6 results in DigitaltMuseum:

Fløterhake

Fløterhake

Kjettinghaken er en uvanlig kraftig og kortskaftet fløterhake. Den smidde hoveddelen av haken er 27,4 centimeter lang. Den har to korte framovervendte og slakt oppoverbuete «stingarer» eller «stikkere», og en kraftig, nedovervendt og noe bakoverbuet «hoggar». I forlengelsen av disse spissene er det en en kraftig «tange», et anlegg som er festet til undersida av den fremre skaftenden. Festinga er gjort ved hjelp av to maskinskruer, som er ført gjennom hull i tangen og skaftet, og gjennom et 11,2 centimeter langt stangjern, som fungerer som skive under de kvadratiske mutterne på oversida av skaftet. Sammenføyinga er også stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter den indre delen av tangen og den ytre delen av hakeskaftet. Skaftet er lagd avtettvokst granved og er snaut 130 centimeter langt - altså uvanlig kort. Det har et rundt tverrsnitt som tiltar i diameter fra den bakre enden og framover. Ved skreftestedet i den fremre enden er skaftet noe planet for å skape ei anleggsflate for tangen. Denne redskapsdelen har en sprekkskade som ser ut til å være forårsaket av at noen har slått en spiker gjennom ytterkanten av skaftveden. Skaftet har svimerket «TØMMER D». Dette er en forkortelse for «Tømmerdireksjonen». Fra gammelt av ble fløtinga nord for Glommas utløp i innsjøen Øyeren organisert av Christiania Tømmerdirektion, videre sørover var det Fredrikstad Tømmerdireltion som hadde ansvaret. Disse to organisasjonene ble fusjonert under navnet Glomma fellesfløtingsforening i 1936. Kjettinghaken ble brukt under arbeidet med lenser og ringbommer. De to framoverrettete piggene ble brukt til å bende løs kjettingpjekser som var slått inn i lensestokkene. Den nedovervendte piggen, «hoggar'n», ble slått ned i yteveden på det flytende tømmeret når det skulle skyves eller trekkes i ønsket retning. Ved førstegangsregistrering på 1960-tallet har Hjørdis Furuheim ført følgende beskrivelse inn i museets aksesjonsprotokoll: Dep. Gl. mus. nr. 16 139. Kjettinghake fra Osen, Hedmark. Et grovt treskaft, 1, 25 m. langt, på dette er boltet fast en kraftig jernhake med en 10 cm lang klo, litt buet, og to korte pigger som danner en kløft i enden på haken. Den ligner litt på en fløterhake. Skaftet er merket "TØMMER D".

Share to