12 results in DigitaltMuseum:

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1909-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Bildet er tatt fra en plattform på den vestvendte veggen i inntaksbassenget, der det for øvrig var flere bunnluker som kunne åpnes når det var behov for å spyle vekk grus, sand og mudder som elva hadde ført med seg. Framfor lukene var det grinder som skulle fange opp tømmer.

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her de

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her deler elva seg i to løp, ett på hver side av Tjuvholmen. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden i 1939. 30 år tidligere ble det bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle stuve opp vann øverst i denne fossen. Fløtingstømmeret ble forsøkt ledet mot det østre løpet, hvor elva var djupest; noe som reduserte faren for at stokkene skulle hekte seg fast og hope seg opp i digre hauger. På dette fotografiet ser vi hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Også ved elvebredden i forgrunnen lå det en tømmerhaug. For fløterne ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å rive disse haugene, stokk for stokk, slik at fløtingsvirket kunne flyte videre med strømmen nedover vassdraget.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1908-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Ved sida av lukehuset var det et damløp, under ei bru, der det da dette bildet ble tatt sto en mann som antakelig forsøkte å fjerne drivved ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I sjølve fossen, til venstre i bildet, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp en lang, smal tømmerhaug i den grunne, steinete delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen.

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma (i Heradsbygda i

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma (i Heradsbygda i Elverum) våren 1941. Fotografiet er tatt fra det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. På dette tidspunktet rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder har det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var grunn, steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Glomma fellesfløtingsforening. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse.

Fra dammen ovenfor Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i

Fra dammen ovenfor Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum sommeren 1947. Fotografiet er tatt fra den østre elvebredden, bak et nettinggjerde, med kameraet vendt vestover. Det fotografen har forsøkt å dokumentere, er antakelig lensa som skulle styre løstflytende fløtingstømmer fra ovenforliggende bygder. Lensa var altså et flytende stengsel, som besto av sammenlenkete tømmerstokker. Lensa var strukket fra vestre elvebredd, et stykke oppe i dammen, mot overløpet på kraftverksdammen. Poenget var å hindre at tømmeret drev inn i inntaksbassenget for vann til turbinene i kraftstasjonen lengre nede ved vestre elvebredd, og for å få det til å drive mot det østre landet, der elveløpet var djupest og faren for haugdannelser minst.

Terskeldammen ved Skjefstadfossen i Glomma. Denne lokalitete

Terskeldammen ved Skjefstadfossen i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Heradsbygda i Elverum, og fotografiet ble tatt sommeren 1947, da det tydeligvis var flom i elva. Vannmengdene var likevel ikke store nok, og strømmen ikke strid nok, til at tømmeret ble skylt over steinørene i de grunneste delene av elveløpet nedenfor dammen. Ettersom stadig mer løstømmer kom flytende ovenfra bygde det seg tvert imot opp hauger som etter hvert nådde damkrona og ble liggende som hindere for fløtingstømmeret. Med den vannføringa og den strømmen Glomma hadde på dette tidspunktet ble det naturligvis en vanskelig og rsikabel oppgave å skulle løsne disse tømmerhaugene.

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Fotogr

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet er tatt i medstrøms retning fra en plattform på den østre elvebredden i begynnelsen av juni 1946. I forgrunnen ser vi strømkavet under terskeldammen som ble bygd øverst i fossen i 1909-1910, for å stuve opp vann til kraftverket som ligger drøyt 400 meter lengre nede, ved vestre elvebredd. I fossen deles elva i to løp av Tjuvholmen. Akkurat her er Glomma bred, forholdsvis grunn og steinete. Ettersom det østre løpet var djupest, og fordi inntaksbassenget til kraftstasjonen lå ved vestre elvebredd, forsøkte man å lede tømmeret østover, der det var minst fare for at stokkene hektet seg fast og fanget stadig mer løstømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel danner seg to tømmerhauger eller tømmervaser ovenfor Tjuvholmen, på vannskillet mellom østre og vestre elveløp. Å få løsnet stokkene i slike hauger, slik at de kunne flyte videre med vannstrømmen, var en slitsom og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.

Skjefstadfossen i Glomma, nærmere bestemt i Heradsbygda i El

Skjefstadfossen i Glomma, nærmere bestemt i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, fotografert i begynnelsen av mai 1944, på et tidspunkt da det var forholdsvis lite vann i elveløpet. Øverst i denne fossen hadde man i 1909-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle stuve opp vann til turbinrøret. Overløpsdammen var 312 meter lang, utført i betong og støpt slik at damkrona var noe lavere i den østre enn i den vestre enden. Hensikten var å skape et «sug» i overflata som trakk fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet. Av samme årsak brukte man å legge ei lense, et flytende stengsel lagd av sammenkjedete tømmerstokker, som skulle hindre at fløtingsvirket drev inn i inntaksbassenget for vann til kraftstasjonen, som lå i den vestre delen av elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt, i slutten av april 1946, hadde det samlet seg en del tømmer langs den nedre delen av ledelensa på dammen, og noe av tømmeret derfra hadde lagt seg i nedfallssona under overløpsdammen. Til venstre i bildet ser vi den nevnte inntaksdammen med påstående lukehus.

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i H

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, sett fra vestre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt i slutten av mai 1937, på et tidspunkt da mye av fløtingsvirket fra ovenforliggende bygder hadde passert, og noe var blitt liggende igjen på steinører i det brede, forholdsvis grunne elveløpet nedenfor dammen som skulle stuve opp vann til Skjefstadfossen kraftstasjon. Det er dette problemet fotografen som tok dette bildet har forsøkt å dokumentere. Kraftverksdammen var todelt. Mot øst var det en 312 meter langt buet terskel som overskuddsvann skulle kunne renne over, i vest var det en 112 meter lang kanaldam med luker som kunne regulere vannstrømmen i turbinrørene, som gikk mot kraftstasjonen som lå drøyt 400 meter lengre nede («avsatsen» mot elva i forgrunnen), ved vestre elvebredd (bak fotografen som tok dette bildet). Vi ser den ytre enden av kanalmuren med påstående lukehus ved venstre bildekant, deretter følger overløpsdammen (her delvis skjult bak lukehuset), som endte ved et høyt landkar mot østre elvebredd. Nedenfor disse konstruksjonene delte Glomma seg i to løp, på hver sin side av Tjuvholmen. Ettersom det østre løpet var djupest, gjaldt det å få mest mulig av fløtingsvirket til å gå der. Dette ble dels oppnådd ved å gjøre krona på overløpsdammen noe lavere i den østre enden, noe som skapte et drag i elva, dels ved å legge ei ledelense på vannspeilet på motstrøms side av dammen. Her har likevel noe av tømmeret drevet mot det vestre løpet, hvor det etter hvert som vannføringa ble mindre ble liggende en lang tømmervase langsmed djupålen, der det fortsatt rant vann. Vi skimter også en langstrakt haug som hadde pakket seg sammen på vannskillet mellom de to elveløpene, fra Tjuvholmen og oppover mot dammen. Det å løsne slike hauger stokk for stokk ved hjelp av fløterhaker og få tømmeret til å flyte videre med strømmen var en arbeidskrevende og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i H

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, sett fra vestre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt i slutten av mai 1937, på et tidspunkt da mye av fløtingsvirket fra ovenforliggende bygder hadde passert, og noe var blitt liggende igjen på steinører i det brede, forholdsvis grunne elveløpet nedenfor dammen som skulle stuve opp vann til Skjefstadfossen kraftstasjon. Det er dette problemet fotografen som tok dette bildet har forsøkt å dokumentere. Kraftverksdammen var todelt. Mot øst var det en 312 meter langt buet terskel som overskuddsvann skulle kunne renne over, i vest var det en 112 meter lang kanaldam med luker som kunne regulere vannstrømmen i turbinrørene, som gikk mot kraftstasjonen som lå drøyt 400 meter lengre nede («avsatsen» mot elva i forgrunnen), ved vestre elvebredd (bak fotografen som tok dette bildet). Vi ser den ytre enden av kanalmuren med påstående lukehus ved venstre bildekant, deretter følger overløpsdammen (her delvis skjult bak lukehuset), som endte ved et høyt landkar mot østre elvebredd. Nedenfor disse konstruksjonene delte Glomma seg i to løp, på hver sin side av Tjuvholmen. Ettersom det østre løpet var djupest, gjaldt det å få mest mulig av fløtingsvirket til å gå der. Dette ble dels oppnådd ved å gjøre krona på overløpsdammen noe lavere i den østre enden, noe som skapte et drag i elva, dels ved å legge ei ledelense på vannspeilet på motstrøms side av dammen. Her har likevel noe av tømmeret drevet mot det vestre løpet, hvor det etter hvert som vannføringa ble mindre ble liggende en lang tømmervase langsmed djupålen, der det fortsatt rant vann. Vi skimter også en langstrakt haug som hadde pakket seg sammen på vannskillet mellom de to elveløpene, fra Tjuvholmen og oppover mot dammen. Det å løsne slike hauger stokk for stokk ved hjelp av fløterhaker og få tømmeret til å flyte videre med strømmen var en arbeidskrevende og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i H

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, sett fra vestre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt i slutten av mai 1937, på et tidspunkt da mye av fløtingsvirket fra ovenforliggende bygder hadde passert, og noe var blitt liggende igjen på steinører i det brede, forholdsvis grunne elveløpet nedenfor dammen som skulle stuve opp vann til Skjefstadfossen kraftstasjon. Det er dette problemet fotografen som tok dette bildet har forsøkt å dokumentere. Kraftverksdammen var todelt. Mot øst var det en 312 meter langt buet terskel som overskuddsvann skulle kunne renne over, i vest var det en 112 meter lang kanaldam med luker som kunne regulere vannstrømmen i turbinrørene, som gikk mot kraftstasjonen som lå drøyt 400 meter lengre nede, ved vestre elvebredd (bak fotografen som tok dette bildet). Vi ser den ytre enden av kanalmuren med påstående lukehus ved venstre bildekant, deretter følger overløpsdammen, som ende ved et høyt landkar mot østre elvebredd. Nedenfor disse konstruksjonene delte Glomma seg i to løp, på hver sin side av Tjuvholmen. Ettersom det østre løpet var djupest, gjaldt det å få mest mulig av fløtingsvirket til å gå der. Dette ble dels oppnådd ved å gjøre krona på overløpsdammen noe lavere i den østre enden, noe som skapte et drag i elva, dels ved å legge ei ledelense på vannspeilet på motstrøms side av dammen. Her har likevel noe av tømmeret drevet mot det vestre løpet, hvor det etter hvert som vannføringa ble mindre ble liggende en lang tømmervase langsmed djupålen, der det fortsatt rant vann. Vi skimter også en langstrakt haug som hadde pakket seg sammen på vannskillet mellom de to elveløpene, fra Tjuvholmen og oppover mot dammen. Det å løsne slike hauger stokk for stokk ved hjelp av fløterhaker og få tømmeret til å flyte videre med strømmen var en arbeidskrevende og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i H

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, sett fra vestre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt i slutten av mai 1937, på et tidspunkt da mye av fløtingsvirket fra ovenforliggende bygder hadde passert, og noe var blitt liggende igjen på steinører i det brede, forholdsvis grunne elveløpet nedenfor dammen som skulle stuve opp vann til Skjefstadfossen kraftstasjon. Det er dette problemet fotografen som tok dette bildet har forsøkt å dokumentere. Kraftverksdammen var todelt. Mot øst var det en 312 meter langt buet terskel som overskuddsvann skulle kunne renne over, i vest var det en 112 meter lang kanaldam med luker som kunne regulere vannstrømmen i turbinrørene, som gikk mot kraftstasjonen som lå drøyt 400 meter lengre nede, ved vestre elvebredd (bak fotografen som tok dette bildet). Nedenfor disse Skjefstadfossdammen delte Glomma seg i to løp, på hver sin side av Tjuvholmen. Ettersom det østre løpet var djupest, gjaldt det å få mest mulig av fløtingsvirket til å gå der. Dette ble dels oppnådd ved å gjøre krona på overløpsdammen noe lavere i den østre enden, noe som skapte et drag i elva, dels ved å legge ei ledelense på vannspeilet på motstrøms side av dammen. Her har likevel noe av tømmeret drevet mot det vestre løpet, hvor det etter hvert som vannføringa ble mindre ble liggende en lang tømmervase langsmed djupålen, der det fortsatt rant vann. Vi skimter også en langstrakt haug som hadde pakket seg sammen på vannskillet mellom de to elveløpene, fra Tjuvholmen og oppover mot dammen. Det å løsne slike hauger stokk for stokk ved hjelp av fløterhaker og få tømmeret til å flyte videre med strømmen var en arbeidskrevende og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.