Fløtingstømmer, levert i flakvelter på isen på Storsjøen i Rendalen vinteren 1928. Flakveltene besto av barket tømmer som var lagt parallelt i "floer" på tvers av underliggende strøstokker. Mange foretrakk denne tilleggingsmåten fordi den gjorde tømmeret lett tilgjengelig for måling og merking, og fordi den ofte gav høvelig tørk for tømmeret som lå i floene. Når underlaget var en isdekt innsjø, som her, kunne man imidlertid risikere at det oppsto kjøving, slik at stokkene etter hvert fraus ned i isen og ble vasstrukne og fuktige i forkant av fløtingssesongen. Dette vanskeliggjorde i så fall måling og merking, og kunne føre til at en del av tømmeret sank på sin veg nedover vassdraget når fløtinga tok til.