19 results in Anno – Museene i Hedmark:

Skogsarbeiderbolig. Laftet, upanelt våningshus i halvannen

Skogsarbeiderbolig. Laftet, upanelt våningshus i halvannen etasje. Bygningen kviler på en solid grunnmur, som etter et vindu på gavlveggen å dømme omgir en kjeller. Boligen har et forholdsvis bratt, sementsteinstekket saltak med skorsteinspipe midt på mønet. I bakgrunnen skimtes skogen. Lyset og snøen tyder på at fotografiet er tatt seint på vinteren. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Skogsarbeiderbolig.»

Inngangsparti til laftet skogskoie. Døra står åpen, slik at

Inngangsparti til laftet skogskoie. Døra står åpen, slik at vi ser inn i det mørke oppholdsrommet. Her skimter vi ei sinkbøtte ved dørkarmen. Sentralt i rommet aner vi konturene av en «feleovn». Ei seksrutet vindusgrind rett over døråpningen gav noe, men ikke mye lys. Utenfor døråpningen er en sopelime reist mot lafteveggen, som er isolert med husmose i mefarene. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Inngangsdør til tømmerkoie. Foto 1939. Var dengang i bruk.»

Koieinteriør fra jordkoie. Veggene består av vertikale, tet

Koieinteriør fra jordkoie. Veggene består av vertikale, tettstilte treskier (muligens halvkløvninger. Cirka en halv meter over jordgolvet er det lagd sitte og liggebrisker langs veggene. På briskene ligger det sengetøy, antakelig av strie- og ullstoffer. På den ene brisken står det også ei trekasse, antakelig ei proviantkasse. På golvet under briskene står det beksømsko. I hjørnet over briskene er det oppspikret ei lita hylle som er lagd av ei trekasse. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Interiør fra jordkoie.»

Skogsarbeider i skjorte og vadmelsbukse med seler utenfor ga

Skogsarbeider i skjorte og vadmelsbukse med seler utenfor gavlenden og inngangspartiet til ei tømmerkoie i djup vintersnø. Ved sida av mannen er det reist to par ski mot taket. Her henger tunge istapper ned fra det snøtunge taket. Lengre bak stikker et jernrør som tjente som pipe, opp over takflata. Over døråpningen midt på gavlveggen er det en del rim, frossen kondens fra rommet innenfor. Bak koia skimtes snøtung granskog. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Tømmerkoie i Oppland.»

Plantegning for skogskoie beregnet seks mann. Etter tegning

Plantegning for skogskoie beregnet seks mann. Etter tegninga å dømme tenkes koia oppført i laftetømmer i en størrelse på cirka 40 kvadratmeter. Fra inngangsdøra kommer en inn i en gang med dører til ei matbu (til venstre), et tørkerom (til høyre) og et stort spise- og soverom (rett fram). Maten tilberedes i et separat kjøkken. Koia har også et lite soverom beregnet på ei kokke. Planløsningen er altså utformet med sikte på at koia skulle kunne ha felleshusholdning med kokke. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Plantegning av skogstue for 6 mann med kjøkken og plass til kokke.»

Nærbilde av noe som etter 2. verdenskrig ble bygd som ei «mo

Nærbilde av noe som etter 2. verdenskrig ble bygd som ei «moderne skogstue» for felleshusholdning. Huset er tegnet av arkitektene Dagfinn Morseth (1898-1958) og Mads Wiel Gedde (1900-1967). Huset er laftet i halvannen etsaje. Grunnplanet later til å være delt av laftete skillevegger både på langs og på tvers. Bygningen har saltak med ei skorsteinspipe. Da fotografiet ble tatt sto mange av vinduene åpne for lufting. Dette er et barmarksopptak, antakelig gjort i vårsesongen. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Moderne skogstue for 12 + kokke. Tegnet av arkitektene Morseth og Wiel Gedde. Soverom for 8 mann innredet på kvisten (2. etasje). Denne er fra Akershus.»

Interiør fra tømmerkoie. Dette er åpenbart ei bred, lav koi

Interiør fra tømmerkoie. Dette er åpenbart ei bred, lav koie, hvor skogsarbeiderne sover med hodene mot langveggene og med beina mot ildstedet ved rommets midtakse. Hva slags ildsted det kan være snakk om - åre eller komfyr - framgår ikke av fotografiet. Tre fullt påkledde menn ligger på ryggen med armene krysset over magen og ansiktene vendt mot fotografen. Lengre inne sitter to menn i oppreist stilling. På en pinne ved vinduet på gavlveggen i bakgrunnen henger en del gods, muligens seletøy. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Interiør fra nr. 5 [SJF-F. 001552]. Arbeiderne ligger på brisk med bena mot ovnen.»

Nærbilde av noe som like etter 2. verdenskrig var ei «modern

Nærbilde av noe som like etter 2. verdenskrig var ei «moderne skogstue». Det dreier seg om et enetsajes hus, utført i bordkledd bindingsverk med saltak. Konstruksjonene kviler på en støpt mur. Over inngangsdøra på langveggen er taket trukket noe fram, slik at skogsarbeiderne skal slippe å tråkke i djupsnø på veg inn i koia. Dette fotografiet er tatt i en barmarksperiode. Åtte karer står foran koia. Bak dem skimtes en sykkel. Bak huset rager en del grantopper mot den lyse himmelen. Opptaket er gjort sommerstid. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Samme modell som nr. 8 [SJF-F. 001555] Akershus.»

Skogshusvær som i åra etter 2. verdenskrig ble betraktet som

Skogshusvær som i åra etter 2. verdenskrig ble betraktet som ei «moderne skogstue». Husværet ligger på en bakkekam. Det er oppført på en solid grunnmur og har yttervegger i bindingsverk med vertikal under- og overliggerpanel. Bygningen har en etasje og to skorsteinspiper sentralt på saltaket. Boligdelen (til høyre) har tofags vinduer med to ruter i hver grind. Inngangen er plassert på forsida (mot bakkeskråning). Til venstre for inngangen er huset forlengelet med en fløy som antakelig rommet uthusfunksjoner. I bakgrunnen rager en del grantrær mot den lyse himmelen. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Moderne skogstue for 12 mann + kokke, tegnet av arkitekt Kjell Lier, Telemark.»

Plantegning til koie med plass for ni skogsarbeidere på ei g

Plantegning til koie med plass for ni skogsarbeidere på ei grunnflate på 63 kvadratmeter. Fra ytterdøra kommer en først inn i en gang. Derfra er det dør til et spiskammer (til venstre), til et vaske- og tørkerom med forbindelse videre til badstu/tørkerom for seletøy (til høyre). Lengre inne i gangen er det dører til kjøkken (rett fram) og et kombinert spise-, oppholds- og soverom (til høyre). Fra kjøkkenet er det også dør til et soverom for kokke. Tegninga skal være produsert i Boligdirektoratet, antakelig med sikte på å stimulere til at skogsarbeiderne skulle få romsligere, lunere og mer hygieniske boliger mens de lå skogene på tømmerhogst vinterstid. Tegninga la, som antydet, opp til en driftsform med skogskokke og felleshusholdning. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Planløsning av skogstue for 9 mann tegnet av boligdirektoratet.»

Planløsning for det som like etter 2. verdenskrig ble bygd s

Planløsning for det som like etter 2. verdenskrig ble bygd som ei moderne koie for felleshusholdning. Planen skal være tegnet av arkitekt Kjell Lier fra Telemark, men den er tekstet på svensk. Sjølve koia har et rektangulært grunnplan. Inngangen skjer gjennom en «førstuga» hvor det er dører videre til et forrådsrom (til venstre), dusj og badstu og det store kombinerte spiserommet og kjøkkenet. Langs den indre langveggen er det tre soverom, et for kokka, et for fire kjørere (i køyesenger) og et for åtte hoggere (i køyesenger). Ved hjørnet av bygningen (til venstre for inngangen) er det tilbygd et rektangulært rom med enkle bordvegger. Tegninga antyder at dette rommet er bygd som ved- og redskapsbu. Detter er plantegninga til skogshusværene som er vist på SJF-F. 001555 og SJF-F. 001556. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Planløsning av nr. 8 [SJF-F. 001555] og 9 [SJF-F. 001556]. Tegning av arkitekt Kjell Lier.»

Interiør fra kjøkkenet i arkitektene Dagfinn Morseth (1898-1

Interiør fra kjøkkenet i arkitektene Dagfinn Morseth (1898-1958) og Mads Wiel Geddes (1900-1967) «moderne skogstue» fra åra like etter 2. verdenskrig [jfr. SJF-F. 001558 og SJF-F. 001559] Vi ser en kjøkkenbenk med under og overskap, reist inntil en laftet vegg. Ved vinduene på veggflata til høyre er det plassert to bord der platene bæres av kryssbukker. Sittemøblene er trebenker. Alt inventar er av umalt trevirke. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Interiør i spisekjøkken i nr. 11.» ["Nr. 11" er SJF-F. 001558] Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde var kullkamerater fra arkitektstudiet ved NTH, der de begge ble uteksaminert i 1923. De hadde felles kontor i Oslo. Morseth og Wiel Gedde tegnet blant annet typehus som ble reist i "svenskebyer" i byer og tettsteder som ble delvis ødelagt ved bombing i samband med den tyske invasjonen i Norge våren 1940. Etter krigen tegnet de blant annet drabantbybebyggelse i Oslo-området, samt flere kirker og sjukehus.

Arkitektene Dagfinn Morseth (1898-1958) og Mads Wiel Geddes

Arkitektene Dagfinn Morseth (1898-1958) og Mads Wiel Geddes (1900-1967) plantegning til det de anså for å være ei «moderne skogstue» like etter 2. verdenskrig (jfr. SJF-F. 001558). Tegninga er tekstet med svenske bygningstermer. Løsningen er flerdelt. Hoveddelen er noenlunde kvadratisk. Her kommer en inn gjennom en liten gang ("förstuga"), hvor det går dører til forrådsrom (til høyre), tørkerom (til venstre) og et stort kjøkken og spiserom (rett fram). Bakenfor dette rommet igjen er det soverom for kokke og fire kjørere. Til denne bygningsdelen antydes det tilbygd ei lettere ved- og redskapsbu. Like inntil den beskrevne hoveddelen er det reist et noe mindre bygningsvolum med sengeplasser for åtte tømmerhoggere. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Plantegning av nr. 11.» ["Nr. 11" er SJF-F. 001558] Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde var kullkamerater fra arkitektstudiet ved NTH, der de begge ble uteksaminert i 1923. De hadde felles kontor i Oslo. Morseth og Wiel Gedde tegnet blant annet typehus som ble reist i "svenskebyer" i byer og tettsteder som ble delvis ødelagt ved bombing i samband med den tyske invasjonen i Norge våren 1940. Etter krigen tegnet de blant annet drabantbybebyggelse i Oslo-området, samt flere kirker og sjukehus.

Skogslandskap med utsikt over snødekt myr mot en åskam med g

Skogslandskap med utsikt over snødekt myr mot en åskam med granskog. På den andre sida av myra, nedenfor skogen, ses et halvannenetasjes laftehus, hvor det ryker fra pipa. Dette var ei forholdsvis ny «skogstue» som skulle huse ei større gruppe skogsarbeidere med felleshusholdning. Stedet gikk under navnet Ellingsbekkbrakka og lå i Meråker i Nord-Trøndelag. Dette var ei av åtte slike husvære som Meraker Brug fikk bygd like etter 2. verdenskrig. De nye innkvarteringsstedene i brukets skoger skulle kunne huse 8-12 mann. De hadde et stort spise- og oppholdsrom, kjøkkenavdeling, tørkerom/badstu, sovrom for kokke og sengeloft for skogsarbeiderne. Fotografiet er fra en diasserie Landbrukets film- og billedkontor produserte, antakelig omkring 1950. Dette var nummer 57 i LFBs rekke av slike diasserier. Med serien fulgte det et stensilert hefte med tittelen «Felleshusholdning for skogsarbeidere». De nummererte bildetekstene kan leses som ei lita bildefortelling, hvor en del av enkelttekstene også refererer til foregående bildetekst. I Norsk Skogmuseums samling er fotografiene registrert i samme rekkefølge som de hadde i diasserien (sammenhengende nummerserie). Følgende tekst refererer til akkurat dette fotografiet: «Men enhver skepsis bør forsvinne bare ved synet av de koselige, nye, store skogstuene.»

"Fylkesmannsboligen for Møre fylke på Molde. Fylkesmann O.

"Fylkesmannsboligen for Møre fylke på Molde. Fylkesmann O. Vik."

Elvenes sagbruk. A. Elvenes gård. B. Sagbruksbestyrerbolige

Elvenes sagbruk. A. Elvenes gård. B. Sagbruksbestyrerboligen. C. Arbeiderbarakke.»

Fra yrkesskolen for skogsarbeidere på Sønsterud i Åsnes, Hed

Fra yrkesskolen for skogsarbeidere på Sønsterud i Åsnes, Hedmark. Fotografiet viser tre brakkene som ble brukt til innkvartering av elevene. Ved enden av den ene brakka står det også en mindre bygningskonstruksjon, muligens ei mobil kvilebrakke. Mellom og bak bygningene vokser det høye, ranke furutrær, Fotografiet er tatt på delvis snødekt mark. De første forsøkene med yrkesutdanning i Norge var en dags kurs som ble avviklet i Holstadsæter skog i Grue i 1939. Etter dette produserte Det norske Skogselskap, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, Norges Skogeierforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening instruksjonsboka «Håndbok for huggere». Målet var å få etablert en skole på et fast undervisningssted og med en fast, dyktig lærerstab. Yrkesskolen på Sønsterud kom i gang i det som under krigen hadde vært Arbeidstjenestens landbruksskole i oktober 1946. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Nå lærer arbeiderne å stelle redskapene ved yrkesskolen for skogsarbeidere. Her er en del av brakkene ved skolen.»

"Kongsberg skogskoles funksjonærbolig i Sandorseter skog. S

"Kongsberg skogskoles funksjonærbolig i Sandorseter skog. Skogforvalter Münster og skogassistent Cappelen."

Det første elevkullet ved yrkesskolen for skogsarbeidere på

Det første elevkullet ved yrkesskolen for skogsarbeidere på Sønsterud i Åsnes, Hedmark. De første forsøkene med yrkesutdanning i Norge var en dags kurs som ble avviklet i Holstadsæter skog i Grue i 1939. Etter dette produserte Det norske Skogselskap, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, Norges Skogeierforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening instruksjonsboka «Håndbok for huggere». Målet var å få etablert en skole på et fast undervisningssted og med en fast, dyktig lærerstab. Yrkesskolen på Sønsterud kom i gang i det som under krigen hadde vært Arbeidstjenestens landbruksskole oktober 1946. I første omgang ble det arrangert månedslange kurs med 20 deltakere. Bildet viser 21 menn ved inngangsdøra til ei av brakkene som sto igjen etter Arbeidstjenestens virksomhet. Disse brakkene ble dels brukt som undervisningslokaler, dels til innkvartering av elevene. Dette fotografiet er fra en lysbildeserie Landbrukets film- og bildekontor produserte, antakelig i åra like etter 2. verdenskrig. Med bildene fulgte det et lite stensilert teksthefte. Her har dette fotografiet fått følgende tekst: «Det første kull ved Yrkesskolen for skogsarbeidere i oktober 1946.»