DigitaltMuseum

Stutting

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede, tømmerrustning, som består av tre deler: framslede (stutting), bakslede (dubbe) og et drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler stuttingen (framsleden). Modellen er laget i ca. 1/2 størrelse, og materiale er ubehandlet bjørk. Stuttingen er utstyrt med tømmerlenker, og den har en fast banke som er festet med treplugger. På den venstre dynen er det et jernbeslag som øksefeste. Stuttingens meier har ikke jernskoning. Oppå banken er det påspikret en lapp med denne teksten: "Norges Landbrugshøiskole Skogbrugsafdelingen Stutting med Dub"

Dubbe

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede, tømmerrustning, som består av tre deler: framslede (stutting), bakslede (dubbe) og et drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler dubba/dubben (baksleden). Modellen er laget i ca. 1/2 størrelse, og materiale er ubehandlet bjørk. Dubbens meier er festet til banken på en måte som gjør dem lett svingbare. Meiene har ikke jernskoning. Dubba/dubben (baksleden) er utstyrt med kjettinger til fastjording/fastspenning av tømmerlasset til banken. Det er også festet kjettinger, lenker, med pjakser (bleier) til kroker (løkker) i meiespissene. Disse lenkene ble festet til tømmerlasset. (Dubba var ikke festet til stuttingen, men hang fast til tømmerlasset i disse pjaksene.)

Stutting

Gjenstaden, sleden, modellen, er del av et komplekst objekt bestående av to deler: slede (stutting) og drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler stuttingen. Modellen er utført i cirka halv størrelse, og materialet er ubehandlet bjørk. Stuttingen har fast bank som er festet med treplugger. Banken har tømmerlenker med jernbleier. På innsiden av venstre dyne sitter en økseholder av jern. På modellen er draget konstruert for håndkraft, men originalen har helt sikkert vært trukket av hest. Det sitter en vidjestump i hullet på den ene skåka.

Modell

Modell av såkalt roflåte. Modellen er om lag 98 centimeter lang og snaut 30 centimeter bred. Materialet i roflåten er ubehandlet gran. Den består av fem stokker som er festet sammen ved hjelp av to tverrgående halvkløvninger ved hjelp av treplugger. Flåten er spisset av foran og tverr i akterenden. Litt framfor midten er det tappet ned to keiper en på hver side. De er lagd av bjørk. Årene er om lag 54 centimeter lange. De er laget av furu. Flåten hull etter en rostol, men denne mangler. Litt bakenfor keipene er det spikret fast et tverrtre til å spenne føttene imot når en rodde. I spissen på flåten er det tredd en vidjestump gjennom to hull. Bakerst på flåten er det en treplugg, som sannsynligvis også hadde en funksjon ved fortøying. Slike roflåter har vært brukt under fløting. På flåten er det festet en støvete etikett med to tegnestifter. Den forteller at modellen er fra det som da het Norges Landbrukshøiskoles skogbruksavdeling, og at det er en «Roflaate».

Modell

Materialet i dammen er ubehandlet gran. Den har ett løp for tømmeret og ett for vannet. Tømmerløpet stenges ved hjelp av nåler, mens vannløpet stenges med to luker. Seks av nålene til tømmerløpet følger med. Stengelukene for vannløpet mangler. Tømmerdammen har tre kar som ble fylt med steiner.

Drag

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede, tømmerrustning, som består av tre deler: framslede (stutting), bakslede (dubbe) og et drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler draget (skjækene). Modellen er laget i ca. 1/2 størrelse, og materiale er ubehandlet bjørk. Den framre halvparten av høyre skåk er brukket av og mangler. På modellen er draget konstruert for håndkraft, men originalen har helt sikker vært trukket av hest. Draget, skjækene, består av to dragarmer/trekkstenger som er forbundet med et tverrtre, humul, i ene enden. Dette tverrtreet, humulen, er innfelt i dragarmene. På hver side av humulen gjenfinnes jernlenker som tres inn på kroker på stuttingens meiespisser. Jernlenkene er festet til smidde jernkramper.

Tømmerrustning

Dette er en modell i ca 1/5 størrelse av en geitdoning som ble produsert av Jømna Bruk, Elverum. Materialet i modellen er ubehandlet bjørk. Bukken har svingbank, mens geita har to faste banker. Geita er utstyrt med vegmeier, og det er bundet fast en bjørnebinding til den ene meiespissen. Geita er festet til bukken med en lenke.

Bukk

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede, tømmerrustning, bukk og geit som består av tre deler: framslede (bukk), bakslede (geit) og drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler bukken (framsleden). Materialet i modellen er ubehandlet bjørk. Den er utført i ca. 1/6 størrelse. Modellen er en etterligning av den geitdoningen som Anders Bast fra Trysil produserte. Både bukk og geit har vegmeier. Bukken har svingbank og er utstyrt med bjørnebinding. Bukkens meier har jernskoning.

Geit

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede, tømmerrustning, bukk og geit, som består av tre deler: framslede (bukk), bakslede (geit) og drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler geita (baksleden). Materialet i modellen er ubehandlet bjørk. Den er utført i ca. 1/6 størrelse. Modellen er en etterligning av den geitdoningen som Anders Bast fra Trysil produserte. Både bukk og geit har vegmeier. Geita har to faste banker, og den bakerste har bjørnebinding. Geita festes til bukken med en jernlenke (trosse) som hektes fast i en krok. Denne kroken gjennfinnes på den faste baken som svingbanken ligger an på. Geitas meier har jernskoning.

Drag

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede, tømmerrustning, bukk og geit, som består av tre deler: framslede (bukk), bakslede (geit) og drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler draget (skjækene). Materialet i modellen er ubehandlet bjørk. Den er utført i ca. 1/6 størrelse. Modellen er en etterligning av den geitdoningen som Anders Bast fra Trysil produserte. Draget består av to dragarmer (trekkstenger) som i ene enden er forbundet med et tverrtre (humul). Humulen er felt inn i dragarmene. Draget er forsterket/avstivet med skråstilte jern som er festet til dragarm og humul. På undersiden av trekkstengene er det jernbeslag med en et "utstikkende" jern som trolig fungerer som en bremseanordning når lasset legger seg på draget, Draget er festet til bukken (framsleden) med en lenke.

Drag

Gjenstaden, sleden, modellen, er del av et komplekst objekt bestående av to deler: slede (stutting) og drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler draget (skjækene). Modellen er utført i cirka halv størrelse, og materialet er ubehandlet bjørk. Stuttingen har fast bank som er festet med treplugger. Banken har tømmerlenker med jernbleier. På innsiden av venstre dyne sitter en økseholder av jern. På modellen er draget konstruert for håndkraft, men originalen har helt sikkert vært trukket av hest. Det sitter en vidjestump i hullet på den ene skåka. Draget består ellers av to trekkstenger (dragarmer) som er forbundet med et tverrtre (humul) i ene enden. Humulen er felt inn i skjækene. Humuluen er utstyrt med jernringer for innfesting av draget i stuttingen.

Stutting

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede/tømmerrustning, som består av tre deler: framslede (stutting), bakslede (dubbe) og et drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler stuttingen (framsleden). Dette er en modell i ca 1/2 størrelse av en tømmerrustning. Materialet er ubehandlet bjørk. Skjekene er festet til kroker på stuttingens meiespisser. Stutting og dubbe har tømmerlenker med pjakser. Stuttingen har en fast bank som er festet med jernbolter. En lignende stutting i full størrelse er SJF 1403.

Dubbe

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede/tømmerrustning, som består av tre deler: framslede (stutting), bakslede (dubbe) og et drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler dubba/dubben (baksleden). Dette er en modell i ca 1/2 størrelse av en tømmerrustning. Materialet er ubehandlet bjørk. Skjekene er festet til kroker på stuttingens meiespisser. Stutting og dubbe har tømmerlenker med pjakser. Dubbens meier er festet i løs forbindelse med banken slik at de er lett bevegelige. Meiene har jernskoning som i front er smidd til et smalt rundjern og bøyd over meiespissen til en løkke (krok). Til disse løkkene er det festet kjettinger, lenker, med pjakser (bleier), som ble slått fast i tømmerlasset. Bak er meieskoningen "brettet" opp og inn på meieas overside.

Drag

Gjenstanden er del av et komplekst objekt, modell av slede, tømmerrustning, som består av tre deler: framslede (stutting), bakslede (dubbe) og et drag (skjæker). Dette skjemaet omhandler draget (skjækene). Dette er en modell i ca 1/2 størrelse av en tømmerrustning. Materialet er ubehandlet bjørk. Skjekene er festet til kroker på stuttingens meiespisser. Stutting og dubbe har tømmerlenker med pjakser. Stuttingen har en fast bank som er festet med jernbolter. Dubbens meier er festet i løs forbindelse med banken slik at de er lett bevegelige. En lignende stutting i full størrelse er SJF 1403. Draget, skjækene, består av to dragarmer/trekkstenger som er forbundet med et tverrtre, humul, i ene enden. Dette tverrtreet, humulen, er innfelt i dragarmene. Draget er forsterket, avstivet, med skråstilte jern, som er skrudd fast i humul og dragstang. På hver side av humulen gjenfinnes det jernlenker som tres inn på kroker på stuttingens meiespisser.

Modell

Modellen av en finsk fløterbåt. Modellen lagd av tynne, sammenlimte furuspiler som er innsatt med lysebrun beis og klarlakk. Den er 23,2 centimeter lang og 6,8 centimeter bred. Medfølgende årer og skåtestang er av gran, som ikke er beiset. Årebladene er lakkerte, antakelig fordi de skulle framstå som våte. Modellen har en bred og flat kjøl. Forrest i båten er det festet en hyssing, antakeligt for å antyde at det var her tauet som ble brukt ved fortøyning var fastknyttet. Båten har ei tofte for en roer som satt litt framfor båtens midtpunkt og ei tofte i akterenden. Det følger med et årepar og ei skåtestang. Denne båttypen hadde bred og flat kjøl for at den skulle kunne krysse ledelenser uten altfor stort besvær. Skåtestanga er 20, 4 cm lang.

Slede

Modell av slede, tømmerrustning, bukk og geit som består av tre deler: framslede (bukk), bakslede (geit) og drag (skjæker). Materialet i modellen er ubehandlet bjørk. Den er utført i ca. 1/6 størrelse. Modellen er en etterligning av den geitdoningen som Anders Bast fra Trysil produserte. Både bukk og geit har vegmeier. Bukken har svingbank og er utstyrt med bjørnebinding. Geita har to faste banker, og den bakerste har bjørnebinding.

Modell

Modell av todelt tømmerslede av den typen som ble lagd med sikte på virkestransport på snøføre med reinsdyr som trekkraft. Modellen er utført i ca 1/7 størrelse og materialet er ubehandlet bjørk. Bukken er 28,7 centimeter lang og 14,2 centimeter bred. Denne redskapsdelens meiespisser er langt høyere og krummere enn dem swom ble brukt på hestesleder, og de er avstivet bakover, her med ståltråd. Meriene framstår som relativt brede, noe som antakelig skulle gi sleden god flyteevne på snøen. Geitas meietupper er atskillig lavere enn bukkens. Denne baksleden - som i modellutførelsen er 25,3 centimeter lang og 13,6 centimeter bred - skulle jo gå i farene etter bukken. På rustningens banker er det et hull med treplugger og snor for fastgjøring av tømmeret. Fra bankene til de fremre delene av meiene går det skråstag som avstivninger. Det følger to cirka 28,7 centimeter lange stenger med modellen, Disse skal antakelig illustrere skjækene. Tømmerrustninger avdenne typen ble brukt i Finmark og i Nord-Sverige. Skogbruksmuseet har en tømmerrustning for rein i full størrelse, registrert under nummeret SJF.00294.

Vasshjul

Modellen ble laget som leketøy og malt i en blågrønn farge. Den skal være en tro kopi av et (ca. 2 m i diameter) vasshjul som gården Refsahl hadde i Refsahlbekken. Vasshjulet, som hadde 12 skovler, ble brukt til tresking, vedkapping og høvling av takflis. Nærmere opplysninger hos Anders Svenskerud som bor på Refsahl idag. Modellen ble brukt av Arne Amundsens sønn. Den er laget av hans far som også het Arne A.

Tømmerslep

Modell som viser tømmersleping over Øyeren i Glommavassdraget, i grensetraktene mellom Akershus og Østfold. Landskapet og virksomheten der er modellert i to trekasser, der ytterkanten er forblendet med tynne bord av et mørkebrunt, eksotisk treslag, antakelig teak. Innenfor denne forblendinga er det trekasser av lysere treverk, antakelig norsk furu, som bærer treplatene landskapet er modellert på. Kassene er avstivet med tverrbord på undersida. Den ene er 161,1 centimeter lang og 31,6 centimeter bred, den andre 65,9 centimeter lang og 31,5 centimeter bred. Den lengste kassa viser tømmersleping med dampbåt over en innsjø. Tømmeret er buntet («soppet» sa lensearbeiderne på Fetsund, «moset» sa lensearbeiderne lengre nede i vassdraget) og samlet i et slep som besto av tre enheter som i fugleperspektiv framsto som rekktangulære. I hver av disse rektangulære enhetene er det 15 rader med 10 bunter («sopper» eller «moser») i hver. Det er med andre ord 450 bunter til sammen i de tre enhetene. Slepet trekkes av en hjuldamper, som har ei todelt slepeline som er festet i de fremre hjørnene av den fremste av de tre slepdelene. Det må ha vært vaierforbindelser videre bakover også, men disse er ikke tydeliggjørte på modellen. På landsida stikker det noen bergnabber med trær som er lagd av viklet ståltråd ut i vannet. Den korteste kassa skal illustrere hva som skjedde når slepene nådde Nedre Glommas utløp fra den søndre enden av innsjøen. Her, ved Sleppetangen, ble slepene ankret opp, og bindslene som hadde holdt buntene («soppene» eller «mosene») ihop ble løsnet og samlet for retur til lenseanlegget ved Fetsund. Så lenge vindretningen ikke var ugunstig ville strømdraget fra elva trekke stokkene i retning av Mørkfoss og det rennende vannet som skulle føre tømmeret videre i retning den skogbaserte industrien i Sarpsborg- og Fredrikstad-regionen. Ogsåp på denne modellen antydes ei berglendt strandlinje, mens den lille holmen Gåsa framstår som en gråkvit liten forhøyning på vannspeilet. Sideveggen på den største delen av denne modellen er pålimt ei metallplate der produsentens navn er inngravert. Vi vet dessverre ikke når denne modellen ble lagt, men det er nærliggende å gjette at det kan ha skjedd tidlig i mellomkrigstida. Sleping med dampbåt ble innført på Øyeren i 1849. Modellen er overført fra Fløtningsmuseet på Eidet.

Mosemaskin

Modellen er montert i et sinkkar. Selve maskinen består av to parallelle tømmerbruer som ligger i strømretningen. De flyter på stålpongtonger og holdes sammen av en tverrbru av jern i hver ende. Tømmeret blir ført inn på tvers mellom jernbruene til den bakerste tverrbrua. Her stanses tømmeret av tre loddrettstående jernbjelker. Når tilstrekkelig med tømmer er kommet inn, settes den bevegelige brua i fart og presser stokkene sammen. Tverrbrua har fire hjul og går på skinner. Den drives av en elekrisk motor i maskinhuset. Ca. 6-7 m fra den nedre tverrbrua blir den bevegelige brua stanset, og ståltrosser blir slått rundt den sammenpressede tømmerhaugen ( 20 - 30 tylfter ). Når mosen er ferdig heves stoppbjelkene og mosen slippes ut under tverrbrua. På modellen er tømmerbruene sortmalt, tverrbruene er gråmalt og pongtongene og maskinhus er rødmalt. En slik mosemaskin var plassert i enden av sorteringslensa på Glennetangen. Modellen har stått på fløtningsmuseet på Eidet. Det er utført i ca. 1/20 størrelse. Museet har en mindre modell av den samme maskinen på SJF. 3023. Maskina er konstruert av reparatør Arnt Svartdal i 1901.