alme og har trolig tilhørt en av disse. Bestemt av Mona Bramer Solhaug.

Share to