11 results in DigitaltMuseum:

Utislag i elva Julussa, som renner gjennom deler av Elverum

Utislag i elva Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet oppgis å være tatt i 1967. Vi ser mot en elvebrink der det lå tømmerstokker i floer med lengderetningen parallelt med strømretningen, med mellomliggende «strøstokker». «Strøveltene» var luftige og gav dermed tømmeret en forsiktig tørk utover vinteren og våren. Dette bedret flyteevnen, og reduserte faren for at stokkene ble til «søkketømmer» på den lange vegen sørover i Glommavassdraget. En annen fordel med strøveltene var at det var enkelt å rulle stokkene ut i vassdraget når vassføringa var høvelig. Da dette bildet ble tatt samarbeidet tre fløtere om skyve og bende slik at de trillet langsomt mot fotografen og elva bak ham.

Utislag i elva Julussa, som renner gjennom deler av Elverum

Utislag i elva Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet oppgis å være tatt i 1967. Vi ser mot en elvebrink der det lå tømmerstokker i floer med lengderetningen parallelt med strømretningen, og tilsynelatende med mellomliggende «strøstokker». «Strøveltene» var luftige og gav dermed tømmeret en forsiktig tørk utover vinteren og våren. Dette bedret flyteevnen, og reduserte faren for at stokkene ble til «søkketømmer» på den lange vegen sørover i Glommavassdraget. En annen fordel med strøveltene var at det var enkelt å rulle stokkene ut i vassdraget når vassføringa var høvelig. Denne tilleggingsmåten krevde imidlertid en del plass på elvebakkene, noe som knapt kan ha vært noe problem på dette stedet, hvor all skog over en viss størrelse på den ene sida av elva var hogd. Bare granbaret lå igjen som underlag for veltene.

Utislag fra strøvelte i elva Julussa i Åmot i Hedmark våren

Utislag fra strøvelte i elva Julussa i Åmot i Hedmark våren 1967. Strøvelter var en tilleggingsmåte der fløtingsvirket ble lagt i floer med lengderetningen parallelt med vassdragets strømretning, med mellomliggende «strøstokker» på tvers. Dette gav lufting, slik at stokkene fikk en forsiktig tør og fløt bedre enn de ville gjort om luftinga hadde vært dårligere. Denne tilleggingsmåten lettet også utislagsarbeidet. Fløterne kunne rett og slett rulle stokkene ut i elva ved hjelp av hakene sine. På dette fotografiet ser vi en fløter på veg utovervelta med haken sin. Mannen var kledd i arbeidsbukse av bomull og mønstret strikkejakke eller -genser. Han hadde langskaftete gummistøvler på beina og skyggelue på hodet. Asbjørn Langdalen fra Nordskogbygda var fløterbas i Julussa i slutten av 1960-åra, og det kan være ham vi ser bakfra på dette fotografiet.

Utislag i fløtingsvassdraget Julussa, som renner gjennom del

Utislag i fløtingsvassdraget Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet ble tatt våren 1967. Her var fløtingstømmeret lagt i såkalte «strøvelter» på elvebrinken. Dette innebar at man først la et par stokker vinkelrett på elvebredden med ei flo av tømmerstokker på tvers oppå, altså med lengderetningen parallelt med vassdragets strømretning. Derpå fulgte et par nye «strøstokker» og ei ny flo, og slik fortsatte man lag for lag. På denne måten ble tømmeret liggende luftig og fikk en forsiktig tørk i forkant av fløtingssesongen. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke og bli til «søkketømmer». Fra strøvelter gikk dessuten utislagsarbeidet lett. Fløterne kunne ganske enkelt rulle tømmerstokkene fra floene på strøstokkene slik at de til slutt falt ut i elva. Som vi ser på dette bildet brukte de fløterhaker til å skyve med. I 1967 var det fortsatt barket virke som ble fløtet i Julussa. «Fargemerking» hadde imidlertid erstattet de tradisjonelle øksesymbolene. På dette fotografiet skimter vi tre små fargeklatter i enden av hver stokk. Fløterne på fotografiet var stort sett kledd i vide bomullsbukser (dongeri) og i jakker av samme materiale eller busseruller. På beina hadde de langskaftete gummistøvler og på hodene hadde de ulike typer skyggeluer.

Utislag fra tømmervelte ved Åstavassdraget, som har sine kil

Utislag fra tømmervelte ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt ved Åstholmen, som ligger i Vang allmenning, et par kilometer vest for kommunedelet mot Åmot ved Djuposet. Bildet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan tømmeret var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at tømmeret skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere med haker rullet stokker fra ei tømmerflo på strøstokkene slik at de trillet mot elvebredden. Der lå det fortsatt litt snø mot den flomstore elva da dette fotografiet ble tatt. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag fra tømmervelte ved Åstavassdraget, som har sine kil

Utislag fra tømmervelte ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt ved Åstholmen, som ligger i Vang allmenning, et par kilometer vest for kommunedelet mot Åmot ved Djuposet. Bildet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan tømmeret var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter var stokkene lagt lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at tømmeret skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere med haker rullet stokker fra ei tømmerflo på strøstokkene slik at de trillet mot elvebredden. Der lå det fortsatt litt snø ved bredden av den flomstore elva da dette fotografiet ble tatt. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt ved Åstholmen, som ligger i Vang allmenning, et par kilometer vest for kommunedelet mot Åmot ved Djuposet. Bildet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan tømmeret var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan fire fløtere – to på hver velte - rullet stokker fra de tettlagte tømmerfloene på strøstokkene slik at de trillet mot elvebredden. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette ble likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt ved Åstholmen, som ligger i Vang allmenning, et par kilometer vest for kommunedelet mot Åmot ved Djuposet. Bildet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan tømmeret var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan tre fløtere – to på den bakre velta og en på den fremste – rullet stokker fra de tettlagte tømmerfloene på strøstokkene slik at de trillet mot elvebredden. Her kan det se ut til at karene arbeidet med maskinbarket virke. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette ble likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Vi vet ikke eksakt hvor dette fotografiet er tatt, men det er åpenbart fra den nedre delen av vassdraget, altså på Vangs eller Åmots grunn. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan tømmeret var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan seks fløtere – to på hver av veltene som er med på dette bildet – rullet stokker fra de tettlagte tømmerfloene på strøstokkene slik at de trillet mot elvebredden. Her kan det se ut til at karene arbeidet med maskinbarket virke. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag i Norderåa, et sidevassdrag på Glommas vestside i He

Utislag i Norderåa, et sidevassdrag på Glommas vestside i Heradsbygda i Elverum. De nederste fem kilometrene av dette vassdraget skal ha vært fløtbare. På dette fotografiet ser vi en tømmerfløter med mørke bukser, rutete flanellskjorte og med skjoldlue på hodet og gummistøvler på beina ved en del barket tømmer som er florlagt nederst på en forholdsvis flat grasvoll mot vassdraget. Herfra rulles stokkene mot elveløpet, hvor strømmen fører det videre mot hovedvassdraget. Bortsett fra de åpne grasvollene hvor utislaget foregikk, preges landskapet langs dette vassdraget av barskog. Dette fotografiet ble tatt i 1969. Dette året var det bare innmeldt 4 375 tømmerstokker til fløting i Norderåa. 1969 ble for øvrig den siste fløtingssesongen i dette vassdraget.

Riving av tømmervase eller tømmerhaug på et foreløpig ukjent

Riving av tømmervase eller tømmerhaug på et foreløpig ukjent sted. Fotografiet viser fem arbeidskledde menn på kanten av haugen. Karene forsøker åpenbart, ved felles anstrengelser, å trekke fastklemte stokker ut i elvestrømmen igjen, slik at de kunne flyte videre nedover mot kjøpernes industrianlegg ved den nedre delen av vassdraget. Dette var slett ikke ufarlig arbeid, for hvis tømmeret karene sto på løsnet, var det store krefter i form av strid strøm og tunge tømmerstokker i fart som de måtte forsøke å komme seg raskt vekk fra. Landskapsbildet omkring det stedet der tømmerhaugen lå var preget av tett granskog.