41 results in DigitaltMuseum:

Soppemaskin

Furuholmen, Gunnar

Modell av soppemaskin (mosemaskin). Furuholmens modell. Soppemaskina er konstruert i ca. 1895 av ingeniør Gunnar Furuholmen. Den flyter på to stålpongtonger. Maskina har to par bjelker som kan heves og senkes med en motor. Bjelkeparene står vinkelrett på hverandre, og på det ene paret er hver bjelke delt i tre, slik at bjelkeparene kan beveges uavhengig av hverandre. Tømmeret ble ført inn lagvis og presset ned i vannet av bjelkene. Lagene ble lagt vinkelrett på hverandre. Maskinas bjelkekonstruksjon innebar den fordel at soppen hele tida kunne holdes under vann. Modellen har stått på Fløtningsmuseet på Eidet, Østfold. Til modellen følger det to bunter med stokker (bundet sammen med ståltråd). Stokkene er cirka 110 cm lange, diameter cirka 2 cm.

Nåledam

Heia, Ola Knutsen

Modellen er utført i 1/16 størrelse. Den er laftet og har steinkar. Materialet er bartre. Modellen er laget av O. K. Heia, Drangedal.

Slede

Heia, Ola Knutsen

Gjenstanden, sleden, modellen av slede med tømmerlass, består av fire deler: framslede (stubbslede), bakslede (dubbe), et tømmerlass (6 stokker) og ei øks. Modellen er utført i 1/4 størrelse. Materialet i stubbsleden og dubben er bjørk. I stubbsleden sitter en modell av en øks. Lasset er festet med kjettinger. Det inneholder 6 stokker. I full størrelse ville stokkenes størrelse ha vært: 2 stokker 36` 10", en stokk 36` 9", en stokk 34` 8" og en stokk 28` 7". Til sammen utgjør dette 2 load etter den engelske målemetoden som ble brukt i Skiensvassdraget. Tømmeret ble kjørt i hele lengder.

Sorteringslense

Modell av Glennetangen sorteringslenser. (står på låven) Plantegningen er tegnet på papir som er limt på kartong. Rundt plansjen er det en 1, 2 cm bred brun shirtingkant. Lindhol lense var den eldste hovedlensen i Glomma. Den var i bruk til 1852 og lå like ved Eidsberg, Østfold, ca. 2, 5 km nedenfor Vammafoss. P. g. a. fossens nærhet ble strømhastigheten ofte så stor at sorteringsarbeidet ble vanskeliggjordt. Modellen er montert påto bord (lengde 3, 70 og 4, 90 m) på bukkeunderstell. Bordene er dekket av blå bomullsduker. Glennetangen lenser var hovedsorteringslense i Glomma fra 1938 til 1963. Tømmerbeholdningen ble oppfanget av en dyplense og fløt så inn i selve sorteringsanlegget som hadde et høyt utviklet "lommesystem". På modellen representerer hver farge på stokkene et kjøpermerke. Når tømmeret var ferdig sortert, ble det moset med 5 mosemaskiner av Svartedals modell. På modellen medfølger det 7 flåter satt sammen av tømmermoser. Sorteringskapasiteten ved Glennetangen lenser var 150 000 stokker pr. dag. Arbeidsstokken var på 360 mann. Modellen er overført fra Fløtningsmuseet på Eidet. Modellen har gått tapt ved et uhell i 2002.

Slagdam

Opsahl, Haakon O.

Modell av salgdam, fløterdam bygd i målestokk 1 : 10, Det er Haakon O. Opdahl, Skage i Namdal som har bygget den på bestilling til Skogbruksmuseet. Dammen som modellen er bygget etter heter Pehaugfossdammen. Mrk. Påspikret plate med tekst: MODELL av fløterdam ("salgdam") Trevilta elv i Vesterå Statsskog i Namdalen. M. I : 10 - Arbeidet mai 1966 av Haakon O. Opdahl, Skage i Namdal.

Modell av fartøy

Modell

Adolfsen, Einar

Modell av såkalt «kontflåte», altså en flåte som ble brukt til å transportere tømmerfløternes konter og ryggsekker nedover vassdraget etter hvert som de fikk stadig mer av fløtingstømmeret nedover i vassdraget. Flåten er cirka 103 centimeter lang. Den er lagd av stokker fra barket smågran. Ti slike stokker er lagt tett i tett og parallelt og sammenføyd ved hjelp av fire stokker som er fastspikret på tvers oppå de ti førstnevnte. I den ene enden er det dessuten tappet inn ei stang på tvers. De ti stokkene som danner flåtegolvet er alle lagt med rotendene i en retning og toppendene i en annen. Følgelig er flåtegolvet 56,3 centimeter bredt i den ene ytterenden og 47,2 i den andre. Oppå flåten er det bygd et slags gjerde, med vertikale stolper som er tappet parvis ned i flåtegolvet og forbundet (hvert par) ved hjelp av små vidjer, som også er støttepunkter for de rajene som er tredd mellom stolpeparene horisontalt. Gjerdet har en åpning i den ene enden. Det følger også to litt større vidjespenninger og tre kjepper som er bortimot 115 centimeter lange med flåtemodellen. Det er grunn til å anta at dette skal illustrere komponenter som konter og annet transportgods kunne forankres i slik at det ikke skulle falle av flåten om den gjorde et kast i en strømkverv i elveløpet. Modellsnekkeren – Einar Adolfsen fra Vermundsjøen – har skrevet navn, adresse og byggeår med svart sprittusj på den ene kantstokken i flåtegolvet. Opprinnelig registreringstekst: Slike kontflåter ble brukt til å frakte "parget" nedover elva ettersom fløtinga skred fram. Kontflåten hadde et mannskap på tre mann. Modellen er laget av giveren.