10 results in DigitaltMuseum:

Tilfrosset fossefall i elva Rokka, som har sine kilder i et

Tilfrosset fossefall i elva Rokka, som har sine kilder i et myrområde på kjølen mellom Ytre Rendal og Stor-Elvdal i Hedmark. Særlig i den nedre delen av vassdraget renner gjennom trange, bratte gjel, som når våren kom skapte problemer for tømmerfløtinga. Rokka var fløtbar over en distanse på cirka 16 kilometer. Dette fotografiet er antakelig fra denne delen av Rokka.

Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotogr

Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt vinterstid, fra en posisjon midt imot det nederste av de to avsatsene i den til sammen 25,5 meter høye fossen. Til tross for snø og is aner vi hvordan Christiania Tømmerdirektion hadde fått bygd «skådammer» - skjermer (i dette tilfellet i form av steinfylte tømmerkister) - som skulle forhindre at fløtingsvirket ble drevet på land i strømkavet i fossefallet og kulpen nedenfor under vårflommene. I de nedre fosseløpet var det dessuten lagt «flakning» eller «golving», en skjerm av tømmerstokker, som lå tett i tett med lengderetningen parallelt med strømretningen. Poenget med denne konstruksjonen var at den skulle forebygge at fløtingsvirket kilte seg fast i det ujevne berget i fosseløpet og dermed hopet seg opp på et sted der det ville være ekstra vanskelig og farlig å få løsnet det igjen. Dette er et vinterfotografi, tatt på et tidspunkt da det hadde hopet seg opp is på golvinga. Bare et felt øverst, midt i elveløpet var bart, og der aner vi at det sildret vann. Den øvre delen av Osfallet er ikke synlig på dette bildet. Fotografiet er antakelig tatt like før kraftutbygginga i denne delen av Søndre Osa ble realisert (1913-1914).

Overløpssonen på kraftverksdammen ved Osfallet i elva Søndre

Overløpssonen på kraftverksdammen ved Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt skrått nedenfra, fra en posisjon ved nordre elvebredd. Bildet viser hvordan vannet, antakelig i svært streng kulde og på tross av et bratt fall, hadde frosset til is. Hele damløpet var fylt av gråkvit, kjøvet is, omgitt av betongmurer, på damkrona utstyrt med stålrekkverk. Kraftverksdammen ovenfor Osfallet ble bygd i 1913-14 med Åmot kommune som oppdragsgiver. Samtidig ble det reist et kraftverk med to turbiner like nedenfor det til sammen drøyt 25 meter høye fallet i Søndre Osa. Målet var å skaffe elektrisk lys til den sentrale delen av Åmot-bygda og energi til bygdas nye treforedlingsbedrift («Rena Træsliperi», seinere kalt «Rena Karton A/S»). Kraftverket ble satt i drift i oktober 1914, men allerede i mai 1916 ble anlegget ødelagt ved et dambrudd.

Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppla

Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, fotografert fra vegbrua over fossen en vinterdag i 1909 eller 1909. Vi ser ned på et islagt og snødekt elveleie, som i perioder med stor vannføring i sommerhalvåret var både stridt og mektig, inntil fossen ble regulert i 1960-åra. Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »

Fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i O

Fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, vinteren 1909 eller 1910. Fotografiet er tatt fra det islagte og snødekte elveleiet, og dermed fra en posisjon som knapt var tilgjengelig i sommerhalvåret, da elva gikk stor og strid på dette stedet. Bildet viser et trangt elvegjel med steile og stredvis framstikkende bergnabber på begge sider. Over elva rager ei hvelvet natursteinsbru som forbandt Baksida og Solsida av dalføret i den nordre delen av Sør-Fron kommune. Brua ble ødelagt av norske aktører våren 1940, som et ledd i en strategi for å stanse tyske okkupasjonssoldaters framrykking oppover Gudbrandsdalen. Sprenginga fikk knapt noen militær effekt. I ettertid er brua erstattet av ei moderne, men langt mindre imponerende bru. Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »

Fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i O

Fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, vinteren 1909 eller 1910. Fotografiet er tatt fra en posisjon på det islagte og snedekte elveløpet, som sommerstid var temmelig utilgjengelig på grunn av mye vann og strid strøm. Bildet er antakelig tatt i sambande med ei befaring der fløtingsfunksjonærene vurderte om de kunne foreta seg noe som ville gjøre det enklere å fløte tømmer gjennom dette gjelet. Blant hindringene var en del framstikkende bergnabber, blant annet den «stabben» som ruver sentralt i dette fotografiet. Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »

Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppla

Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke. Fotografiet er antakelig tatt fra vegbrua og ned mot det is- og snødekte elvefaret, hvor vannet inntil det ble utført reguleringsarbeidfer her i 1960-åra gikk i store og stride strømmer i sommerhalvåret. Fotografiet viser at elveløpet gikk mellom stupbratte bergvegger. Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »

Den gamle, hvelvete steinbrua over Harpefossen i Sør-Fron ko

Den gamle, hvelvete steinbrua over Harpefossen i Sør-Fron kommune i Oppland. Fotografiet er tatt fra isen på Gudbrandsdalslågen, der vi ser et par karer fra Christiania Tømmerdirektion som var på befaring. Det er nærliggende å tro at de skulle se en lokalitet i Lågen der fløtinga var problematisk, og hvor det kunne være ønskelig med sprenging for å utvide en trang og strid fløtingspassasje. Vi skimter også en mann som betraktet forholdene fra en posisjon ved jernrekkverket oppå bruspennet. Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark.

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Fotografiet ble tatt vinteren 1960, fra en forholdsvis høy plattform ved kraftverksdammens østre landfeste. På dette tidspunktet var vannføringa minimal, og fossen var dekket av is og snø. Bare en del steinblokker stakk opp. På motstrøms side av Tjuvholmen, som delte elveløpet og fossen i to, skimter vi en skjerm, ei steinfylt tømmerkiste, som skulle forebygge at fløtingstømmeret, når våren kom, drev inn på holmen og måtte bæres tilbake mot elveløpet igjen når vannstanden sank.

Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark, fotografe

Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark, fotografert fra den østre elvebredden. Dette fotografiet ble tatt i mars 1937, på et tidspunkt da mesteparten av elveløpet var islagt og snødekt, og da vannføringa i elva var meget beskjeden. Den beskjedne vannføringa var årsaken til at man, til tross for is, snø og et ubekvemt arbeidsklima, utførte reparasjoner på den 312 meter lange terskeldammen som hadde gått i en bue over elveløpet siden Skjefstadfossen kraftverk ble bygd i 1909-1910 på denne årstida. På bildet skimter vi den buete damkrona med et slags stillas og ei lita bu med pulttak. Også på isen i fallsona under dammen var det bygd et lite skur med pulttak. Mellom dette og dammen skimter vi et arbeidslag som hakket is, antakelig med sikte på å frilegge konstruksjoner som skulle repareres før vårflommen kom.