![Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki]()
Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Det er rimelig å anta at tømmeret på fotografiet er avvirket i Vang allmenning. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan fløtingsvirket var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere trakk en av strøtokkene som hadde bidratt til lufting mellom de tette tømmerfloene mot elveløpet. Her arbeidet karene arbeidet med maskinbarket virke.
Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959, da det var høykonjunktur i skogbruket, var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.
