DigitaltMuseum

Tilvekstbor

Denne tilvekstboren er av samme type, bare litt mindre, enn SJF.06856. For en mer detaljert beskrivelse av borets oppbygging, se den registreringen. Boret ble brukt for aldersbestemmelse og tilvekstberegning, ved at man får ut en borprøve der en kan telle årringene. Det bores inn til margen på treet. Boret er hult og i denne sylinderen festes det en treprøve som tas ut av røret med en metalltein. Ved taksjon ble vanligvis bredden av de 10 siste årringer målt. Dette boret et brukt i tremålingslære. Selve boret består av tre deler: skaftrør, borrør og en måletein. Borrøret som er 23,3 centimeter langt festes i et kvadratisk hull midt på skaftrøret. Borrøret låses med en metallklaff. Enden av borrøret har en skjærende del bestående av 6 skjær som tilsammen blir cirka 2,2 centimeter langt. Her ses også et hull som er cirka 5 millimeter i diameter. Borprøven som legger seg inne i borrøret stikkes ut med måleteinen. På denne måleteinen som er cirka 23,3 (omtrent like lang som borrøret) centimeter lang. Teinen smalner ut til i en spiss i ene enden. Fra denne spissen og cirka 7,5 centimeter inn på teine er det et parti med rifler som er cirka 7,5 centimeter langt, er det små tagger på hver side. Det er festet en bomullshyssing, cirka 8 centimeterlang, til teinens messingknapp. Når prøven er tatt ut av trestammen, samles bor og måletein i skaftrøret.

Målebånd

Målebånd som er brukt til tømmermåling, lengdemåling av ferdighugd tømmer. Målebåndet av stål ligger sammenrullet inne i et lærfutteral. Den tilnærmet nøkkhullsformete sveiva av metall, er hengslet og felles ut fra målbåndet når den brukes. Sveiva kan felles ut ved å trykke på en knapp å målebåndets ene side ved at en liten metallknast settes i bevegelse og støter mot sveiva når en trykker på knappen. På undersiden har sveiva en knapp som gir brukeren grep når båndet sveies inn. På sveiva er målenenheten 10 m påstemplet. Det antas derfor at båndet er 10 meter langt. På båndet er det tallmarkeringer for hver centimeter opp til 10 centimeter. Deretter er det tallmarkering for hver tiende centimeter og tverrstrek for hver centimeter. På begynnelsen av båndet er det også innskrevet: "Meter 5 kg 20 grader nichtrostend". I enden av båndet er det fastklinket en metallhempe.

Svinghjulavdrager

Redskapet, verktøyet, svinghjulavdrageren, brukes til å demontering av svinghjul på motorsag av typen Jo-Bu Junior. Verktøyet er spesialtilpasset denne motorsagmodellens svinghjul. [Se vedlagt skannet kopi fra Jo-Bus veledningshefte der avdrageren vises, gjenfinnes under fanen "Referanser til filer."] Avdragerne er konstruert i ett stykke trekantkformet metalll med buete kanter. I hvert hjørne er det gjennombrutt hull med en diameter på cirka 5 millimeter. I midten av metallstykket er det et hull med gjenger og en skrue (kalt toppskrue). Skruen har en lengde på cirka 3,2 centimeter, skruehodets diameter er 14 millimeter. A/S Jo-Bu Mekaniske Verksted beskriver bruken av avdrageren slik på side 65 i heftet "Veiledning i bruk og stell av Jo-Bu Junior": "Før demontering av svinghjulet begynner, må stemplet låses ved hjelp av den bolt for låsing av stempel som leveres sammen motorsagen. Etter at starter, starthjul og mutter for svinghjul er fjernet, skrus avdrageren fast på starthjulets plass med starthjulets skruer. Ved å skru på avdragernes toppskrue med en skiftnøkkel løftes svinghjulet av". For å komme til å foreta justeringer og reparasjoner av motorsagas tenningssystem, må svinghjulet tas av veivakselen. Svinghulet gjennfinnes på innsiden (bak) av starthuset inn mot motoren fastmontert til sagas veivaksel. I Jo-Bus hefte skrives det videre slik om svinghjulet: "Magnetens fremste oppgave er å skaffe høyspent strøm til tennpluggen. Den gjør det ved at et magnetisert svinghjul roterer rundt en faststående plate med jernkjerne, coil (tennspole), kondensator og tennstifter. De siste slutter strømmen engang for hver omdreining av svinghjulet. Svinghulet "ved sin tyngde skaper en jevn og stø gang på motoren. Dessuten er svinghulet utstyrt med vifter, og sender derved kald luft i en uavbrutt strøm gjennom luftdekselet til sylinderen som på den måten blir avkjølt."

Motorsag

Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Husqvarna 165 R beregnet for en person. Ryddesaga har noen mangler: Sagbladet mangler. Starthuset mangler festeskruer og sitter derfor løst. Skruen (lokket) på toppen av girhuset (vinkelvekselen, vinkelgiret) mangler. Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består vinkelgir og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og vinkelgir er montert i hver sin ende av røret. Bladet, som mangler på denne saga, monteres til vinkelvekselen/vinkelgiret (gearhuset, girhuset). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. På riggrøret er det montert ei klamme med en ring til innfesting av bæresele. På venstre side av riggrøret er det påmontert et bånd, støttebånd, som ligger an mot brukerens kropp, høyre side. Saga styres ved et håndtak som på høyre side har påmontert gasspådrag. Hendel for choke og en blank stoppknapp (plassert mellom tallene 0 og 1). sitter i foran på motorhuset. Saga kan som nevnt utstyres med sirkelsagblad for rydding av busker, mindre trær og kratt. Den kan også brukes til å slå gress, men det fordrer tilleggsutstyr. Sagas bensinpåfylling er plassert på høyre side bak på motorhuset, ved siden av starthuset. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. Her er noen tekniske spesifikasjoner for Husqvarna 165 R: Sylindervolum: 65 kubikkcentimeter. Effekt: 4 hestekrefter Volum drivstofftank: 1 liter Tenningssystem: Elekronisk Vekt: 10,6 kg tom tank, uten sele og transportbeskytter.

Vinsjutstyr

Det er ikke funnet betegnelse på denne komponenten. Den har derfor, før ytterligere undersøkelser er foretatt, fått betegnelsen: vinsjutstyr. Det antas at gjenstanden kan være del av en løpekatt til kabelkran (taubane). [Se foto NISK, ringperm merket 4542 - Løpekatter, kabelkraner, stoppvogner: Foto av løpekatt fra Voss Sveis og Mek.] En mulig betegnelse er: Fallblokk med krok. Gjenstanden består av en blokk med et påsveiset sylindrisk feste i ene enden, som antas at skal kobles til en løpekatt. I blokkens andre ende gjennfinnes en krok. Kroken er festet til et U-formet flattjern. Det U-formete flattjernet er koblet til blokkens sideplater. Krokens kan fritt kan dreies rundt i innfestingen til blokken/ flattjernet. (Gjenstanden regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Vinsjutstyr

Det er ikke funnet betegnelse på denne komponenten. Den har derfor, før ytterligere undersøkelser er foretatt, fått betegnelsen: vinsjutstyr. Det antas at gjenstanden kan være del av en løpekatt til kabelkran (taubane). [Se foto NISK, ringperm merket 4542 - Løpekatter, kabelkraner, stoppvogner: Foto av løpekatt fra Voss Sveis og Mek.] En mulig betegnelse er: Kule med med krok. Gjenstanden består av en dreibar krok med gripeklo. Kroken er innfestet i en rektangulær komponent (brakett) konstruert av flattjern, cirka 7,6 cm bred, 19 cm lang og 5,2 cm høy. "Braketten"er lukket på tre sider. Kroken er innfestet i ene kortenden. I motsatt ende gjennfinnes en bolt som er tredd gjennom en "tallerkenformet" 10 millimeter tykk plate med hull på midten. På undersiden av den "tallerkenformete" platen, er det påsveiset "ører" for innfesting av platen med skruer i "brakettens" sideplater. Den "tallerkenfomete "platen blir med skrueinnfestingen gjort bevegelig. (Gjenstanden regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Motorsag

Motorsag, rydningssag, ryddesag, motorrydningssag av typen Komatsu Zenoah G4K beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Det følger ikke med bæresele til saga. Gummipolstringen på den venstre delen av styret mangler. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel/vinkelgir (gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. På riggrøret er det montert en stålplate med hull for innfesting av bæresele i ulike balansepunkt. Rett foran denne plata gjenfinnes en bryter for start og stopp. Saga styres med håndtak som på høyre side har påmontert gasspådrag. Håndtaket (håndtakene), styret, kan reguleres ved å løsne fire skruer. Saga er utstyrt med sirkelsagblad for rydding av busker, mindre trær og kratt. Ryddesaga kan også utstyres til å slå gress. Sagas bensintank er plassert på toppen av motorhuset. Sylinderen er vendt med tennpluggen ned. (Lyddemperen/eksospotta gjenfinnes på på høyre side av motorhuset, mens forgasseren er plassert på venstre side.) Starthuset er montert bak på bensintanken. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. Motorhuset hviler på en støtte, et tilbøyd jern (trolig aluminium), som er festet på undersiden av motoren.

Motorsag

Ei motorsag av typen Jo-Bu Junior Super med påmontert sverd, sagkjede (skovltannkjede.) Sverdet har utvendig styring der sagkjedets drivlenker ligger parvis på hver side av en styrelist (styrekant) på midten av sverdet. Endetrinsa (topptrinsa) i sverdet er utskiftbar. (Plugghetta er delvis ødelagt.) For tekniske detaljer, se fanen "Andre opplysninger".

Motorsag

Ei motorsag av typen Jo-Bu Junior Super med påmontert sverd, sagkjede (skovltannkjede.) Sverdet har utvendig styring der sagkjedets drivlenker ligger parvis på hver side av en styrelist (styrekant) på midten av sverdet. Endetrinsa (topptrinsa) i sverdet er utskiftbar. Noen tekniske detaljer (kopiert fra SJF.09173: Vekt:11, 2 kg. Motor: 93 cm3 på 2, 8 HK. Kjedehastighet: 6, 7 m/s. [Se også informasjon under fanen "Andre opplysninger"]

Snurpeline

Snurpeline av denne typen ble blant annet brukt i forbindelse med lunning, transport av tømmer, med taubaner (kabelkaraner). Snurpelinen kobles til heiselinen på løpekatten og tømmeret som skal transporteres stroppes fast til denne. Ståltauet har spleiset øye i begge ender, tendens til oppflising av ståltauet ved begge øyer. Langs vaieren (ståltauet) er det påhengt 6 komponenter: 1 løpehanske, 3 glidere med låsering, 1 glider med låsering og nøkkelhull, 1 glider med nøkkelhull. Snurpelinen er brukt som undervisningsmodell ved skogskolen på Sønsterud i Åsnes kommune (Solør videregående de skole, avd. Sønsterud). Snurpelinen er ikke komplett. (Snurpelinen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport, lunning, av tømmer med vinsj.)

Plateklemme

Plateklemme for 12-14 millimeters vaier. Plateklemmen består av en stang rundstål som er bøyd og formet slik at det dannes et avrundet håndtak i ene enden og to parallelle stenger. Stengene har diameter på cirka 2,5 centimeter og en lengde på cirka 48 centimeter. Åpningen mellom stengene varierer fra cirka 4 til 10 centimeter. Mellom disse runde stålstengene er det i ene enden sveiset fast en rektangulær stålplate (32 cm x 10 cm) med 14 gjennombrutte hull. Oppå den fastsveisete plata er det plassert en rektangulær stålplate (32 cm x 9 cm), men denne kan løsnes. Hver plate har utfrest et halvsirkelformet langsgående spor på midten. Når de to platene legges mot hverandre, dannes det et spor som ståltauet legges i. De rektangulære stålplatene kan strammes med 14 gjennomgående bolter med mutter. To av boltene mangler. Plateklemmen brukes for ekempel til feste av bærekabelen (vaier) i et taubaneanlegg og regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.

Vinsjutstyr

Det er ikke funnet betegnelse på denne komponenten. Den har derfor, før ytterligere undersøkelser er foretatt, fått betegnelsen: vinsjutstyr. Det antas at gjenstanden kan være del av en løpekatt til kabelkran (taubane). eller muligens også et strammefeste for vaier. En annen mulighet er stopplate, stoppvogn, med sjakkel for trekkvaier. Gjenstanden kan være produsert av Per Igland AS (Igland AS), men det er meget usikkert. (Gjenstanden regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Løpekatt

Løpekatt for slepebane som består av to kraftige blokker med oppheng i et mellomstykke konstruert av flattjern. Hver blokk består av en roterende skive, to sideplater (en på hver side av skiven) og en gjennomgående festebolt i midten. Blokkens skive har et spor der ståltauet, som lasten henges i, legges. Øverst på blokkene er det gjennombrutt hull i sideplatene. Blokkene er festet til mellomstykket med bolter som er tredd gjennnom hullene i sideplatene. På toppen av opphenget er det festet en sjakkel. Løpekatten er preget av bruk og er preget av en del ytre påkjenninger. En slik løpekatt kunne f. eks. brukes med traktormontert stammelunningsvisnj som var tilleggsutstyrt for stammelunning med slepebane. (Løpekattens bruk sammen traktormontert vinsj, se vedlagt fil under fanen "Referanser til filer") Løpekatten er brukt som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng. I løpekatten festes lasset for transport. Løpekatten henger på kabelkranas bærekabel. Løpekatten fører tømmeret langs bærekabelen enten oppover eller nedover dalsiden.

Snarestropp

Snarestropp (ståltau) av denne typen ble blant annet brukt til stammelunning med entromlet vinsj, tynning. Stroppen ble festet til trekklina på vinsjen og stroppet, strammet til, rundt endene på stokkene. Ståltauet har påmontert endehylser (taluritter). Det antas at de to andre påmonterte komponentene er en løpehanske og en låsering. (Snarestroppen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport, lunning, av tømmer med vinsj.)

Blokk

Blokk, stor, som i hovedsak består av en roternede skive, to sideplater (en på hver side av skiven) og en gjennomgående festebolt i midten. Blokkens skive har et spor der ståltauet, som lasten henges i, legges. Øverst på blokken er det gjennombrutt hull i sideplatene. Blokken er brukt som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.

Kileklemme

Kileklemme er et redskap som brukes for å stramme, holde fast, ståltau. Denne klemmen kan brukes på ståltau med diameter fra 15 til 21 millimeter. Sigurd Eide skriver at en kileklemme "[...]brukes bl. a. under stramming av barduner og bæretau (for mindre anlegg), og feste når tau skal trekkes i terrenget. Kileklemma festes til tauet ved å slå en kile fast [...]. Inntil kilen ligger en løs låseskinne med rifler. Ståltauet presses fast mellom låseskinnen og et avrundet spor i selve klemma." (Se Eide, Sigurd, "Ståltau i skogbruket", s. 52, her forklares bruken av klemma.)

Blokk

Blokk, vanlig, som i hovedsak består av en roternede skive, to sideplater (en på hver side av skiven) og en gjennomgående festebolt i midten. Blokkens skive har et spor der ståltauet, som lasten henges i, legges. Øverst på blokken er det gjennombrutt hull i sideplatene. Gjennom disse hullene er det tredd en bolt av rundt stål med hull i ene enden der det er festet en låsepinne (selepinne). I stedet for ordinært hode har bolten påsveiset et "håndtak" av 10 millimeter tykt rundtjern. I håndtaket og selepinnen er det festet en kjetting som er cirka 31 centimenter lang. Blokken er brukt som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i ulendt terreng.

Løpekatt

Løpekatt for slepebane som består av to kraftige blokker med oppheng i et mellomstykke utstyrt med svivler (roterende "bolter"). I mellomstykket, som er konstruert av et tilsmidd flattjern, er det to roterende svivler. Hver blokk består av en roterende skive, to sideplater (en på hver side av skiven) og en gjennomgående festebolt i midten. Blokkens skive har et spor der ståltauet, som lasten henges i, legges. Øverst på blokkene er det gjennombrutt hull i sideplatene. Boltene som opphenget (mellomstykket) er festet til er tredd gjennom hullene i sideplatene. (Den ene bolten er ut til å være utskiftet med en ny. ) Den ene blokken har roternede oppheng i en svivel i mellomstykket. Løpekatten er brukt som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng. I løpekatten festes lasset for transport. Løpekatten henger på kabelkranas bærekabel. Løpekatten fører tømmeret langs bærekabelen enten oppover eller nedover dalsiden.

Bardunlås

Bardunlås, bardunstrammer, er et apparat som brukes til å feste og stramme barduner (vaiere, fibertau) som støtter og stabiliserer utstyret som brukes under transport av tømmer med kabelkraner (taubaner, vinsjer). Bardunene kan f.eks. brukes for å sikre selve vinsjen eller bukkene som de ulike ståltauene er festet til. Bardunlåsen er konstruert i et stykke stål, der ståltauet som skal strammes legges rundt en beveglig plate. Denne plata beveges langs et spor med en 35 centimeter lang spak. I ene enden av apparatet er det en kile som låser bardunen etter at ønsket stramming er oppnådd. I andre enden av stålplata er det ustmidd en ring med to skråstilte pigger. Rundt disse piggene kan det f. eks surres et fibertau som trekkes rundt en stubbe. (Se foto i Eide, Sigurd, "Ståltau i skogbruket", s. 53.) Bardunlåsen, bardunstrammeren, er brukt som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.

Svivel

Sivel som brukes til fallblokk på taubaner og kablekraner. Det henges opp kjetting i svivelen, stokkene som transporteres henger i kjettingen. (Falblokken returnerer ut i terrenget av seg selv med tyngdekraften.) Svivelen består av to hovedkomponenter: en enhet som består av fire "gripeklør" med en aksling og en jernbøyle med hylse som er tredd ned på denne akslingen. Konstruksjonen medvirker til at "gripklørne" roterer rundt akslingen. Sigurd Eide skriver blant annet slik om svivler: "En svivel kan plasseres i enden av returtauet på kabelkraner og slepebaner, der tauet er festet til løpekatten. Svivelen bevirker at tauet under strekkbelastning får anledning til å rotere fritt, slik at kjeng unngås når det slakkes igjen." (Eide, 1990) (Svivelen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)