161 results in DigitaltMuseum:

Tre karer – antakelig fløtingsfunksjonærer – poserer på Gjed

Tre karer – antakelig fløtingsfunksjonærer – poserer på Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høsten 1933. Bildet er tatt i motstrøms retning. Her var damarmene murt av bruddstein. Gjeddevassdammen hadde ett løp med «golving» eller «flakning» i botnen, og med steinfylte tømmerkister som skådammer i forlengelsen av damløpet. Dambrua var av tre. På den lå det fire luker som, i fløtingssesongen, kunne heves og senkes for å tilpasse vannstanden i den nedenforliggende delen av vassdraget fløternes behov. Sæteråa kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Også ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga. Det fantes også en fløtingsdam ved Sætersaga, i den nedre delen av det snaut to mil lange vassdraget, som renner inn i Glomma ved Disenå. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 22 575 tømmerstokker til fløting i Sæteråa.

Osdammen, der vannet fra Osensjøen (Valmen) renner over i el

Osdammen, der vannet fra Osensjøen (Valmen) renner over i elva Søndre Osa, som etter 17 kilometer går over i elva Rena, som i sin tur renner ut i Glomma. Søndre Osa skal ha hatt kjøpmannsfløting siden 1811. Den første dammen på dette stedet oppgis å ha vært oppført i 1850 og ombygd i 1860-åra. Da dette fotografiet ble tatt hadde dammen sju løp med mellomliggende steinfylte tømmeristekar. Mellom karene gikk det bruer, som på da dette fotografiet ble tatt, i 1934, manglet rekkverk. På det damkaret som befant seg lengst unna fotografen later det til at det foregikk reparasjonsarbeider, noe som antakelig var nødvendig etter at isgang hadde skadd konstruksjonene foregående vår. Dette var likevel et kortsiktig tiltak. Den avbildete dammen ble avløst av en moderne regulerings- og fløtingsdam i 1938.

Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høst

Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høsten 1933. Bildet er tatt i medstrøms retning. Her var damarmene murt av bruddstein. Gjeddevassdammen hadde ett løp med «golving» eller «flakning» i botnen, og med steinfylte tømmerkister som skådammer i forlengelsen av damløpet. Dambrua var av tre. På den lå det fire luker som, i fløtingssesongen, kunne heves og senkes for å tilpasse vannstanden i den nedenforliggende delen av vassdraget fløternes behov. Sæteråa kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Også ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga. Det fantes også en fløtingsdam ved Sætersaga, i den nedre delen av det snaut to mil lange vassdraget, som renner inn i Glomma ved Disenå. Da dette bildet ble tatt sto to menn - antakelig fløtingsfunksjonærer på befaring - på dambrua. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 22 575 tømmerstokker til fløting i Sæteråa.

Dette fotografiet ble registrert inn i Norsk skogmuseums bil

Dette fotografiet ble registrert inn i Norsk skogmuseums bildedatabase med motivinformasjonen «Julsruddam i Seteråa». I Sæteråa i Sør-Odal har vi registrert fløtingsdammer ved utløpene av de små sjøene åpa kommer fra - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen - samt Gjeddevassdammen og Sætersagdammen lengre nede i vassdraget, men foreløpig ingen Julsruddam. Fotografiet viser en dam der damarmene er murt av bruddstein, den har ett løp som var overdekt med ei trebru. Da dette fotografiet ble tatt - i oktober 1933, altså lenge etter at fløtingssesongen var avsluttet - lå de fire lukene på dambrua. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 22 575 tømmerstokker til fløting i Sæteråa.

Fra Mjøgsjødammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark. De

Fra Mjøgsjødammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark. Dette vassdraget kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga i den snaut to mil lange Sæteråa, som for øvrig også hadde dammer lengre nede, ved utløpet av Gjeddevatnet og ved Sætersaga. Dette fotografiet av Mjøgsjødammen, slik den så ut i 1933, er litt uskarpt, men vi aner en presist murt steindam med tre luker som det da bildet ble tatt, i oktober måned, var det ikke vann i dammen. Over damkrona skimter vi et lite saltak, antakelig ei koie der dampasserne hadde tilhold i fløtingssesongen.

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Sønd

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Søndre Osa i Åmot, Hedmark, fotografert i juni 1940. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon ved nordre elvebredd nedenfor den da nye dammen. Den var utført i armert betong, med fire løp, hvorav de fire søndre [her ser vi egentlig bare tre av dem] var stengt med «nåler» - planker som var stilt loddrett, tett i tett på motstrøms side av dammen. Den hevbare stålluka i tømmerløpet sto åpen da dette bildet ble tatt, slik at oppmagasinert vann og tømmer falt ned i et kvitskummende parti like nedenrfor dammen. En del stokker var også skylt inn mot land på nordsida av elva (til venstre i dette bildet). Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et av Valmen i den nordvestre delen av Osensjøen i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt i juni 1940, fra en posisjon ved elvas søndre bredd, like nedenfor dammen. Det viser den betongstøpte reguleringsinnretningen, med bru på damkrona, omgitt av jernrekkverk. Vi ser også hvordan de to løpene til høyre i bildet var stengt med «nåler» - vegger av loddrette, tettstilte planker på motstrøms side av dammen. Tømmerløpet (til venstre) sto derimot åpent. Her fosset vannet ut av den regulerte sjøen og førte med seg tømmerstokker, som etter å ha passert damterskelen landet i et strømkav nedenfor dammen. Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner u

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner ut i elva Søndre Osa. Dette fotografiet ble tatt våren 1938. Da var Glommen og Laagens brukseiergforening i ferd med å bygge en solid reguleringsdam som erstatning for en eldre tredam, der materialer og dimensjoner hadde vært tilpasset tømmerfløtingas behov. Den dammen vi ser her skulle få en helt annen reguleringskapasitet. Den skulle kunne forsyne nedenforliggende kraftverk med nødvendig vann også i lavvannsperiodene på ettervinteren og tidlig i vårsesongen, samtidig som den skulle dempe skadeflommer i den nærmest nedenforliggende delen av vassdraget. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, mot en betongdam der vannet og tømmerstokkene fra innsjøen, når anlegget ble ferdig, skulle slippes over en terskel og ned i elva Søndre Osa. Da dette fotografiet ble tatt var anlegget ennå uferdig. Det gjensto blant annet et stort mudringsarbeid på motstrøms side av dammen. Her slapp man likevel noe tømmer gjennom hovedløpet. En del skuelystne fulgte stokkene med interesse fra dambrua. Første sesong med helt ferdig dam ble 1939. Mer informasjon om hvordan denne reguleringssaken ble fremmet finnes under fanen «Opplysninger».

Fra damanlegget ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. D

Fra damanlegget ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. Dette fotografiet viser ei bred, plan, men nedoverskrånende betongrenne, antakelig under ei av sektorlukene på den 186 meter lange dammen. Sjøl om dette kraftverket hadde ei tømmerrenne på vestre elvebredd som skulle kunne ta unna om lag 180 000 tømmerstokker per døgn med ei vannføring på 15 til 30 kubikkmeter i sekundet, ble tømmeret vanligvis lenset i retning av de nevnte sektorlukene. Dette skyldtes ei bakevje ved renneinntaket, noe som gjorde påstikkinga svært mannskapskrevende. Den egentlige tømmerrenna (se SJF.1994-01064) ble rett og rett og slett revet i 1962 (se SJF.1990-02174). Dette fotografiet ble tatt i 1939.

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var gr

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var grennse mellom Askim og Skiptvet, fotografert i motstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål, der det stod sju-åtte dresskledde menn, antakelig styremedlemmer og funksjonærer fra Fredrikstad tømmerdireksjon, som med interesse studerte hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.» Vanskelighetene med å få tømmeret velberget forbi kraftverksdammen ved Vamma var et konfliktfylt tema mellom Fredrikstad tømmerdireksjon og Vamma Fossekompagni. 30. oktober 1924 kunne Østfold Arbeiderblad melde følgende: «Ny utbyggning ved Vamma. Efter forlydende skal det nu være så godt som avgjort at der skal foretas en større utbygning ved Vamma kraftstasjon. Det er en forandring av den nuværende tømmertunnel som skal påbegynnes. Det skal være utarbeidet 3 alternativer for arbeidets utførelse. Hvilket alternativ der vil bli foretrukket er ennu ikke bestemt. Men man antar at der vil bli utsprengt en hel ny tømmerrenne ved siden av den gamle tunnel.» Den 4. desember 1924 hadde avisa Sarpen litt meir informasjon å formidle: «Fløtningen forbi Vamma kraftstation. En aapen kanal til 1 million. Mellem Fredrikstad tømmerdirektion og aktieselskapet Hafslund er der i længere tid drevet forhandlinger om tømmerfløtningen forbi Vamma kraftstation. Den nuværende tømmerrende har vist sig for liten og mindre praktisk til at ekspedere de store tømmermængder. I disse dage er avsluttende forhandlinger blit ført og man er kommet til enighet om et projekt som gaar ut paa at lægge en aapen fløtningskanal ved siden av flomløpet gjennem fjeldet nedenfor. Forslaget vil nu bli behandlet i selskapets direktion og man antar sikkert at det vil bli vedtat. Arbeidet vil da bli sat i gang over nytaar og arbeidsstyrken vil bli 50-60 mand. Tunnelens kostende er foreløpig kalkuler til vel 1 million kroner.» Denne lille notisen fra «Morgenbladet» 23. april 1927 tyder på at den nye tømmertunnelen var ferdig til 1927-sesongen: «Tømmertunnelen ved Vammafoss ferdig. Den store nye tømmertunnel forbi Vammafoss i Nedre Glåma som man har arbeidet med i over 2 år er nu ferdig og endel av de ca. 100 arbeidere har allerede sluttet. Resten slutter om nogen dage, når opprenskningsarbeidet er færdig.»

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotog

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i medstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål. Vi ser hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. I bakgrunnen skimter vi en betydelig tømmerhaug i elvas hovedløp. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.»

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Fotografiet viser fem menn, hvorav en satt med ryggen mot fotografen og var delvis skjult, avbildet ved et lite hus som sto på pongtonger. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Mennene på fotografiet - antakelig de fire dresskledde herrene - skal være (fra venstre): Kr. Mørch, W. Olsen, Myrvold og Mohn.

Fløtingsdammen i elva Søkkunda i Stor-Elvdal, fotografert i

Fløtingsdammen i elva Søkkunda i Stor-Elvdal, fotografert i 1948. Søkkunddammen lå like nedenfor Kvitåas innløp i Søkkunda. Dette var en forholdsvis stor dam med steinfylte tømmerkister som var bygd på tvers av elveløpet. Tømmerkistene var til dels overbygd med tak, som antakelig skulle forlenge levetida til de underliggende trekonstruksjonene. Da dette fotografiet ble tatt var forfallet likevel kommet så langt at dammen var i ferd med å kollapse. Dette fotografiet er tatt på reservoarsida av dammen, som var uvanlig høy. Søkkunda kommer fra Søkkundsjøen, som ligger på østsida av Storbekkfjellet, om lag 870 meter over havet. Derfra renner den nordover og forenes med Kvitåa, som kommer fra Myklenysjøen, før den passerer Myklebysætra. Deretter dreier Søkkunda østover inntil elva renner inn i Glomma fra vest, et par kilometer sør for Rasta jernbanestasjon, cirka 250 meter over havet. I lia på Glommas vestside er terrenget stedvis bratt, og Søkkunda renner stedvis mellom steile berg. Her skapte det bratte Storfallet betydelige problemer for tømmerfløtinga. Tømmeret hadde lett for å sette seg i hauger nederst i denne fossen, og disse haugene lot seg vanskelig løsne før mesteparten av flomvannet hadde passert. Derfor var det bare på de nederste 5 kilometerne at fløtinga i dette vassdraget gikk ganske greit.

"Bulldozerarbeid høsten 1955. Utvidelse av gammelt løp i Ha

"Bulldozerarbeid høsten 1955. Utvidelse av gammelt løp i Haugerfossen."

"Det gikk meget bra gjennom det nye løpet"

"Det gikk meget bra gjennom det nye løpet"

Fra Nitelva i nærheten av Haugerfossen. Fotografiet er tatt

Fra Nitelva i nærheten av Haugerfossen. Fotografiet er tatt i 1956, året etter at Glomma Fellesfløtingsforening ryddet denne delen av elveløpet med bulldoser. Elva flyter nå noenlunde bred og stille, uten oppstikkende steinskjær. På elvebakkene vokser det lauv- og granskog. Jfr. SJF. 1990-01928 - SJF. 1990-01831.

"Bulldozerarbeid høsten 1955. Utvidelse av gammelt løp i Ha

"Bulldozerarbeid høsten 1955. Utvidelse av gammelt løp i Haugerfossen"

«Rokosjødam»

«Rokosjødam»

«Rokosjødam 1-5-1942»

«Rokosjødam 1-5-1942»

«Rokosjødam 1-5-42»

«Rokosjødam 1-5-42»