217 results in DigitaltMuseum:

Fra Glommas løp ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum

Fra Glommas løp ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Fotografiet ble tatt seinhøstes i 1933, etter at de stilleflytende delene av elveløpet var dekt av is med et tynt snølag, men med ei råk ved en liten terskel i elveløpet i forgrunnen. I bakgrunnen ser vi en bratt, steinete elveskråning og på elvesletta bakenfor skimter vi røstene på et par bygninger på et lite gardsbruk.

Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark, fotografe

Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark, fotografert fra den østre elvebredden. Dette fotografiet ble tatt i mars 1937, på et tidspunkt da mesteparten av elveløpet var islagt og snødekt, og da vannføringa i elva var meget beskjeden. Den beskjedne vannføringa var årsaken til at man, til tross for is, snø og et ubekvemt arbeidsklima, utførte reparasjoner på den 312 meter lange terskeldammen som hadde gått i en bue over elveløpet siden Skjefstadfossen kraftverk ble bygd i 1909-1910 på denne årstida. På bildet skimter vi den buete damkrona med et slags stillas og ei lita bu med pulttak. Også på isen i fallsona under dammen var det bygd et lite skur med pulttak. Mellom dette og dammen skimter vi et arbeidslag som hakket is, antakelig med sikte på å frilegge konstruksjoner som skulle repareres før vårflommen kom.

Området nedenfor terskeldammen som stuvet opp vann til kraft

Området nedenfor terskeldammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark, fotografert fra den østre elvebredden tidlig i mars 1937. Fotografiet er tatt fra elvebrinken på østsida av vassdraget, med kameraet vendt sørvestover, der den delen av elveløpet som gikk mot vestsida av Tjuvholmen var ei åpen, stilleflytende råk mens det øvrige elvefaret var is- og snødekt. Til høyre i bildet ser vi den vestre delen av kraftverksdammen med luker som kunne brukes fil å regulere vanntilførselen til rørene som førte vannet drøyt 400 meter langs vestre elvebredd ned til kraftstasjonen. Fotografiet ble tatt på ei årstid da vannføringa i Glomma var svært beskjeden, og da de foregikk reparsjonsarbeider på sjølve kraftverksdammen, jfr. SJF.1992-05763.

«Otta»

«Otta»

«Lillehammer 1909»

«Lillehammer 1909»

"Lille Telnes, nedenfra."

"Lille Telnes, nedenfra."

«Finértømmer paa Storsjøen 1928 Th.»

«Finértømmer paa Storsjøen 1928 Th.»

Fløtingstømmer, levert i flakvelter på isen på Storsjøen i R

Fløtingstømmer, levert i flakvelter på isen på Storsjøen i Rendalen vinteren 1928. Flakveltene besto av barket tømmer som var lagt parallelt i "floer" på tvers av underliggende strøstokker. Mange foretrakk denne tilleggingsmåten fordi den gjorde tømmeret lett tilgjengelig for måling og merking, og fordi den ofte gav høvelig tørk for tømmeret som lå i floene. Når underlaget var en isdekt innsjø, som her, kunne man imidlertid risikere at det oppsto kjøving, slik at stokkene etter hvert fraus ned i isen og ble vasstrukne og fuktige i forkant av fløtingssesongen. Dette vanskeliggjorde i så fall måling og merking, og kunne føre til at en del av tømmeret sank på sin veg nedover vassdraget når fløtinga tok til.

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et is- og snødekt vassdrag. Fotografiet er fra Torestronget i elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som var problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få elva til å bære stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. I et trangt elvegjel som Torestronget var det dessuten betydelig fare for at tømmeret kunne sette seg fast. Det betydde mer farlig arbeid. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sa

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sannsynligvis tatt i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, vinteren 1938. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal. Det forekom flere ganger at blant annet Tolga bru var truet av isgang, men det året dette fotografiet ble tatt later det ikke til å ha vært dramatikk knyttet til dette fenomenet. Bygginga av en terskeldam ved Klevskjærene var et avbøtende tiltak som ble gjort i første halvdel av 1920-åra, noe som innebar større vannføring vinterstid, men mindre vannføring enn før i fløtingssesongen om våren. I Glommen og Laagens brukseierforenings jubileumsbok for perioden 1918-1943 heter det blant annet (side 140): «Enn videre ble der etter forhandlinger og samråd med Vassdragsavesenet og fløtningen utført omfattende opprenskings- og forbyggingsarbeider på elvestrekningen Os-Tynset av hensyn til fløtningen her. Det var en rekke kostbare sprengninger og opprenskninger i fosser og stryk, skådammer ved Telneset, Lille-Telnes, Klevskjærene, Osmoen og Bakos samt lenser ved Øyan, Mosøya, som ble utført vinteren og sommeren 1924 for å avbøte ulemper under fløtningen om våren, når der ble tilbakeholdt vann i Aursunden.»

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sa

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sannsynligvis tatt i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, vinteren 1938. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal. Det forekom flere ganger at blant annet Tolga bru var truet av isgang, men det året dette fotografiet ble tatt later det ikke til å ha vært dramatikk knyttet til dette fenomenet. Bygginga av en terskeldam ved Klevskjærene var et avbøtende tiltak som ble gjort i første halvdel av 1920-åra, noe som innebar større vannføring vinterstid, men mindre vannføring enn før i fløtingssesongen om våren. I Glommen og Laagens brukseierforenings jubileumsbok for perioden 1918-1943 heter det blant annet (side 140): «Enn videre ble der etter forhandlinger og samråd med Vassdragsavesenet og fløtningen utført omfattende opprenskings- og forbyggingsarbeider på elvestrekningen Os-Tynset av hensyn til fløtningen her. Det var en rekke kostbare sprengninger og opprenskninger i fosser og stryk, skådammer ved Telneset, Lille-Telnes, Klevskjærene, Osmoen og Bakos samt lenser ved Øyan, Mosøya, som ble utført vinteren og sommeren 1924 for å avbøte ulemper under fløtningen om våren, når der ble tilbakeholdt vann i Aursunden.»

Isgang i Glåma ved Storkvernan i Tolga kommune vinteren 1938

Isgang i Glåma ved Storkvernan i Tolga kommune vinteren 1938. Den ujevne isfata vitner om at dette er et elveløp der det hadde vært isgang. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal.

Isgang i Glåma ved Storkvernan i Tolga kommune vinteren 1938

Isgang i Glåma ved Storkvernan i Tolga kommune vinteren 1938. Den ujevne isfata vitner om at dette er et elveløp der det hadde vært isgang. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal.

Isgang i Glåma ved Storkvernan i Tolga kommune vinteren 1938

Isgang i Glåma ved Storkvernan i Tolga kommune vinteren 1938. Den ujevne isfata vitner om at dette er et elveløp der det hadde vært isgang. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal.

«Hovda fra toget»

«Hovda fra toget»

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sa

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sannsynligvis tatt litt ovenfor Eidefossen i Glåma, altså i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, vinteren 1938. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal. Dette fotografiet er muligens tatt ved Eide-gardene, som ligger på østsida av vassdraget, i Tolga kommune. Det forekom flere ganger at blant annet Tolga bru var truet av isgang, men det året dette fotografiet ble tatt later det ikke til å ha vært dramatikk knyttet til dette fenomenet.

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sa

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sannsynligvis tatt i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, vinteren 1938. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal. Det forekom flere ganger at blant annet Tolga bru var truet av isgang, men det året dette fotografiet ble tatt later det ikke til å ha vært dramatikk knyttet til dette fenomenet. Bygginga av en terskeldam ved Klevskjærene var et avbøtende tiltak som ble gjort i første halvdel av 1920-åra, noe som innebar større vannføring vinterstid, men mindre vannføring enn før i fløtingssesongen om våren. I Glommen og Laagens brukseierforenings jubileumsbok for perioden 1918-1943 heter det blant annet (side 140): «Enn videre ble der etter forhandlinger og samråd med Vassdragsavesenet og fløtningen utført omfattende opprenskings- og forbyggingsarbeider på elvestrekningen Os-Tynset av hensyn til fløtningen her. Det var en rekke kostbare sprengninger og opprenskninger i fosser og stryk, skådammer ved Telneset, Lille-Telnes, Klevskjærene, Osmoen og Bakos samt lenser ved Øyan, Mosøya, som ble utført vinteren og sommeren 1924 for å avbøte ulemper under fløtningen om våren, når der ble tilbakeholdt vann i Aursunden.»

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sa

Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sannsynligvis tatt i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, vinteren 1938. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal. Det forekom flere ganger at blant annet Tolga bru var truet av isgang, men det året dette fotografiet ble tatt later det ikke til å ha vært dramatikk knyttet til dette fenomenet. Bygginga av en terskeldam ved Klevskjærene var et avbøtende tiltak som ble gjort i første halvdel av 1920-åra, noe som innebar større vannføring vinterstid, men mindre vannføring enn før i fløtingssesongen om våren. I Glommen og Laagens brukseierforenings jubileumsbok for perioden 1918-1943 heter det blant annet (side 140): «Enn videre ble der etter forhandlinger og samråd med Vassdragsavesenet og fløtningen utført omfattende opprenskings- og forbyggingsarbeider på elvestrekningen Os-Tynset av hensyn til fløtningen her. Det var en rekke kostbare sprengninger og opprenskninger i fosser og stryk, skådammer ved Telneset, Lille-Telnes, Klevskjærene, Osmoen og Bakos samt lenser ved Øyan, Mosøya, som ble utført vinteren og sommeren 1924 for å avbøte ulemper under fløtningen om våren, når der ble tilbakeholdt vann i Aursunden.» I bakgrunnen, på den andre sida av elva, ser vi et par gardstun med våningshus og driftsbygninger.

Fra Kråkfossen eller Krokfossen i elva Leira, som renner gje

Fra Kråkfossen eller Krokfossen i elva Leira, som renner gjennom Nannestad kommune på Romerike. Fotografiet er tatt i motstrøms retning en vinterdag i 1939, da til og med vannet i fossen stort sett var frosset til is. Vi ser ei renne som skrår over fossen, på murte fundamenter som gav forholdsvis god klaring til underliggende is og vann. Et av spennene var imidlertid knekt. I bakgrunnen til venstre ser vi noe som kan ha vært brua på en reguleringsdam, til høyre ser vi driftsbygningen og våningshuset på en gard.

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot ko

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i mars 1939, på et tidspunkt da det fortsatt lå snø på marka, men elveløpet var isfritt. Kverfalldammen var en armert betongdam med et avrundet overløp som vannet og - etter hvert - fløtingsviket skulle flyte over. Dette bildet ble imidlertid tatt lenge før fløtingssesongen startet. Dammen var bygd mot ei skrå bergflate som tvang vannstrømmen fra nedfallssona sørover før elveløpet igjen dreier mot vest. På elvebredden i bakgrunnen, sentralt i bildeflata, ser vi et par plogformete vedreis.