20,715 results in Anno – Museene i Hedmark:

Treskeverk

Bue

Gjenstanden består av en laminert langbue i tre og et futteral (buesokk). Langbuen er laget av ask, valnøtt og bøk. Snora, buestrengen, er laget av dacron (polyester). En medfølgende kvittering til langbuen har denne teksten om buen: "34 # @ 28" 74" NTN". Det betyr at buen har en trekkvekt på 34 pund når den trekkes til 28 tommer. (Buen veier 34 pund når den trekkes til 28 tommer. ) Buen har en lengde på 74 tommer fra nokk til nokk (NTN), som vil si fra hakk til hakk for buestrengens innfesting. Det er to svarte merker som indikerer midtpuntet på buen, 90 centimeter inn fra hver nokk. Det er påsurret to bånd av lintråd på buen, med på bredde henholdsvis 0,9 og 1,9 centimeter. Lintråden er påført lim. Denne surring er mest sannsynlig gjort for å reparere en liten fiberskade i treverket. Midt på snora, buestrengen, er det et cirka 15 centimeter langt parti med påsurret tråd og en liten knute for å gi brukeren godt grep. Futteralet: Hylsteret, fiutteralet, buesokken, er ikke laget av Kviljo Buemakeri. Hylsteret har et psydd fabrikkmerke med teksten NEET (antatt produsent) og en gjennomgående pil over de fire bokstavene. Futteralet (buesokken) er laget av et for registrator ukjent tekstil. Buesokken (buck trail) har et mønster som kalles "western style". Buesokken har et stort rom, svart kanting med svarte sømmer. I enden har den to snorer. Futteralet er for kort til å dekke hele buen. [Et sett med piler, SJF.15047, i en tøypose er relatert til denne langbuen, se fanen "Relaterte objekter"]

Sykkel. Sykkelen er laget av Albert Larsen, Elverum. Larsen bygde sykler fra bunnen av og lagde rammer selv ved å slaglodde stålrør. Hjulene ble bygget av kona som satte eiker i ferdige felger og nav. Larsen virket i Elverum fra 1918 til 1943. Sykkelen "Lettvint" antas å være fra ca. 1940. Torpedonavet i bakhjulet er i alle fall datert 1939.

Winchester Model 1897, ei pumpehagle med rørmagasin, produsert av Winchester Repeating Arms Company i New Haven i Connecticut i USA (1866-2006). Dette våpenet er også kjent som Model 97, M97, eller Trench Gun. Model 1897 var en videreutvikling av Winchester Model 1893. Formgiveren bak disse våpnene var børsemakeren John Moses Browning (1855-1926). Model 97 regnes for å ha vært det første vellykte forsøket på å produsere ei pumpehagle. Magasinet sitter på undersida av løpets bakre del. Det er omgitt av et sylindrisk treskjefte. Når dette handtaket trekkes tilbake, trekkes også sluttstykkebolten bakover, slik at den tomme patronen kastes ut. Når det nevnte handtaket skyves framover igjen mates en ny patron inn i kammeret. Magasinene i Model 97 hadde vanligvis rom for 6 haglpatroner. Våpenet har full trangboring, det vil si at løpet, som bakfra har en diameter på 18,4 millimeter, men er cirka 1 millimeter trangere i den fremre enden. Dette ble gjort for å begrense spredningem haglene fikk på sin veg mot målet. Winchester Model 97 ble produsert i over én million eksemplarer i perioden 1897 til 1957. Ei innstemplet liste over patenter som ligger bak dette våpenet tyder på at den avbildete modellen er produsert etter 1906. Model 97 regnes som den første vellykte pumpehaglemodellen som kom på markedet. Den ble brukt av amerikanske soldater og politiavdelinger, samt av jegere. Her til lands har slike geværer vært omtalt som «Western-våpen». Den avbildete hagla er velbrukt, antakelig av en norsk jeger. Kolben, som ser ut til å være lagd av nøttetre, har tre innskårne bokstaver - «LBR» - som kan ha vært initialene til tidligere eier. Denne Winchester-hagla har vært innlånt til museet, men ble fotografert før den ble returnert til eieren.

Spor av tid [Skulptur]

Mange teglsten danner ei rekke som er 7,5 m lang og 70 cm.bred. Har fotavtrykk fra besøkende på museet, deriblandt fotavtrykk av daværende museumsdirektør Steinar Bjerkestarnd. Innkjøpt til museet i 2007. Kunstner Turid Haye.

Fat

Gjenstanden består av et fat i tinn som er relatert til den utstoppede laksen SJF.12931. Den preparerte laksen veide 14,6 kg. Fisken er tatt på flue ved Horgøien i Gaula, Sør-Trøndelag i 2000. Teksten på tinnfatet er avskrevet i eget felt i Primus. Det er opphengskrok på baksiden av fatet

Tverrsnitt av mjøsbåt. Bildene viser en tverrsnittsmodell av en typisk mjøsbåt fra 60 tallet.

Vassaga i Mellomsbekken, taktekking

Spaserstokk

Godstog

Utstilling om Ottar E. Akre

Fele

Hakestøtta er lagd av et stykke tettvokst tre med mange små knuter.

Husantunet september 2021

Hamar Formannskap perioden 1999 - 2003. Bak fra venstre: Yngvar Aarebrot, Terje Selnes, Plansjef Odd Lindstad, Sekretær Sindre Molstad, Gry Veronica Engli. Midterst fra venstre: Christel Meyer, Hans Arnseth, Odd Aspeli, Randi Johnsen, Annebjørg Soleim. Foran fra venstre: Karen Østvang, Rådmann Svein M. Skaaraas, Ordfører Einar Busterud, Varaordfører (2001-2003) Solveig Seem og Jan Wibe.

Treskeverk, transport

Treskeverk, gave til Nordøsterdalsmuseet fra Egil Stubsjøen. Globus maskinfabrikk, Brumunddal.

Arrangement, reisendesamling, Museumssentret Tynset

Kvikne kirke

Kanne

Kanne, bensinkanne, kombikanne i plast (etenplast) for oppbevaring av bensin og kjedeolje til motorsager. Kanna bærer tydelig preg av å ha vært utsatt for brann. Den er brukt i undervisningen ved skogskolen på Sønsterud for å vise faren med bruk av ild i nærheten av drivstoff. Det er bensinbeholderen som har fått de største skadene. Kannas to plaststøpte beholdere, en for bensin og en for kjedeolje, er festet til hverandre "rygg mot rygg" med en gjennomgående skrue med mutter. Begge beholdere fraktes sammen med bensinkannas bærehank. Bensinkanna rommer 6 liter, mens beholderen for kjedeolje kan ta 2,5 liter. Begge beholdere mangler lokk. Det er betydelige innslag av sot og merker etter brann på bensinkanna. Mellom de to beholderne kunne en plassere filer og annet vedlikeholdsverktøy til motorsagene.

skjerf

Langt skjerf med frynser i begge ender. Dragemønset med teksten "Storhamar Dragons".