7 results in DigitaltMuseum:

Bjørnstaddammen i elva Murua i Gudbrandsdalen. Denne dammen

Bjørnstaddammen i elva Murua i Gudbrandsdalen. Denne dammen ligger i den øvre delen av dette vassdraget, ved utløpet av Nørdre Murulona, ved grensa mellom kommunene Nord-Fron og Sel. Fotografiet er tatt vinterstid, fra ei li ned mot et snødekt landskap der vi ser en dam på tvers av elveløpet. Damarmene var kledd med vertikalstilte planker på reservoarsida. Damløpet var omgitt av steinfylte tømmerkister. Det sto naturligvis åpent i vintersesongen, men vi ser at det hadde plass fem luker. Murua kommer fra disse myrområdene sør for Murudalsvatnet og renner nordover gjennom Murudalen og Meringsdalen via Meringsdalsvatnet før den under navnet Nermuru faller inn i Sjoa like sør for Nedre Tråsåfossen. Murua skal være om lag to mil lang. Den var fløtbar fra Murudalsvatnet og nordover. Elveløpet var imidlertid steinete, noe som innebar at tømmeret hadde lett for i sette seg fast på ører. Dette fotografiet ble tatt i 1963. Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua i Sel kommune i 1963. Dette damanlgget lå om lag 12 kilometer fra Muruas utløp i den større elva Sjoa. Vi antar at dette fotografiet kan være tatt fra damkrona mot det arealet som i fløtingssesongen ble brukt som vannreservoar for fløtinga i det nedenforliggende vassdraget. Fløtingsfunksjonærenes spesielle interesse for Bjørnstaddammen i 1963 skyldtes at tre grunneiere, som hadde vært i kontakt med fiskerikonsulent Trygve Løkensgard (1916-1995) ønsket seg en ny dam, en kombinert fiske- og fløtingsdam. Den eksisterende dammen hadde steinfylte tømmerkister. Reguleringshøyden var på cirka 2,3 meter, og magasinkapasiteten var om lag en halv million kubikkmeter vann. Når dammen var full hadde magasinet et vannspeil på cirka 400 dekar. Når den gamle Bjørnstaddammen sto åpen framsto mesteparten av dette arealet som beitemark og myr. Grunneiernes ønske ble forsøkt løst ved å bygge en ny dam med et permanent vannreservoar for fisk som skulle tilsvare omtrent størrelsen på det gamle dammagasinet når det var fullt. Dette vannet skulle ikke kunne tappes. Den nye dammen skulle imidlertid gjøres så høy at man oppå fiskedammen skulle kunne magasinere et tilsvarende volum uttappbart vann til fløtinga. Avløpet ble, som tidligere utført med steinfylte kister av malmfuru og med såkalte golvinger av tømmer som skulle forbygge utvasking. Den nye dammen skulle, som den gamle, ha nålestengsel. Når man ville fylle magasinet ble det altså stukket «nåler» - kraftige planker ned mot en terskel ved elvebotnen på motstrøms side av dambrua. Når disse nålene plassert tett i tett, med den nevnte terskelen og dambrua som anlegg, dannet de en vegg som midlertidig stengte vannflyten gjennom damløpet. Når fløtinga skulle starte, kunne man fjerne en del av nålene slik at man oppnådde ei vannføring i Muruas nedenforliggende elvefar som var gunstig for fløting. Det var fløtingsinspektør Oddvar Stenerud (1919-1997) i Glomma fellesfløtingsforening som ombygginga av Bjørnstaddammen, i samråd med Norges geotekniske institutt, som vurderte den sandholdige morenegrusen fra nærområdet som skulle brukes i samarmene og anviste hvor mye av denne massen som måtte til for å unngå uakseptabelt store vannlekkasjer gjennom damarmene. Den nye dammen ble bygd som et spleiselag mellom de tre grunneierne og tverrelvforeningen (antakelig Sjoa og Murua fellesfløtningsforening). Anleggsarbeidet ble utført sommeren 1963 og den nye fløtingsdammen var i drift fra 1964.

Fra Storlodammen i elva Vismunda.  Her ser vi dammen fra sør

Fra Storlodammen i elva Vismunda. Her ser vi dammen fra sør, skrått i motstrøms retning. Fotografiet er tatt på et tidspunkt da marka var snødekt, men vi ser at Storlodammen hadde kraftige, gråsteinsmurte damarmer. Den hadde ett løp, som var utstyrt med lukestengsel med sikte på magasinering av fløtingsvatn på ovenforliggende arealer. Ettersom dette fotografiet er tatt utenom fløtingssesongen, var alle de seks damlukene heist i toppstilling, slik at den beskjedne vintervannføringa fikk løpe fritt. På bakkekammen nord for dammen lå det ei koie, der det var folk da dette fotografiet ble tatt. Ved venstre bildekant ser vi deler av nok en liten laftebygning, muligens en stall. Kanskje koia ble brukt både som innkvarteringssted for damkarene og for skogsarbeidere, når det var drifter i dette området vinterstid. Bakenfor dammen og den nevnte bebyggelsen ses en slak ås med granskog. Vismunda har sine kilder i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Derfra går vassdraget sørover gjennom den vestre delen av gamle Torpa herred (nå Nordre Land kommune) og renner vestover mot et utløp i Mjøsa ved Svennes på Biri. Storlodammen lå på Torpa-sida av den gamle herredsgrensa mellom Torpa og Snertingdalen. Vismunda har et nedslagsfelt på bortimot 200 kvadratkilometer. De nederste cirka 40 kilometerne av elva hadde tømmerfløting da dette fotografiet ble tatt.

Share to