Fra hjelpelensa ved Furuholmen i Varteig. Fotografiet er antakelig tatt fra «brøkkerbrua», den ytre enden av mosemaskinen som ble bygd her, som et supplement til det eldre soppeapparatet (jfr. SJF. 1992-05021). Bildet viser «renna» der tømmeret kom flytende mot kammeret, hvor det skulle pakkes sammen til moser, som det ble slått vaiere rundt, slik at de kunne slepes samlet videre med båt. På bildet ser vi en del tømmerstokker i mosekammeret. De er ennå ikke lagt parallelt på tvers – «rettet» – slik at mosemaskinen kunne kjøres i gang. Bakenfor, og på tvers av renna, ser vi den øvre brua til mosemaskinen. Det fantes også ei fremre bru (der fotografen som tok dette bildet antakelig sto). Når maskinen er i bruk fløtes en høvelig mengde tømmer parallelt, på tvers av strømretningen, inn i mosemaskinen, der de fremste stokkene stoppes mot nedstikkende stenger (ingeniør Wilhelm Blakstad kalte dem «sverd») på frem fremre, faste brua (brøkkerbrua). Så felles tilsvarende stenger ned på den øvre, bevegelige brua (kjørebrua). Deretter trekkes den bevegelige brua, ved hjelp av vaiertaljer, på skinneganger på pongtonger på begge sider av mosekammeret, mot den faste brua. På denne måten pakkes tømmeret sammen til en passende mose, som det ble slått to-tre vaierbind rundt. Mange av mosene inneholdt fire-femhundrede stokker, men de som skulle håndteres med portkrana på Borregaard måtte være atskilling mindre, om lag nitti stokker. Når mosene var ferdige ble stengene/sverdene på brøkkerbrua løsnet, slik at mosen kunne flyte ut til et nedenforliggende oppsamlingssted. Når den bevegelige brua ble kjørt tilbake var det viktig å feste et par vaiere i den faste brua, og at disse vaierne fikk synke, før nytt tømmer ble sluppet inn i mosekammeret, der den beskrevne prosessen ble gjentatt. På denne maskinen ser det ut til at kjørebrua hadde to stenger/sverd. På nyere modeller ble det brukt tre, muligens fordi det ble fløtt en stadig større andel korte tømmerstokker som skulle bli slipvirke på papirfabrikkene i nærheten av Glommas munning.