75 results in DigitaltMuseum:

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget, fra nord mot sør, på et tidspunkt da arbeiderne hadde fått opp forskalingene til dammurene. Sentralt i elveløpet sto det et tretårn, antakelig et heisetårn, med en mann i toppen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Osdammen, der vannet fra Osensjøen (Valmen) renner over i el

Osdammen, der vannet fra Osensjøen (Valmen) renner over i elva Søndre Osa, som etter 17 kilometer går over i elva Rena, som i sin tur renner ut i Glomma. Søndre Osa skal ha hatt kjøpmannsfløting siden 1811. Den første dammen på dette stedet oppgis å ha vært oppført i 1850 og ombygd i 1860-åra. Da dette fotografiet ble tatt hadde dammen sju løp med mellomliggende steinfylte tømmeristekar. Mellom karene gikk det bruer, som på da dette fotografiet ble tatt, i 1934, manglet rekkverk. På det damkaret som befant seg lengst unna fotografen later det til at det foregikk reparasjonsarbeider, noe som antakelig var nødvendig etter at isgang hadde skadd konstruksjonene foregående vår. Dette var likevel et kortsiktig tiltak. Den avbildete dammen ble avløst av en moderne regulerings- og fløtingsdam i 1938.

Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høst

Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høsten 1933. Bildet er tatt i medstrøms retning. Her var damarmene murt av bruddstein. Gjeddevassdammen hadde ett løp med «golving» eller «flakning» i botnen, og med steinfylte tømmerkister som skådammer i forlengelsen av damløpet. Dambrua var av tre. På den lå det fire luker som, i fløtingssesongen, kunne heves og senkes for å tilpasse vannstanden i den nedenforliggende delen av vassdraget fløternes behov. Sæteråa kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Også ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga. Det fantes også en fløtingsdam ved Sætersaga, i den nedre delen av det snaut to mil lange vassdraget, som renner inn i Glomma ved Disenå. Da dette bildet ble tatt sto to menn - antakelig fløtingsfunksjonærer på befaring - på dambrua. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 22 575 tømmerstokker til fløting i Sæteråa.

Dette fotografiet ble registrert inn i Norsk skogmuseums bil

Dette fotografiet ble registrert inn i Norsk skogmuseums bildedatabase med motivinformasjonen «Julsruddam i Seteråa». I Sæteråa i Sør-Odal har vi registrert fløtingsdammer ved utløpene av de små sjøene åpa kommer fra - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen - samt Gjeddevassdammen og Sætersagdammen lengre nede i vassdraget, men foreløpig ingen Julsruddam. Fotografiet viser en dam der damarmene er murt av bruddstein, den har ett løp som var overdekt med ei trebru. Da dette fotografiet ble tatt - i oktober 1933, altså lenge etter at fløtingssesongen var avsluttet - lå de fire lukene på dambrua. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 22 575 tømmerstokker til fløting i Sæteråa.

Fra Mjøgsjødammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark. De

Fra Mjøgsjødammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark. Dette vassdraget kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga i den snaut to mil lange Sæteråa, som for øvrig også hadde dammer lengre nede, ved utløpet av Gjeddevatnet og ved Sætersaga. Dette fotografiet av Mjøgsjødammen, slik den så ut i 1933, er litt uskarpt, men vi aner en presist murt steindam med tre luker som det da bildet ble tatt, i oktober måned, var det ikke vann i dammen. Over damkrona skimter vi et lite saltak, antakelig ei koie der dampasserne hadde tilhold i fløtingssesongen.

Nåledammen ved Svanfoss i Nes kommune på Øvre Romerike i Ake

Nåledammen ved Svanfoss i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke, fotografert i medstrøms retning høsten 1940. Den daværende Svanfossdammen var en såkalt «fermettedam», en stålkonstruksjon som bar ei gangbru på «luftsida» (ikke synlig på dette bildet), der fløterne kunne gå når de skulle «sette dammen» (stenge) eller «sprette» (åpne) den. Dette ble gjort ved hjelp av «nåler», plank som ble stukket mot strømmen, slik at den lå an mot en terskel i botnen av elveløpet og mot gangbrua. Disse nålene ble satt tett i tett, slik at de sammen dannet en vegg mot vannet. Når dammen ble åpnet, brukte karene små kjetting- eller taustubber med ei jernnål i enden, som ble tredd gjennom hull i den øvre delen av nålene, og trakk opp. Til venstre i forgrunnen på bildet ser vi hvordan man hadde lagt ei ledelense på dammen for å få få fløtingsvirket til å flyte mot den vestre delen av dammen, som sto åpen.

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et av Valmen i den nordvestre delen av Osensjøen i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt i juni 1940, fra en posisjon ved elvas søndre bredd, like nedenfor dammen. Det viser den betongstøpte reguleringsinnretningen, med bru på damkrona, omgitt av jernrekkverk. Vi ser også hvordan de to løpene til høyre i bildet var stengt med «nåler» - vegger av loddrette, tettstilte planker på motstrøms side av dammen. Tømmerløpet (til venstre) sto derimot åpent. Her fosset vannet ut av den regulerte sjøen og førte med seg tømmerstokker, som etter å ha passert damterskelen landet i et strømkav nedenfor dammen. Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Sønd

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Søndre Osa i Åmot, Hedmark, fotografert i juni 1940. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon ved nordre elvebredd nedenfor den da nye dammen. Den var utført i armert betong, med fire løp, hvorav de fire søndre [her ser vi egentlig bare tre av dem] var stengt med «nåler» - planker som var stilt loddrett, tett i tett på motstrøms side av dammen. Den hevbare stålluka i tømmerløpet sto åpen da dette bildet ble tatt, slik at oppmagasinert vann og tømmer falt ned i et kvitskummende parti like nedenrfor dammen. En del stokker var også skylt inn mot land på nordsida av elva (til venstre i dette bildet). Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Dammen ved Skjerva sag i Lunner kommune på Hadeland, fotogra

Dammen ved Skjerva sag i Lunner kommune på Hadeland, fotografert sommeren 1938. Dette sagbruket ligger ved utløpet av Damtjernet, et lite vannspeil mellom innsjøene Skjellbreia og Skjerva med cirka 2,5 meters høydeforskjell opp til Skjelbreia og snaut 5 meter ned til Skjerva. Dette siste vannfallet, som ble regulert ved hjelp av de avbildete dammen, gav antakelig energi til vannfallet. Dammen var en tømmerkistekonstruksjon, som da dette fotografiet ble tatt begynte å bli ganske forfallen. I Sverre Solbergs bok «Elvelangs på Romerike: Leira fra Hadeland til Øyeren» (2007) kan vi lese dette om opphavet til sagbruket ved Damtjernet: «Det var generalløytnant Caspar Herman von Krogh som sikret seg området omkring Skjerva og etter hvert også skogstraktee langs Leiravassdraget ved Avalsjøen og Leirsjøen. Generalløytnanten hadde nok store planer for tømmerdrift og sager ved Skjerva, men fikk avslag på søknaden han leverte i 1783 om å bygge nytt sagbruk. På den tida var sagbrukene strengt regulert, og bare såkalte privilegerte bruk fikk lov til å sage tømmer for salg, og kun med faste kvoter. Avslaget falt neppe von Krogh lett for brystet, for han bygde sagbruket i Skjerva likevel! Og året etter, i 1784, ga Staten ved det såkalte Rentekammeret von Krogh tillatese til å hogge tømmer … verd hans allerede oppbyggede sagbruk. Tillatelsen gjaldt bare for få år fram til 1788, men von Krogh drev saga videre uten fornyet tillatelse. Dermed ble han ilagt mulkt, men samtidig fikk han også et 10-års løyve til å drive saga videre. Generalløytnanten døde i 1802, og året etter solgte arvingene de store eiendommene ved Asakskogen, Skjerva-området og langs Leiravassdraget til assessor Haagen Mathiesen på Eidsvold. I dag er bedriften på Eidsvold kjent som konsernet Mathiesen-Eidsvold Værk. Løyvet til å drive Skjerva-saga gikk ut i 1805, noe assessor Mathiesen muligens ikke var klar over. I hvert fall drev han både hogst og sagbruk videre med stor støtte fra de lokale skogbrukene. I protokollen til Hadelands og Lands sorenskriveri 22. november 1793 står å lese at generalløytnant von Krogh … til bekvemmelighet for sine sagfolk har latt oppbygge 3 stuebygninger, 1 fehus og 1 smie og fikset opp gården Schierven. … Dagens hyttelandsby ved Skjervetråkket ble reist etter at Gran allmenning kjøpte opp sagene ved Skjerva og på Sagvoldeh ved vannet Vassbbråa noen kilometer lenger nord. …»

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner u

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner ut i elva Søndre Osa. Dette fotografiet ble tatt våren 1938. Da var Glommen og Laagens brukseiergforening i ferd med å bygge en solid reguleringsdam som erstatning for en eldre tredam, der materialer og dimensjoner hadde vært tilpasset tømmerfløtingas behov. Den dammen vi ser her skulle få en helt annen reguleringskapasitet. Den skulle kunne forsyne nedenforliggende kraftverk med nødvendig vann også i lavvannsperiodene på ettervinteren og tidlig i vårsesongen, samtidig som den skulle dempe skadeflommer i den nærmest nedenforliggende delen av vassdraget. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, mot en betongdam der vannet og tømmerstokkene fra innsjøen, når anlegget ble ferdig, skulle slippes over en terskel og ned i elva Søndre Osa. Da dette fotografiet ble tatt var anlegget ennå uferdig. Det gjensto blant annet et stort mudringsarbeid på motstrøms side av dammen. Her slapp man likevel noe tømmer gjennom hovedløpet. En del skuelystne fulgte stokkene med interesse fra dambrua. Første sesong med helt ferdig dam ble 1939. Mer informasjon om hvordan denne reguleringssaken ble fremmet finnes under fanen «Opplysninger».

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner u

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner ut i elva Søndre Osa. Dette fotografiet ble tatt våren 1938. Da var Glommen og Laagens brukseiergforening i ferd med å bygge en solid reguleringsdam som erstatning for en eldre tredam, der materialer og dimensjoner hadde vært tilpasset tømmerfløtingas behov. Den dammen vi ser her skulle få en helt annen reguleringskapasitet. Den skulle kunne forsyne nedenforliggende kraftverk med nødvendig vann også i lavvannsperiodene på ettervinteren og tidlig i vårsesongen, samtidig som den skulle dempe skadeflommer i den nærmest nedenforliggende delen av vassdraget. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, mot en betongdam der vannet og tømmerstokkene fra innsjøen, når anlegget ble ferdig, skulle slippes over en terskel og ned i elva Søndre Osa. Da dette fotografiet ble tatt var anlegget ennå uferdig. Det gjensto blant annet et stort mudringsarbeid på motstrøms side av dammen. Her slapp man likevel noe tømmer gjennom hovedløpet. En del skuelystne fulgte stokkene med interesse fra dambrua. Første sesong med helt ferdig dam ble 1939. Mer informasjon om hvordan denne reguleringssaken ble fremmet finnes under fanen «Opplysninger».

Etter det katastrofale dambruddet ved Osfallet våren 1916 br

Etter det katastrofale dambruddet ved Osfallet våren 1916 brøt Søndre Osa seg et nytt løp. Den opprinnelige kraftverksdammen lot seg ikke restaurere. I stedet ble det bygd en ny betongdam i det nye løpet elva hadde grav etter dambruddet, «Nydammen». Dette var en kraftig, armert betongkonstruksjon. Langs nordre elvebredd nedenfor dammen, til venstre i forgrunnen, ser vi hvordan man hadde bygd en tørrsteinsmur for å hindre fløtingsvirket i å drive ut av elvefaret. Ei avskrift av fløtingsskjønnet som ble avviklet i forbindelse med bygginga av dette nye damløpet finnes under fanen «Opplysninger».

Fra damanlegget ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. D

Fra damanlegget ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. Dette fotografiet viser ei bred, plan, men nedoverskrånende betongrenne, antakelig under ei av sektorlukene på den 186 meter lange dammen. Sjøl om dette kraftverket hadde ei tømmerrenne på vestre elvebredd som skulle kunne ta unna om lag 180 000 tømmerstokker per døgn med ei vannføring på 15 til 30 kubikkmeter i sekundet, ble tømmeret vanligvis lenset i retning av de nevnte sektorlukene. Dette skyldtes ei bakevje ved renneinntaket, noe som gjorde påstikkinga svært mannskapskrevende. Den egentlige tømmerrenna (se SJF.1994-01064) ble rett og rett og slett revet i 1962 (se SJF.1990-02174). Dette fotografiet ble tatt i 1939.

Kraftverksdammen ved Vamma i Nedre Glomma. Dette anlegget bl

Kraftverksdammen ved Vamma i Nedre Glomma. Dette anlegget ble plassert i en elvesving, og bildet er tatt fra søndre elvebredd med deler av den cirka 280 meter lange dammen i forgrunnen og med Vammabakken i bakgrunnen, sannsynligvis mot slutten av anleggstida, antakelig i 1914-15. Vi ser anlegget oppe til høyre. Selve dammen er ferdig. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.»

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotog

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i medstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål. Vi ser hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. I bakgrunnen skimter vi en betydelig tømmerhaug i elvas hovedløp. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.»

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var gr

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var grennse mellom Askim og Skiptvet, fotografert i motstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål, der det stod sju-åtte dresskledde menn, antakelig styremedlemmer og funksjonærer fra Fredrikstad tømmerdireksjon, som med interesse studerte hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.» Vanskelighetene med å få tømmeret velberget forbi kraftverksdammen ved Vamma var et konfliktfylt tema mellom Fredrikstad tømmerdireksjon og Vamma Fossekompagni. 30. oktober 1924 kunne Østfold Arbeiderblad melde følgende: «Ny utbyggning ved Vamma. Efter forlydende skal det nu være så godt som avgjort at der skal foretas en større utbygning ved Vamma kraftstasjon. Det er en forandring av den nuværende tømmertunnel som skal påbegynnes. Det skal være utarbeidet 3 alternativer for arbeidets utførelse. Hvilket alternativ der vil bli foretrukket er ennu ikke bestemt. Men man antar at der vil bli utsprengt en hel ny tømmerrenne ved siden av den gamle tunnel.» Den 4. desember 1924 hadde avisa Sarpen litt meir informasjon å formidle: «Fløtningen forbi Vamma kraftstation. En aapen kanal til 1 million. Mellem Fredrikstad tømmerdirektion og aktieselskapet Hafslund er der i længere tid drevet forhandlinger om tømmerfløtningen forbi Vamma kraftstation. Den nuværende tømmerrende har vist sig for liten og mindre praktisk til at ekspedere de store tømmermængder. I disse dage er avsluttende forhandlinger blit ført og man er kommet til enighet om et projekt som gaar ut paa at lægge en aapen fløtningskanal ved siden av flomløpet gjennem fjeldet nedenfor. Forslaget vil nu bli behandlet i selskapets direktion og man antar sikkert at det vil bli vedtat. Arbeidet vil da bli sat i gang over nytaar og arbeidsstyrken vil bli 50-60 mand. Tunnelens kostende er foreløpig kalkuler til vel 1 million kroner.» Denne lille notisen fra «Morgenbladet» 23. april 1927 tyder på at den nye tømmertunnelen var ferdig til 1927-sesongen: «Tømmertunnelen ved Vammafoss ferdig. Den store nye tømmertunnel forbi Vammafoss i Nedre Glåma som man har arbeidet med i over 2 år er nu ferdig og endel av de ca. 100 arbeidere har allerede sluttet. Resten slutter om nogen dage, når opprenskningsarbeidet er færdig.»

Den gamle dammen ved Fosselvas utløp fra Harasjøen i Vallset

Den gamle dammen ved Fosselvas utløp fra Harasjøen i Vallset i Romedal på Hedmarken. Fotografiet ble tatt i 1960. Bildet er tatt fra damsida på et tidspunkt da sjøen var nedtappet. Ved inngangen til damåpningen lå det en del tømmer som hadde blitt liggende på tvers under nedtappinga. I strandsona lå det en robåt. Harasjøen er snaut 2 kvadratkilometer stor og ligger om lag 280 meter over havet. Fra avløpet i nordenden av sjøen renner Fosselva først nordvestover og deretter gradvis mer sørover, inntil den, forent med Starelva, etter cirka 8 kilometer faller ut i Linderudsjøen, snaut 160 meter over havet. Derfra går vassdraget videre vestover under navnet Vikselva mot Mjøsa ved tettstedet Tangen i Stange kommune. Både i Fosselva og i Vikselva har fallet i vannet vært utnyttet til drift av sag- og møllebruk. Det ble også fløtet en del tømmer i dette vassdraget, men det året dette bildet ble tatt var det bare innmeldt 13 583 stokker til fløting her.

Kraftverksdammen i elva Tromsa med den øvre delen av turbinr

Kraftverksdammen i elva Tromsa med den øvre delen av turbinrøret som førte vann til Tromsa mølles kraftverk på Fåvang i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Denne delen av turbinrøret var sammensatt støpejernelementer som var skrudd sammen, ende mot ende, og som da dette fotografiet ble tatt var intakt etter flommen i 1958, som førte til brudd i en nedenforliggende del av røret, som var lagd av tre (se SJF.1994-01954). Dammen som magasinerte vann til kraftverket var plassert på et sted der elva gikk gjennom ei trang bergkløft i et elveparti med betydelig fall. Den var støpt av betong, men fotografiet viser at den var kraftig forvitret, antakelig fordi sementen som var brukt var av dårlig kvalitet og fordi man hadde drøyd med atskillig grov stein. Da dette fotografiet ble tatt fosset det fram vann under den nedre delen av dammen. Hvilke interesser Glomma fellesfløtingsforening, som har eid dette fotografiet, kan ha hatt i forbindelse med skadeflommen i dette vassdraget i 1958, er foreløpig ukjent. Topografien i Tromsas elveløp var meget kupert, og fra gammelt av ble det ikke fløtet tømmer der i det hele tatt. I 1958 var det imidlertid innmeldt 28 325 tømmerstokker til fløting i denne elva. De første stokkene ble utislått 28. mai, like etter flomkatastrofen. Med unntak av 169 stokker skal dette tømmeret ha nådd ned til Gudbrandsdalslågen.

Kraftverksdammen i elva Tromsa med den øvre delen av turbinr

Kraftverksdammen i elva Tromsa med den øvre delen av turbinrøret som førte vann til Tromsa mølles kraftverk på Fåvang i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Denne delen av turbinrøret var sammensatt støpejernelementer som var skrudd sammen, ende mot ende, og som da dette fotografiet ble tatt var intakt etter flommen i 1958, som førte til brudd i en nedenforliggende del av røret, som var lagd av tre (se SJF.1994-01954). Dammen som magasinerte vann til kraftverket var plassert på et sted der elva gikk gjennom ei trang bergkløft i et elveparti med betydelig fall. Den var støpt av betong, men fotografiet viser at den var kraftig forvitret, antakelig fordi sementen som var brukt var av dårlig kvalitet og fordi man hadde drøyd med atskillig grov stein. Da dette fotografiet ble tatt fosset det fram vann under den nedre delen av dammen. Hvilke interesser Glomma fellesfløtingsforening, som har eid dette fotografiet, kan ha hatt i forbindelse med skadeflommen i dette vassdraget i 1958, er foreløpig ukjent. Topografien i Tromsas elveløp var meget kupert, og fra gammelt av ble det ikke fløtet tømmer der i det hele tatt. I 1958 var det imidlertid innmeldt 28 325 tømmerstokker til fløting i denne elva. De første stokkene ble utislått 28. mai, like etter flomkatastrofen. Med unntak av 169 stokker skal dette tømmeret ha nådd ned til Gudbrandsdalslågen.

Fløtingsdammen i elva Søkkunda i Stor-Elvdal, fotografert i

Fløtingsdammen i elva Søkkunda i Stor-Elvdal, fotografert i 1948. Søkkunddammen lå like nedenfor Kvitåas innløp i Søkkunda. Dette var en forholdsvis stor dam med steinfylte tømmerkister som var bygd på tvers av elveløpet. Tømmerkistene var til dels overbygd med tak, som antakelig skulle forlenge levetida til de underliggende trekonstruksjonene. Da dette fotografiet ble tatt var forfallet likevel kommet så langt at dammen var i ferd med å kollapse. Dette fotografiet er tatt på reservoarsida av dammen, som var uvanlig høy. Søkkunda kommer fra Søkkundsjøen, som ligger på østsida av Storbekkfjellet, om lag 870 meter over havet. Derfra renner den nordover og forenes med Kvitåa, som kommer fra Myklenysjøen, før den passerer Myklebysætra. Deretter dreier Søkkunda østover inntil elva renner inn i Glomma fra vest, et par kilometer sør for Rasta jernbanestasjon, cirka 250 meter over havet. I lia på Glommas vestside er terrenget stedvis bratt, og Søkkunda renner stedvis mellom steile berg. Her skapte det bratte Storfallet betydelige problemer for tømmerfløtinga. Tømmeret hadde lett for å sette seg i hauger nederst i denne fossen, og disse haugene lot seg vanskelig løsne før mesteparten av flomvannet hadde passert. Derfor var det bare på de nederste 5 kilometerne at fløtinga i dette vassdraget gikk ganske greit.