55 results in DigitaltMuseum:

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Tømmerfløting i Glomma ved Kongsvinger, antakelig i 1930-åra

Tømmerfløting i Glomma ved Kongsvinger, antakelig i 1930-åra. Fotografiet er tatt fra Kongsvinger bru mot den søndre elvebredden, der vi ser bebyggelsen langs Glommengata og omkring jernbanestasjonen. Det fløt forholdsvis mye tømmer på vannspeilet.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Dammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, fotograf

Dammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, fotografert fra et landkar, en plattform ved den østre enden av dammen. Bildet ble tatt i mai 1941. Det fløt en del løstømmer på vannspeilet. Ved østre elvebredd – til høyre på bildet – ser vi småbruket Fossum. Der bodde Fossum-karene, legendariske fløterbaser, dam- og båtbyggere i denne regionen. Bakenfor ser vi Haugsøya med fagverksbruer mot østre og vestre elvebredd, der Solørbanen krysset vassdraget.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Jernbanebrua over Gudbrandsdalslågen ved Hunder, fotografert

Jernbanebrua over Gudbrandsdalslågen ved Hunder, fotografert i motstrøms retning sommeren 1961 Lågen var på dette konmunegrense mellom Øyer (på østsida) og Fåberg (på vestsida) kommuner. Dette fotografiet viser den østre delen av brua med noe av Sørbygda i bakgrunnen. Brua er ei såkalt bjelkebru. Den bæres av kraftige stålbjelker som kviler på loddrette kvadersteinsforblendete brukar i elveløpet med landkar, som også er kvadersteinsforblendete, i ytterendene. Her ser vi brua fra ei steinør i den østre delen av elveløpet, som var tørrlagt da dette fotografiet ble tatt. På brua ser vi den bakerste vognene på et nordgående tog.

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Ø

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Øyeren, altså ved Fetsund i Fet kommune i Akershus, der løstømmeret som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder ble samlet i ei lense og buntet («soppet») for videre buksering med slepebåter som trekkraft. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma og det dermed også det siste driftsåret ved lenseanlegget. Bildet er tatt norøstover, i motstrøms retning. Vi skimter nordspissen av Gjushaugsand i forgrunnen. Vi skimter også den delen av lenseanlegget som fortsatt var i drift, Lundslensa, langs den vestre elvebredden. Høyere oppe krysser Fetveien og Kongsvingerbanen elva på bruer. I disen i bakgrunnen, i en bred elvesving, skimter vi også attholdslensa ved Bingen i Sørum, som tjente som tømmerreservoar for lenseanlegget i forgrunnen.

Bruene over Rolvsøysundet i Sarpsborg i Østfold. Fotografiet

Bruene over Rolvsøysundet i Sarpsborg i Østfold. Fotografiet er tatt fra fordekket på en båt som var på veg fra innsjøen Visterflo mot Glomma. Vi ser bilbrua med Roilvsøyvegen i forgrunnen og jernbanebrua i bakgrunnen. Begge var bjelke- eller platebruer som ble båret av søyler.

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bu

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon vest for den øvre delen av lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen sentralt i bildet. I den øvre delen av bildet ser vi Fetveien, som deler seg i ei grein som går sørover langs Øyeren og ei grein som går østover mot Aurskog. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble samlet i ei traktformet lense på oversida av brua og deretter ledet mot den vestre delen av elveløpet og vestre elvebredd. Der ble det først samlet i et mekanisk retteanlegg, som sørget for at stokkene fløt langsomt og parallelt nedover mot soppemaskinene, der tømmeret ble buntet for videre buksering. Denne nedre delen av anlegget er ikke med på dette bildet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden (til venstre i bildet) skimter vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi tatt over den øvre delen av Fetsund lenser, et

Flyfotografi tatt over den øvre delen av Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon på nordvest for lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen sentralt i bildet og den østre enden av bilbrua der Fetveien krysser elva øverst i det høyre hjørnet. I forgrunnen ser vi Holsevja med Varåas utløp i Glomma. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble samlet i ei traktformet lense på oversida av brua. Nedenfor brua ble tømmeret ledet over mot den vestre elvebredden ved hjelp av ei lense som lå litt skrått i forhold til strømretningen. Der skulle fløtingsvirket "soppes" (buntes) for videre buksering sørover Øyeren. Denne nedre delen av lenseanlegget er ikke med på dette bildet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden skimter vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der Glomma nærmer seg innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon over østre elvebredd, med kameraet vendt nordover, altså i motstrøms retning. Vi ser jernbanebrua (Kongsvingerbanen), ei fagverksbru som krysser elva, og Kirkeveien langs den østre elvebredden. På det mørke vannspeilet ser vi ei traktformet lense like ovenfor brua. Den samlet løstømmer som kom flytende fra beholdningslensa ved Bingen i Sørum, noen få kilometer høyere oppe i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt, sommeren 1984, var det bare Lundslensa langs den vestre elvebredden som fortsatt var i bruk. Nedenfor jernbanebrua ble derfor tømmeret derfor ledet over mot den vestre delen av elveløpet ved hjelp av ei lense som var lagt litt skrått i forhold til strømretningen. Langs den østre elvebredden skimter vi pæler som står igjen etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, foto

Den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, fotografert fra fly en forsommerdag i 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden med kameraet vendt nordover, altså i motstrøms retning. Sentralt i bildet ser vi jernbanebrua der Kongsvingerbanen krysser vassdraget. På oversida av brua lå det ei traktformet lense som samlet løstømmer som kom fra beholdningslensa ved Bingen i Sørum, noen få kilometer høyere oppe. Nedenfor brua ble tømmeret ledet over mot vestre elvebredden ved hjelp av ei lense som var lagt litt skrått i forhold til strømretningen. Der skulle tømmeret - et stykke nedenfor dette bildeutsnittet - «soppes» (buntes) med sikte på buksering videre sørover Øyeren med slepebåten Mørkfos. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der Glomma nærmer seg innsjøen Øyeren. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon over østre elvebredd, der jernbanebrua (Kongsvingerbanen) krysser vassdraget. På det mørke vannspeilet ser vi ei traktformet lense som samler løstømmer som kommer flytende fra beholdningslensa ved Bingen i Sørum, noen få kilometer høyere oppe i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt, sommeren 1984, var det bare Lundslensa langs den vestre elvebredden som fortsatt var i bruk. Nedenfor jernbanebrua ble derfor tømmeret, ved hjelp av ei lense som var lagt litt skrått i forhold til strømretningen ledet mot den vestre delen av elveløpet. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

«Skjefstadfossen våren 1916.»

«Skjefstadfossen våren 1916.»

Minne bro - jernbanebrua over elva Vormas utløp fra Mjøsa ve

Minne bro - jernbanebrua over elva Vormas utløp fra Mjøsa ved Minnesund, fotografert i 1926. Den første jernbanebrua her ble bygd i forbindelse med bygginga av banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar i 1879. På grunn av Mjøsreguleringa, som senket laveste vannstand med cirka 1,5 meter, oppsto det tvil om hvilken innflytelse dette ville få på fundamenteringa av brukarene. Følgelig innledet statsbanene forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening, som etter hvert aksepterte å bidra med midler til ei ny bru. Dette prosjektet ble realisert i perioden 1911-1913 (se fanen «Opplysninger»). Brupillarene, både på den opprinnelige brua og på den nye som sto ferdig i 1913, var tegnet av stadsaritekt Balthazar Conrad Lange (1854-1937) mens fagverket i jern ble konstruert av en ingeniør ved navn Petersen eller Peterson. Den nye brua ble bygd slik at den skulle kunne utvides med kjørebaner for hjul- og meiegående trafikk - den gang mest hestekjøretøyer - på begge sider av jernbanetraseen. Stortinget bevilget penger til denne utvidelsen i 1916. Vegbanene ble avløst av ei ny vegbru i betong i 1959, og de ble demontert 5-6 år seinere. Stedet der brua ble bygd ble fra gammelt av omtalt som Minne, etter garden som ligger på vestre elvebredd, eller Minnesund, fordi det var et sundsted med fergeforbindelse for vegfarende. I 1920 ble det imidlertid bestemt at jernbanestasjonen på vestre elvebredd skulle endre navn fra Minne til Minnesund for å unngå forveksling med Minde stasjon ved Bergen. Siden den gangen har Minnesund blitt det mest brukte navnet.

Sluttrensk. Fløtere, tømmer. Ellingsviken, Lågen, Nord-Fron.

Sluttrensk. Fløtere, tømmer. Ellingsviken, Lågen, Nord-Fron. Gudbrandsdalslågen.