6 results in DigitaltMuseum:

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette v

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette vassdraget kommer fra myrområdene øst for fjellmassive Skjellbreida, i grensetraktene mellom Biri og Vestre Gausdal. Derfra går det bekker fra Hindalssjøen til Skjelbreidsvatnet og videre via Bjørtjernet til Vismundvatnet. Derfra renner vassdraget videre sørøstover, nå under navnet Vismunda, i et berglendt og ubebodd, men skogrikt terreng inntil det når Biri-bygda og til slutt renner ut i Mjøsa, der hvor det gamle glassverket lå, like sør for Svennes. Vismunda er om lag fire mil lang og har et nedslagsfelt på snat\ut 200 kvadratkilometer. Vi vet ikke hvor på denne strekningen dette fotografiet kan være tatt. Det viser tømmer som er lesset av tømmerlassene i lunneveter i overgangssona mellom det islagte vassdraget og en smal, berglendt og skogbevokst elveskråning. Dette var i ingen ideell velteplass for fløtingsvirke. Tømmeret ble delvis liggende ute på isen, delvis på land. Her var man avhengige av at tømmermålerne, som skulle måle og taksere hver enkelt stokk i forbindelse med «annamminga» kom i god tid før isen smeltet og før elva vokste seg stor og sopte med seg tømmeret før det hadde fått kjøpermerker. Dermed kunne det bli til såkalt krabastømmer, som skogeierne ikke fikk betalt for. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vidmunda. 54 av disse stokkene kom ikke fram til Biri lense, men ble gjenliggende til påfølgende fløtingsssesong.

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette v

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette vassdraget kommer fra myrområdene øst for fjellmassive Skjellbreida, i grensetraktene mellom Biri og Vestre Gausdal. Derfra går det bekker fra Hindalssjøen til Skjelbreidsvatnet og videre via Bjørtjernet til Vismundvatnet. Derfra renner vassdraget videre sørøstover, nå under navnet Vismunda, i et berglendt og ubebodd, men skogrikt terreng inntil det når Biri-bygda og til slutt renner ut i Mjøsa, der hvor det gamle glassverket lå, like sør for Svennes. Vismunda er om lag fire mil lang og har et nedslagsfelt på snat\ut 200 kvadratkilometer. Vi vet ikke hvor på denne strekningen dette fotografiet kan være tatt. Det viser tømmer som er lesset av tømmerlassene i lunneveter i overgangssona mellom det islagte vassdraget og en smal, berglendt og skogbevokst elveskråning. Dette var i ingen ideell velteplass for fløtingsvirke. Tømmeret ble delvis liggende ute på isen, delvis på land. Her var man avhengige av at tømmermålerne, som skulle måle og taksere hver enkelt stokk i forbindelse med «annamminga» kom i god tid før isen smeltet og før elva vokste seg stor og sopte med seg tømmeret før det hadde fått kjøpermerker. Dermed kunne det bli til såkalt krabastømmer, som skogeierne ikke fikk betalt for. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vidmunda. 54 av disse stokkene kom ikke fram til Biri lense, men ble gjenliggende til påfølgende fløtingsssesong.

Tømmertillegging ved Gausa i Gausdal i mai 1955. Fotografiet

Tømmertillegging ved Gausa i Gausdal i mai 1955. Fotografiet er tatt fra elveløpet mot den østre elveskråningen, der noen av vinterens tømmerleveranser lå i påvente av fløtingssesongen, og med jordbrukslandskapet med gardstun omgitt av innmark i bakgrunnen. Det som nok særlig opptok fotografen, som var fløtingsfunksjonær, var tømmerveltene i elveskråningen i forgrunnen. Dette er såkalte «lunnevelter», der stokkene ligger tett sammenpakket, omtrent som fyrstikkene i en fyrstikkeske. Dette innebar vanskelig tilgjengelighet for tømmermålerne som skulle registrere sortimentsklasser og diameter- og lengdemål på vegne av tømmerkjøperne. Det innebar også at de stokkene som lå nederst i veltene knapt fikk tørk før fløtinga startet, noe som innebar risiko for at en del av stokkene ble synke- eller søkketømmer som gikk tapt i vassdraget. Denne tilleggingsmåten innebar også at utislagsarbeidet, når vannføringa ble slik at fløtinga kunne starte, ble nokså besværlig.

Tømmertillegging ved Tarven, en liten sjø i den øvre delen a

Tømmertillegging ved Tarven, en liten sjø i den øvre delen av elva Nordre Osa, som her renner gjennom Rendalen konmmune, i sørgående retning mot Åmot. Dette fotografiet ble tatt vinteren 1964, mens terrenget ennå var snødekt og vannstanden var lav. På bildet aner vi delvis nedsnødd tømmer som kjørerne i vinterens løp hadde veltet av sledene sine i lunnevelter - som fyrstikker i en eske - på et areal som når våren kom, og Tarvdammen ble satt, ville bli oversvømt av vann som løftet stokkene, slik at de fløt mot damåpningen og kunne starte sin lange ferd nedover vassdraget. Ulempen ved denne tilleggingsmåten var at stokkene underst i veltene fikk lite luft og dermed møtte våren med et betydelig fuktinnhold i veden. Dette innebar fare for at stokkene kunne bli synketømmer eller søkketømmer før det nådde fram til kjøperne ved den nedre delen av Glommavassdraget. I 1964 ble det innmeldt 115 158 tømmerstokker til fløting i Nordre Osa med sidevassdraget Villa. Da dette fotografiet ble tatt inspiserte en mann ei av veltene. Fra gammelt av ble Tarven regnet for å være det øverste stedet i elva Nordre Osa en kunne kjenne seg sikker på at det var mulig å få tømmeret ned til Osensjøen og videre til Glomma i løpet av en fløtingssesong. Kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) formulerte det slik i 1904: «Uagtet tømmeret ovenfor Tarven ikke har ligget inde, kan man alligevel ikke med fuld sikkerhed stole paa at faa det frem det første aar paa grund af, at isen paa Tarven gaar sent op. Saavel dammen paa Tarvern som dammen ovenfor er nu i brugbar stand. Hvad der merkes nedenfor Tarven pleier bestandig at gaa ud det første aar. …»

Gjenliggende tømmer langs elva Slemma mellom Stordammen og V

Gjenliggende tømmer langs elva Slemma mellom Stordammen og Vesledammen (Lilledammen) i Rendalen kommune i Hedmark. Her, i bortimot 600 meters høyde over havet, renner elva gjennom et myrete landskap omgitt av granskog. I vierkrattene langs elveløpet lå det en del barkete tømmerstokker, som må ha blitt liggende igjen etter en fløtingssesong da vannet oversvømte Slemmas naturlige bredder. På dette bildet ser vi også en del tømmer som lå i lunnevelter som ennå ikke var utislått i elveløpet. Fotografiet ble tatt i 1929. Dette året var det innmeldt 131 697 stokker til fløting i dette vassdraget. 3 799 av disse stokkene lå igjen langs elvebreddene da sesongen var over omkring 10. juni.

Tømmervelter ved islagt og snødekt vassdrag, antakelig Åsta

Tømmervelter ved islagt og snødekt vassdrag, antakelig Åsta i Hedmark. Dette er såkalte strøvelter, det stokkene lå som uten mellomliggende strøstokker, som fyrstikker i en eske. Bak veltene skimter vi taket på et laftet hus. I den bratte lia langs vassdraget vokste det glissen barskog.