12 results in DigitaltMuseum:

Fra damanlegget ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. D

Fra damanlegget ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. Dette fotografiet viser ei bred, plan, men nedoverskrånende betongrenne, antakelig under ei av sektorlukene på den 186 meter lange dammen. Sjøl om dette kraftverket hadde ei tømmerrenne på vestre elvebredd som skulle kunne ta unna om lag 180 000 tømmerstokker per døgn med ei vannføring på 15 til 30 kubikkmeter i sekundet, ble tømmeret vanligvis lenset i retning av de nevnte sektorlukene. Dette skyldtes ei bakevje ved renneinntaket, noe som gjorde påstikkinga svært mannskapskrevende. Den egentlige tømmerrenna (se SJF.1994-01064) ble rett og rett og slett revet i 1962 (se SJF.1990-02174). Dette fotografiet ble tatt i 1939.

Dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, f

Dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert i motstrøms retning i 1941, På dette tidspunktet var dette anlegget, som ble satt i drift i 1936, ennå forholdsvis nytt, og i bakgrunnen på bildet ser vi fortsatt jord- og grushauger fra anleggsperioden. Hovedmotivet her er imidlertid damkonstruksjonen, som var utført i armert betong. Til venstre i bildet ser vi hvordan vannet rant over overløpsdelen, som hadde avrundet krone. I midten og til høyre på bildet ser vi en mer kantete mur som omsluttet det bassenget der turbinrøret hadde sitt innløp. Det skulle føre driftsvann ned til kraftstasjonen ved Brufallet, noen hundrede meter lengre nede ved elveløpet. Turbinrøret vises ikke på dette fotografiet, men vi ser tre noenlunde kvadratiske åpninger i dammuren, to helt nederst og en litt høyere oppe. Gjennom den sistnevnte strømmet det vann da dette bildet ble tatt. Disse åpningene skulle antakelig brukes som avløpsventiler når det var vel mye vann i dammen. De kunne åpnes og lukkes ved hjelp av hev- og senkbare luker på et stålstativ som var montert på motstrøms side av dammuren. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet to menn med dette stativet fra stiger som sto på damkrona, mens to andre sto i stativet, uten stigeforbindelse nedover. Tre andre sto ved rekkverket på damkrona.

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot ko

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert fra søndre elvebredd i 1941, fem år etter at dette anlegget ble satt i drift. Dette var en terskeldam med overløp, som vi her ser bare litt av, i den nordre enden. Bak den høye betongmuren som er mest framtrendende på dette fotografiet var det et basseng framfor innløpet til turbinrøret, som skulle føre en kontinuerlig strøm av vann til kraftstasjonen ved Brufallet, noen hundrede meter lengre nede i vassdraget. Turbinrøret er ikke synlig på dette bildet, det var gikk i en nedsprengt forsenkning i det berget vi ser ved elvebredden til høyre i forgrunnen. Kvernfallsdammen hadde et par tilnærmet kvadratiske åpninger, som antakelig må ha vært brukt som ventiler når vannføringa var rikelig. Disse åpningene kunne åpnes og lukkes ved hjelp av luker som var montert i et jernstativ på motstrøms side av dammuren. Da dette fotografiet ble tatt strømmet det vann ut av de øverste lukeåpningen. Et par arbeidere klatret i stålstativet, antakelig for å sørge for at manøvreringa av lukene skulle fungere optimalt.

Fra Kykkelsrud i Askim i Østfold. Fotografiet er tatt i for

Fra Kykkelsrud i Askim i Østfold. Fotografiet er tatt i forkant av et damarbeid i 1941. Lukedam (kvandam?). Glomma.

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Nes kommune på Øvre Romerik

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er tatt i 1921, da anlegget var helt nytt. Det viser dambrua, en fagverkskonstruksjon utført i stål med pilarene i damkonstruksjonen som fundamenter for endestykkene på hvert bruspenn. Bildet er tatt fra en posisjon på oversida av damkrona, med et blankt vannspeil i forgrunnen. Under bruspennene skimter vi de oppkavede vannmassene nedenfor dammen, og lengst til venstre i bildet ser vi deler av kraftstasjonen. Dammen er 186 meter lang og opptil 18 meter høy. Den ble delt i flere løp: Et isløp (nærmest kraftstasjonen), det djupløp, to 50 meter lange sektorløp og et valseløp for flom- og vintertapping. Dammen og kraftverket ved Rånåsfossen ble bygd i perioden 1918-1922. Det første aggregatet ble satt i drift like før jul i 1921, de fem neste i 1922. Til anlegget hørte det et vannmagasin med et areal på om lag 10 kvadratkilometer. Det strakte seg drøyt to mil oppover fra damstedet. Fallhøyden var på 14,5 meter ved moderat vannføring.

Flyfotografi, tatt mot Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glom

Flyfotografi, tatt mot Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, i grenstraktene mellom Spydeberg i vest og Askim i øst. Bildet er tatt fra en posisjon rett over vassdraget, i medstrøms retning (mot sørvest). Vi ser dammen og kraftstasjonen, som ble tegnet av arkitekten Bredo Greve, og som sto ferdig i 1924 med sju francisturbinder. Seinere er stasjonen utvidet med ytterligere seks turbiner av denne typen. Det året dette fotografiet ble tatt, i 1985, ble det også åpnet en underjordisk kraftstasjon, sprengt inn i fjellet her. Fotografiet viser også tydelig hvordan fløtingsvirket ble ført forbi kraftverksdammen gjennom en tunnel i fjellet vest for elveløpet. Tømmeret samles derfor opp i ei V-formet lense foran inngangen til denne tunnelen. Da dette fotografiet ble tatt var det «moser», tømmerbunter med vaierbind fra Fetsund lenser, som drev inn i lensa. Det vanlige var at mosene ble løst opp ved Sleppetangen, like ved Glommas utløp fra Øyeren. Når vindforholdene var slik at man risikerte at løstømmer kunne drive tilbake mot innsjøen, ble mosene sendt hele nedover. I slike tilfeller ble «grimene» (vaierbindslene) rundt mosene tatt av i lensa foran tømmertunnelen. Til venstre for (på østsida av) dammen ser vi Lierevja, og bak (stadig øst for) kraftstasjonen ligger Holmåsen. Fotografiet er tatt i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i A

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i Askim, sett fra en posisjon over elva, som her var grense mellom Askim og Spydeberg kommuner. Bildet er tatt ned mot elva med kraftstasjonen og kraftverksdammen. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1917-1924 med staten (som eide ovenforliggende Mørkfoss med 10,5 meters fall) og Oslo kommune (som eide mellomliggende Vittenbergfoss, Skråperudfoss og Halfredsfoss, som hadde 5 meters fall ved lavvann). Dammen ble plassert på terskelen i den opprinnelig todelte Solbergfossen, som inntil da hadde hatt cirka 2,5 meters fallhøyde ved lavvann. Etter at det ble reist en massiv betongdam ved Solbergfossen kunne man heve vannspeilet cirka 25 meter, på nivå med den ovenforliggende innsjøen Øyeren, som dermed ble en del av reservoaret til dette kraftverket. For å kunne gjøre det store inngrepet i vassdraget som dette kraftverksprosjektet innebar, måtte utbyggerne forhandle med Fredrikstad Tømmerdirektion, som hadde hevd på å bruke Nedre Glomma som transportåre for tømmer. På dette tidspunktet var det vanligvis 6-7 millioner stokker årlig som passerte fossen på veg mot sagbruk og papirfabrikker i området ved Fredrikstad og Sarpsborg. Forhandlingene om hvordan dette skulle løses involverte tung ingeniørfaglig og juridisk ekspertise. Det gikk halvannet tiår før man endte med en tunnelløsning som begge parter var fornøyde med. Kraftstasjonen ble tegnet av den kjente arkitekten Bredo Greve (1871-1931). Da kraftstasjonen ble satt i drift (1924) hadde den 7 Francis-turbiner. I løpet av 1930-åra ble det installert ytterligere tre. Det vi ser i forgrunnen på dette fotografiet er dammen, som hadde tre overløpsåpninger med fagverksbruer over. Inntaksbassenget befant seg i det området som på dette bildet ligger bak kraftverksbygningen. Fløtingstømmeret ble ført forbi kraftverket via ei renne som var innsprengt i fjellet på nordvestsida av vassdraget. Fløtinga i Glomma ble avviklet etter 1985-sesongen. Produksjonskapasiteten ved anlegget er seinere betydelig utvidet - jfr. fanen «Opplysninger».

Solbergfoss kraftverk i Nedre Glomma, fotografert fra et fly

Solbergfoss kraftverk i Nedre Glomma, fotografert fra et fly som på opptakstidspunktet befant seg på Spydeberg-sida av elva, vest for kraftverket. Sentralt i bildeflata ser vi kraftstasjonen og dammen, bygd i perioden 1917-1924. På dammen, til venstre i den øvre delen av bildet, ser vi påstikkingslensa, som samlet tømmer som skulle føres forbi anlegget via ei tømmerrenne som dels var sprengt inn i fjellet på Spydeberg-sida av elva. Vi skimter utløpet av renna som et parti med kvitskummende vann ved vestre elvebredd nederst til høyre i bildet. Kraftstasjonen lå på Askim-sida.

Fra den ytre enden av Vammasjøen, kraftverksbassenget som bl

Fra den ytre enden av Vammasjøen, kraftverksbassenget som ble etablert ved bygginga av en høy dam ved Vammafossen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Askim og Skiptvet kommuner. Anlegget ligger i en elvesving, der det er reist en 480 meter lang dam med flomløp i den søndre enden (til høyre på dette bildet). Sjølve kraftstasjonen ligger i ly av den nordre delen av dammen (til venstre her) og med møneretning parallelt med dammen. I forgrunnen ser vi lensa, det flytende stengselet som skulle lede fløtingsvirket mot fløtingskanalen som i slutten av 1920-åra ble sprengt ut i fjellet på sørsida av dammen (jfr. fanen «Opplysninger»). kraftverket ved Vamma i Askim i Østfold. Fotografiet er antakelig tatt fra Vamma bru, ved Trossvikbukta.

Fra dammen ovenfor Vamma kraftstasjon på grensa mellom Askim

Fra dammen ovenfor Vamma kraftstasjon på grensa mellom Askim og Skiptvet i Østfold, den ytre enden av den såkalte Vammasjøen. Her renner elva østover, riktignok med en krapp sving like nedenfor kraftverket. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Det viser hvordan vannspeilet på dammen var lenselagt, slik at tømmeret ikke skulle drive mot kraftstasjonen, men mot en kanal ved den søndre enden av dammen eller mot en tømmertunnel som var innsprengt i fjellet på sørsida av dammen. For å sikre at tømmeret drev mot de aktuelle fløtingsløpene hadde man lagt ledelenser – flytende stengsler – på vannspeilet. Til venstre i bildet ser vi ei gammel stivlense som var i ferd med å råtne. Oppå denne konstruksjonen hadde man, med cirka et steinkasts mellomrom, plassert jernrammer med to trefotete stativer, flytende på pongtonger. Det kan se ut som om posisjonene til disse konstruksjonene ble kontrollert ved hjelp av stålkabler i luftspenn. Lensa mot det søndre landet, til høyre på dette fotografiet var av en vanligere type: En trekonstruksjon med ei flytende gangbru, som kunne tjene som arbeidsplattform for fløtere med haker, og med et avstivende rammeverk av tømmer på baksida. Da dette bildet ble tatt fløt det en del lødtømmer på vannspeilet. Fotografen har sannsynligvis stått på hengebrua som fører Vammaveien/Askimveien over Vammasjøen.

Dammen ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i Sørum kommune i Ak

Dammen ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i Sørum kommune i Akershus. Fotografiet er tatt skrått nedenfra mot et damløp der vannmassene tilsynelatende passerer en rund terskel før de kastes ned i det naturlige elveleiet nedenfor anlegget. Akershus fylke bygde ut denne fossen i perioden 1918-22, og anlegget leverte strøm fra og med 1921. Dammen er 186 meter lang og opptil 18 meter høy. Den ble delt i flere løp: Et isløp (nærmest kraftstasjonen), det djupløp, to 50 meter lange sektorløp og et valseløp for flom- og vintertapping. Det var sektorløpene som var beregnet på tømmerslipp, og det er sannsynligvis ett av dem vi ser til venstre i forgrunnen. Fotografiet viser i hvert fall tømmerstokker som driver mot dette løpet. I bakgrunnen skimter vi noe av sjølve kraftstasjonen, som ble åplassert ved Glommas østre bredd. .

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, fotograf

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, fotografert våren 1937, året etter at dette anlegget ble satt i drift. Kvernfallsdammen var en terskeldam, som skulle stuve opp vann, hvorav noe ble ledet fra et basseng til høyre for dette bildeutsnittet i et turbinrør langs søndre elvebredd nedover mot kraftstasjonen som lå ved Brufallet, noen hundrede meter lengre ned ved elva. Dammen var en betongtøpt konstruksjon med avundet krone, som overskytende vann rant over før det fal ned i et kvitskummende strømkav nedenfor. Der møtte elva ei bergflate som ledet strømmen sørøver før elveløpet dreide vestover igjen like framfor fotografen. Fløtingstømmeret fløt fint over damkrona og satte seg heller ikke fast i fallsona nedenfor.