Anno – Museene i Hedmark
EN
EN
Bokmål
Nynorsk
Svenska
English
Log in
Your page
Your image order
0
Search
Advanced search
Content types
Museums
Collections
Map
Virtual experiences
Articles
Names
Folders
Exhibitions
Timeline
Today
7 days
30 days
Explore virtual experiences
Schools and Kindergartens
Menu
0
Close
Search
Advanced search
Show filters
3 types
photograph
3310
thing
65
building
8
Go back
arbeidsliv
Reset
+612
tømmerfløting
1155
drakt
954
vassdrag
702
skogbruk
503
skogkultur
453
båt
403
planteskole
341
industri
286
teknologi
280
lense
265
fløterhake
227
hest
227
elv
223
treforedling
218
tømmerkjøring
213
skogsarbeid
203
fløting
197
papirproduksjon
179
maskiner
167
fløtere
153
planteproduksjon
145
tømmerfløtere
126
frøproduksjon
124
museum
121
vinter
119
klær
117
tømmervase
114
tømmertransport
106
innsjø
104
lenselegging
103
sagbruk
100
klengstue
99
landskap
99
tømmer
99
robåt
98
sluttrensk
96
fløterbåt
92
koie
91
trelastproduksjon
88
fiske
85
ledelense
84
ferskvannsfiske
83
foss
82
smed
82
smie
78
merkeøks
77
skogplanting
77
fangst og fiske
75
verksted
70
båtbyggeri
68
båtbygging
68
takflis
67
garn
66
varpebåt
66
innlandsfiske
64
landrensk
64
lunning
64
arbeidshest
62
interessekonflikter
62
organisasjon
62
flisproduksjon
61
flisabåt
60
garnfiske
60
antikvarisk vedlikehold
59
kurs
59
lafting
59
slede
57
taktekking
57
handverk
54
hogst
54
trebåter
53
damanlegg
52
rustning
52
sluse
52
forskning
51
anleggsvirksomhet
50
fagforening
50
lenseanlegg
49
fane
48
forening
48
sikfiske
48
tekstil
48
tømmerbom
48
skogsarbeidere
47
skogsdrift
47
sik (coregonus lavaretus)
44
sjøfløting
43
gran (picea abies)
42
transport
42
øks
42
dam
41
motorsag
40
skogfrøproduksjon
40
fjording
39
emnesved
38
is
38
arbeidsstudier
37
innsjøfløting
37
poding
37
Show top 100
Go back
8 places
norge
3070
russland
13
sverige
8
island
5
danmark
4
canada
3
finland
1
usa
1
Go back
3 periods
21th century
301
20th century
2599
19th century
2
Go back
3,383 results
in
Anno – Museene i Hedmark:
More options
Advanced search
Save search
Saved
Collection
HFM
A
B
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
R
S
T
U
V
Á
Å
Ø
Any collection
Anno – Museene i Hedmark
Aluminiummuseet
Alvøen Hovedbygning
Anders Svor-museet
Anno Domkirkeodden
Anno Eidskog museum
Anno Glomdalsmuseet
Anno Kirsten Flagstad Museum
Anno Kongsvinger Museum
Anno Kvinnemuseet
Anno Musea i Nord-Østerdalen
Anno Norsk skogmuseum
Anno Norsk utvandrermuseum
Anno Odalstunet
Anno Trysil Engerdal museum
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Foto
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Gjenstand
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Arquebus krigshistorisk museum
Atlungstad brenneri
Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
Aust-Agder museum og arkiv IKS
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
Bagn Bygdesamling
Bautahaugen samlinger
Bergans museum
Bergen Brannhistoriske Stiftelse
Bergen Skolemuseum
Bergens Sjøfartsmuseum
Berger museum
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
Bjørn West Museet
Bogstad Gård
Borgarsyssel Museum
Breidablikk
Brudavolltunet
Buskerud fylkesfotoarkiv
Buskerudmuseet
Bymuseet i Bergen
Bø Museum
Dalane Folkemuseum
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Deanu ja Várjjat Museasiida / Tana og Varanger Museumssiida
Deanu Musea / Tana Museum
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Det Internasjonale Barnekunstmuseet
DEXTRA Photo
Drammen kommune
Drammens Museum
Drangedal Bygdetun
Egge Museum
Eidsvoll 1814
Evju Bygdetun
Falstadsenteret
Festo postmuseum
Finnmark Fylkesbibliotek
Folkenborg Museum
Forsvarets museer
Fortidsminneforeningen
Fotballmuseet
Fredrikstad kommunes kunstsamling – Nettgalleri
Fredrikstad Museum
Gamle Bergen Museum
Gol bygdearkiv
Grenselandmuseet
Grieg Kunstsamling
Gudbrandsdalsmusea
Hadeland Bergverksmuseum
Hadeland Folkemuseum
Halden historiske Samlinger
Hallingdal Museum
Hallingdal museum fotosamling
Hardanger og Voss Museum
Haugalandmuseet
Haugar Kunstmuseum
Haugesund Billedgalleri
Haugum Mølle i Overhalla
Helgeland Museum
Hemsedal Bygdearkiv
Herdla Museum
Historielagene i Hordaland
Historielagene i Vestfold
Historiske Foto- Marnardal og Audnedal
Hol Bygdearkiv
Holmeegenes-samlingen (MUST)
Hordamuseet
Hovedorganisasjonen KA
Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
IBSEN Museum & Teater
Industrimuseum - det digitale nettverksmuseet
Ishavsmuseet Aarvak
Jernverket Eidsfoss
Jugendstilsenteret og KUBE
Justismuseet
Jærmuseet
Jødisk Museum i Oslo
Jødisk museum, Trondheim
Kistefos-Museet
Kode
Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum
Kongsberg Historielag
KORO
Kraftmuseet
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Antikken og Egypt
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Etnografi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Myntkabinettet
Kulturhistoriske samlinger (MUST)
Kunstmuseet NordTrøndelag
Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Kystmuseet i Sør-Trøndelag
Kystmuseet i Øygarden
Kystmuseet Norveg
Lands Museum
Larvik Museum
Lepramuseet St. Jørgens hospital
Levanger Fotomuseum
Lierne Museer
Lillehammer Kunstmuseum
Lillesand by- og sjøfartsmuseum
Lindesnes Bygdemuseum
Lindesnes Fyrmuseum
Luohtearkiiva
Lågdalsmuseet
Maihaugen
Midt-Troms Museum
Mjøsmuseet
Moss by- og industrimuseum
Mossebibliotekene
Munchs hus
Musea i Møre og Romsdal
Musea i Sogn og Fjordane
Museene Arven
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
Museene i Akershus
Museene i Sør-Trøndelag
Museet kystens arv
Museet Midt
Museum Nord
Museum Stavanger
Museum Vest
Museumssenteret i Hordaland
Møbelmuseet
Namdalsmuseet
Namsskogan Bygdesamlinger
Naturhistoriske samlinger (MUST)
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Nils Aas Kunstverksted
Nord-Jarlsbergmuseene
Nord-Troms Museum
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Nordfjord Folkemuseum
Nordlandsmuseet
Nordmørsmusea
Nordnorsk Kunstmuseum
Nordsjøfartmuseet
Norges arktiske universitetsmuseum
Norges arktiske universitetsmuseum, Arkeologiske samlinger
Norges arktiske universitetsmuseum, Mynt og Medalje
Norges Fiskerimuseum
Norges musikkhøgskole
Norges Olympiske Museum
Norges Postmuseum
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk barnemuseum
Norsk Bergverksmuseum
Norsk Farmasihistorisk Museum
Norsk Folkemuseum
Norsk grafisk museum
Norsk hermetikkmuseum
Norsk Industriarbeidermuseum
Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Norsk Jernbanemuseum
Norsk Kartmuseum
Norsk Luftfartsmuseum
Norsk Maritimt Museum
Norsk Oljemuseum
Norsk Reiselivsmuseum
Norsk Sagbruksmuseum
Norsk Teknisk Museum
Norsk Tollmuseum
Norsk vegmuseum
Nynorsk kultursentrum
Næs Jernverksmuseum
Oppdalsmuseet
Orkla Industrimuseum
Oslo byarkiv
Oslo Museum
Oslo Skolemuseum
Perspektivet Museum
Porsgrunn Kommune Historie
Porsgrunn Kommunes Kunstsamling
Porsgrunn Kommunes samlinger
Preus museum
Randsfjordmuseet as
RiddoDuottarMuseat
Rindal Skimuseum
Ringerikes museum
Ringve Musikkmuseum
Rockheim
Romsdalsmuseet
Ryfylkemuseet
Rørosmuseet
Samlingsavdelingen
Sarpsborg kommunes fotosamling
Saviomusea / Saviomuseet
Setesdalsmuseet
SFKM - Sogn og Fjordane Kunstmuseum
Sigdal Museum
Sivert Aarflot-museet
Skien kommunes kunstsamling
Skimuseet i Holmenkollen
Slottsfjellsmuseet
Soga
Sporveismuseet
Stavanger byarkiv
Stavanger kunstmuseum
Stavanger maritime museum
Stavanger skolemuseum
Stiftelsen Bymuseet i Bergen
Stiftelsen Lenken - Gestapohuset og Espeland fangeleir
Stiftelsen Lillehammer museum
Stiftelsen Lásságámmi
Stiftelsen Saemien Sijte
Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS
Stjørdal museum Værnes
Stortingets kunstsamling
Sunnfjord Museum
Sunnhordland Museum
Sunnmøre Museum
Svalbard museum
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Sykkylven naturmuseum
Søgne Bygdemuseum
Sør-Troms Museum
Telemark Museum
Telenor Kulturarv
Trondheim kunstmuseum
Universitetet i Oslo, Kunstsamling (UIOK)
Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen
Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen
Universitetsmuseet i Bergen, Mynt- og Medaljebasen
Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Valdres Folkemuseum
Valdresmusea
Varanger museum IKS
Vardø Museum
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
Vest-Agder-museet
Vest-Telemark Museum
Vestfoldarkivet
Vestfoldmuseene IKS
Vitenparken Campus Ås
VITI
Várdobáiki samisk senter
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum
Våle historielag
Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter
Ådnatun
Østfold fylkes billedarkiv
Østfoldmuseene
Any content
Any content
Has media
Has picture
Has video
Has audio
No media
Any license
Any license
Free reuse
Public domain (PDM)
No rights reserved (CC0)
Attribution alone (BY)
Attribution + ShareAlike (BY-SA)
Limited reuse
Attribution + NonCommercial (BY-NC)
Attribution + NonCommercial + ShareAlike (BY-NC-SA)
Attribution + NoDerivatives (BY-ND)
Attribution + NonCommercial + NoDerivatives (BY-NC-ND)
No reuse
All rights reserved (Copyright)
Sort
Relevance
Order by relevance
Order by title
Order by place
Order by production date
Order by producer
Order by identifier
Order by date published
Order by date updated
a-z
Ascending order
Descending order
Grid
Grid
Table
Images
Timeline
Map
Save search
Saved
«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping m. spill 10 HK»
Johannesen, Johs.
«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping med spill 10 HK»
Johannesen, Johs.
«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping m. spill 10 HK»
Johannesen, Johs.
!Vi ruster for en lengre krig - anlegg av oljetanker høsten 39 ved Fetsund"
Johannesen, Johs.
Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Nærbilde fra utendørs plantesortering i pottebrett ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes (Hedmark) våren 1988. Vi ser hendene til en planteskolemedarbeider som, ved hjelp av ei plantestikke, bøyer ei planterekke på pottebrettet til side for å kunne se mulige skavanker på enkeltplanter inne på brettet. Skogplanteskolene var underlagt sorteringsregler som innebar at planter med skader som ville følge trærne videre gjennom livsløpet skulle tas ut. Kortvoksthet, splittete topper, gankvist eller gulnet barmasse var lyter planteskolemedarbeiderne var på vakt mot. Da fotografiet ble tatt ble ei plante løftet ut av brettet med ei pølseklype som pinsett. Damene i planteskolen brukte hansker under sorteringa for å beskytte hender og fingrer mot nålestikk.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Sålinja for pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Denne produksjonsenheten ble montert i 1984, om lag fire år før dette fotografiet ble tatt. Leverandøren var firmaet BCC i Falkenberg i Sverige. På ei trerampe til høyre i rommet står Kai Arne Bjørneseth med plastsekker som inneholder torv og perlitt, som skulle blandes til vekstsubstrat. Når det gjaldt torv foretrakk fagmiljøet på Sønsterud produkter fra en produsent i den svenske kommunen Närke, som stakk torva og lufttørket den på friland og malte den. Perlitt var grus av en lys vulkansk bergart som ble malt inn i torva for å gjøre vekstsubstratet porøst og luftig. Den nevnte blandinga ble ført inn over et plastbrett med 95 forsenkninger i en maskin, som her styres av Ann Kristin Morønning (i kvit T-skjorte). Neste ledd på sålinja var såmaskinen, som la frø i de nevnte pottehullene. Denne prosessen overvåkes her av Solbjørg Bru. I den siste maskinen på sålinja ble det strødd et lag av perlitt på pottebrettene, et sjikt som skulle forebygge for rask uttørking i spireskiktet i den påfølgende dyrkingsprosessen. Da dette fotografiet ble tatt sto Liv Bonsak ved perlittstrøeren og tok ut de ferdige brettene, som så skulle til veksthus for spiring. Etter at dette fotografiet ble tatt investerte Sønsterud planteskole i nok en såmaskin til denne linja. Hensikten var at man da kunne sikre seg mot konsekvensen av frø med dårlig spireprosent ved å legge to frø i hver forsenkning i pottebrettene. Ved hjelp av to såmaskiner kunne dette gjøres uten at det forsinket prosessen nevneverdig. På denne sålinja gikk det i 1 300 brett med plass for 95 pluggplanter om dagen. Her tilrettela man med andre ord for produksjon av 123 500 planter i løpet av en dag. De dårligste av disse plantene, om lag en tredel, ble imidlertid sortert vekk mot slutten av produksjonsprosessen i planteskolen, før distribusjonen til kundene startet.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I bakgrunnen skimter vi fløtere som arbeidet med å løse opp det sammenvasete tømmeret langs ytterkanten mot åpent vann. I bakgrunnen en skogkledd ås med et par bygninger.
Johannesen, Johs.
Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I forgrunnen 10-11 fløtere arbeider langs kanten av den sammenfiltrete tømmerhaugen for å løsne stokkene, som skulle ledes mot tømmerkanalen, som førte virket mot Glommas videre løp. I bakgrunnen skimtes noen bygninger og en skogkledd ås.
Johannesen, Johs.
"Sortering v/Nes lense"
«Sortering v/Nes.»
Johannesen, Johs.
"Oppkjøring av søkketømmer Lertangen 1936"
Tømmervase ved Kykkelsrud. Fløtere i arbeid. Fotografiet ble tatt 26. oktober i 1937.
Glomma fellesfløtingsforening
Tømmervase ved Kykkelsrud. Fløtere i arbeid. Fotografiet ble tatt 10. august 1941.
«Tilv. inntaksskuffen Solbergfossen pusses og males 1931.»
Johannesen, Johs.
"Fra Kjelaasskjæret i august 1928."
Johannesen, Johs.
Brakkelensa eller Brakkesjunken, ofte bare kalt «Brakka», var den øverste av de fem lensene på vestsida av Glomma ved Fetsund i Akershus. Da dette fotografiet ble tatt sto seks-sju mann på flåtegangene og sorterte tømmer, mens «stikker'n» inne i den teltformede busen noterte dimensjoner og antall stokker. Bildet er fra 1904. Systemet her ble omlagt i 1938.
Glomma fellesfløtingsforening
Show in map
155 results
View timeline
2,902 results
0
collections
0
museums
0
names
0
exhibitions
0
virtual experiences
3,310
photographs
65
things
0
artdesign
0
fineart
0
architecture
8
buildings
0
stories
0
articles
0
investigations
0
school
0
folders
0
media
•••
Show all
«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping m. spill 10 HK»
Johannesen, Johs.
«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping med spill 10 HK»
Johannesen, Johs.
«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping m. spill 10 HK»
Johannesen, Johs.
!Vi ruster for en lengre krig - anlegg av oljetanker høsten 39 ved Fetsund"
Johannesen, Johs.
Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Nærbilde fra utendørs plantesortering i pottebrett ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes (Hedmark) våren 1988. Vi ser hendene til en planteskolemedarbeider som, ved hjelp av ei plantestikke, bøyer ei planterekke på pottebrettet til side for å kunne se mulige skavanker på enkeltplanter inne på brettet. Skogplanteskolene var underlagt sorteringsregler som innebar at planter med skader som ville følge trærne videre gjennom livsløpet skulle tas ut. Kortvoksthet, splittete topper, gankvist eller gulnet barmasse var lyter planteskolemedarbeiderne var på vakt mot. Da fotografiet ble tatt ble ei plante løftet ut av brettet med ei pølseklype som pinsett. Damene i planteskolen brukte hansker under sorteringa for å beskytte hender og fingrer mot nålestikk.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Sålinja for pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Denne produksjonsenheten ble montert i 1984, om lag fire år før dette fotografiet ble tatt. Leverandøren var firmaet BCC i Falkenberg i Sverige. På ei trerampe til høyre i rommet står Kai Arne Bjørneseth med plastsekker som inneholder torv og perlitt, som skulle blandes til vekstsubstrat. Når det gjaldt torv foretrakk fagmiljøet på Sønsterud produkter fra en produsent i den svenske kommunen Närke, som stakk torva og lufttørket den på friland og malte den. Perlitt var grus av en lys vulkansk bergart som ble malt inn i torva for å gjøre vekstsubstratet porøst og luftig. Den nevnte blandinga ble ført inn over et plastbrett med 95 forsenkninger i en maskin, som her styres av Ann Kristin Morønning (i kvit T-skjorte). Neste ledd på sålinja var såmaskinen, som la frø i de nevnte pottehullene. Denne prosessen overvåkes her av Solbjørg Bru. I den siste maskinen på sålinja ble det strødd et lag av perlitt på pottebrettene, et sjikt som skulle forebygge for rask uttørking i spireskiktet i den påfølgende dyrkingsprosessen. Da dette fotografiet ble tatt sto Liv Bonsak ved perlittstrøeren og tok ut de ferdige brettene, som så skulle til veksthus for spiring. Etter at dette fotografiet ble tatt investerte Sønsterud planteskole i nok en såmaskin til denne linja. Hensikten var at man da kunne sikre seg mot konsekvensen av frø med dårlig spireprosent ved å legge to frø i hver forsenkning i pottebrettene. Ved hjelp av to såmaskiner kunne dette gjøres uten at det forsinket prosessen nevneverdig. På denne sålinja gikk det i 1 300 brett med plass for 95 pluggplanter om dagen. Her tilrettela man med andre ord for produksjon av 123 500 planter i løpet av en dag. De dårligste av disse plantene, om lag en tredel, ble imidlertid sortert vekk mot slutten av produksjonsprosessen i planteskolen, før distribusjonen til kundene startet.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I bakgrunnen skimter vi fløtere som arbeidet med å løse opp det sammenvasete tømmeret langs ytterkanten mot åpent vann. I bakgrunnen en skogkledd ås med et par bygninger.
Johannesen, Johs.
Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I forgrunnen 10-11 fløtere arbeider langs kanten av den sammenfiltrete tømmerhaugen for å løsne stokkene, som skulle ledes mot tømmerkanalen, som førte virket mot Glommas videre løp. I bakgrunnen skimtes noen bygninger og en skogkledd ås.
Johannesen, Johs.
"Sortering v/Nes lense"
«Sortering v/Nes.»
Johannesen, Johs.
"Oppkjøring av søkketømmer Lertangen 1936"
Tømmervase ved Kykkelsrud. Fløtere i arbeid. Fotografiet ble tatt 26. oktober i 1937.
Glomma fellesfløtingsforening
Tømmervase ved Kykkelsrud. Fløtere i arbeid. Fotografiet ble tatt 10. august 1941.
«Tilv. inntaksskuffen Solbergfossen pusses og males 1931.»
Johannesen, Johs.
"Fra Kjelaasskjæret i august 1928."
Johannesen, Johs.
Brakkelensa eller Brakkesjunken, ofte bare kalt «Brakka», var den øverste av de fem lensene på vestsida av Glomma ved Fetsund i Akershus. Da dette fotografiet ble tatt sto seks-sju mann på flåtegangene og sorterte tømmer, mens «stikker'n» inne i den teltformede busen noterte dimensjoner og antall stokker. Bildet er fra 1904. Systemet her ble omlagt i 1938.
Glomma fellesfløtingsforening
23,049 results
in
DigitaltMuseum:
Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Nærbilde fra utendørs plantesortering i pottebrett ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes (Hedmark) våren 1988. Vi ser hendene til en planteskolemedarbeider som, ved hjelp av ei plantestikke, bøyer ei planterekke på pottebrettet til side for å kunne se mulige skavanker på enkeltplanter inne på brettet. Skogplanteskolene var underlagt sorteringsregler som innebar at planter med skader som ville følge trærne videre gjennom livsløpet skulle tas ut. Kortvoksthet, splittete topper, gankvist eller gulnet barmasse var lyter planteskolemedarbeiderne var på vakt mot. Da fotografiet ble tatt ble ei plante løftet ut av brettet med ei pølseklype som pinsett. Damene i planteskolen brukte hansker under sorteringa for å beskytte hender og fingrer mot nålestikk.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.
Ljøstad, Ole-Thorstein
View more
Share to
social--facebook
Created with Sketch.
or tell a friend by email
0
objects
Keep collecting in Untitled or
save and exit