464 results in DigitaltMuseum:

Slepebåten «Sævat» sett fra Minnesundbrua, lengst sør i Mjøsa. Kristiania Tømmerdireksjon (Glomma Fellesfløtingsforening) kontraherte M/B Sævat ved Glommen mek. Verksted i 1920. Fartøyet ble montert ved Eidsvoll stasjon. Skroget var 54 fot langt og 13,3 fot bredt. Fra starten av var Sævat utstyrt med en «Avance-motor», som i 1951 ble erstattet av en svensk «Union-motor». Alt i forbindelse med ei ombygging i 1960 ble denne motoren erstattet av en dieselmotor av merket «Caterpillar». Med denne motoren trakk Sævat i 1964 historias største tømmerslep på Mjøsa, 109 162 stokker. Den gikk som tømmerslepebåt på Mjøsa til og med 1972-sesongen. Båten ble solgt til A/S Mjøsfergen da det lakket mot slutten med fløtinga tidlig i 1980-åra. Seinere har andre, private eiere overtatt Sævat.

Haldenvassdraget 1956. 5 m3 bunter gjennnom Kolstadfoss

Vrangfoss sluse

Tømmervelter av barket virke ved fløtingsvassdrag, antakelig

Tømmervelter av barket virke ved fløtingsvassdrag, antakelig Divielva i Dividalen i Målselv kommune i Indre Troms. Dette er såkalte "lunnevelter", der tømmeret er lagt parallelt, som fyrstikker i en eske. Dermed ble det forholdsvis enkelt å rulle stokkene uti vassdraget, men denne tilleggingsmåten gav dårlig tørk, og dermed mer søkketømmer, enn andre veltetyper hvor det var mer luft mellom stokkene. Tømmeret i veltene er furuvirke. De statlige furuskogene i Troms ble tidlig på 1900-tallet avvirket etter bledningsprinsippet, med stedlige skogfunksjonærer som blinkere og lokale gardbrukere som hoggere.

"Fra Nes Trælastbrug. Sliplessing på Marsøra april 1927"

"Fra Nes Trælastbrug. Sliplessing på Marsøra april 1927"

"Fra Nes Trælastbrug. Sliplasting 28. april 1927 - en løsbom

"Fra Nes Trælastbrug. Sliplasting 28. april 1927 - en løsbom."

"Fra Nes Trælastbrug. Sliplasting 1927 - sett fra vedkaien."

"Fra Nes Trælastbrug. Sliplasting 1927 - sett fra vedkaien."

"Fra Nes Trælastbrug. Slip som dekkslast 1927."

"Fra Nes Trælastbrug. Slip som dekkslast 1927."

Slindet furutømmer på Pasvikelva, tillagt på den snødekte is

Slindet furutømmer på Pasvikelva, tillagt på den snødekte isen med sikte på fløting påfølgende vår. Ole Gjetmundsen, som var skogoppsynsmann i Talvik, betraktet virket. Langs elvebredden vokste det bjørkeskog og bakenfor skimtes kronene til spredte furutrær.

Ubarket, buntet bjørketømmer som flyter ved strandbredd i st

Ubarket, buntet bjørketømmer som flyter ved strandbredd i stillestående vatn. Virket flyter tungt. Fotografiet er publisert som illustrasjon til skoginspektør Harald Sellægs artikkel "Erfaringer av drift med radiostyrte kabelkraner" i tidsskridtet Statsskog nr. 4 1969, side 17. Her er det gitt følgende tekst: "Lasset blir buntet på boggydoningen og kjørt ned og tippet i fjorden. Her ligger buntene i Sognefjorden og venter på å bli slept til Vadheim".

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepebåtene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre i bildeflata her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra Mørkfos på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på den store slepebåten, hadde hentet reservevaier på akterdekket av Rauma, og gått ut på soppene (mosene) for å binde dem sammen igjen. Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre i bildeflata her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra den store slepebåten på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på Mørkfos, hadde hentet reservevaier på akterdekket av Rauma, og gått ut på soppene (mosene) for å binde dem sammen igjen (til venstre for bildekanten her). Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepebåtene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre i bildeflata her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra den store slepebåten på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på den store slepebåten, hadde hentet reservevaier på akterdekket av Rauma, og gått ut på soppene (mosene) for å binde dem sammen igjen. Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.

MB Mørkfos, fotografert fra styrbord side under tømmerslepin

MB Mørkfos, fotografert fra styrbord side under tømmersleping på innsjøen Øyeren i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i Glommavassdraget. Båten er 72 fot lang og 14 fot Fotografiet er tatt skrått bakfra. Vi ser slepelina, en lang vaier som ble brukt til å dra et slep med tømmer som var «soppet» eller «moset» (buntet) og bundet sammen sørover innsjøen. Sjølve slepet ser vi ikke på dette fotografiet, for det var viktig med en viss avstand mellom «propellvannet», det opprørte vannet bak båten og tømmeret. Ble avstanden for kort ville strømmen fra propellene øve for kraftig press på tømmeret i gal retning. Fotografiet er tatt på den øvre delen av slepestrekningen, i deltaområdet nedenfor lenseanlegget. Her var det grunt farvann, og båten og slepene måtte følge en meandrerende djupål og ha bistand fra den noe mindre slepebåten Rauma, som bisto med bukseringa av den bakre enden av slepet. Her skimter vi skipper Arnt Svartedal i styrhusdøra, der han hadde bedre utsikt bakover mot slepet, som var skjult bak skorsteinen når han sto til rors i styrhuset. Seilingsleden gjennom deltaområdet lengst nord i Øyeren var et vanskelig «slalåmløp» som tok om lag fire timer. Skipperne på båtene hadde telefonforbindelse. Slik arbeidet man seg langsomt og forsiktig ned til Sofiedal, et lite bruk på Øyerens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner i Akershus. Herfra kunne Mørkfos aleine gå videre nedover mot Sleppetangen og Glommas videre løp. På denne strekningen kunne båten trekke to slep av den størrelsen det var mulig å få med ned gjennom deltaområdet.

Arbeid ved «renna» mellom retteapparatet og soppeapparatet (

Arbeid ved «renna» mellom retteapparatet og soppeapparatet (mosemaskinen) ved Fetsund lenser. En arbeider står på ei bru over renna, iført rutete kortbukse, bøttehatt og joggesko. Med en langskaftet fløterhake som han bruker til å skyve på stokkene noenlunde parallelt mot soppeapparatet. Vi ser flåtegangen som var rennas yttergrense mot vest, samt elvebredden bakenfor. Mannen på bildet er Asbjørn Østby fra Setskog, som arbeidet ved Fetsund lenser i mange sesonger.

«Renna» som førte tømmeret fra retteanlegget ved Fetsund len

«Renna» som førte tømmeret fra retteanlegget ved Fetsund lenser fra retteapparatet nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen). Renna var omgitt av flåteganger, som var lagd av tømmerstokker som man hadde skåret yteveden av på tre sider, slik at de skulle bli rette og plane før de ble boltet sammen til lange, rektangulære flytelegemer som lå ende mot ende. Konstruksjonen følger vestre elvebredd. Langs rennas midtakse gikk ei vaierslynge, som var forankret i et stålstativ med to trinsehjul. Motoren som trakk vaieren befant seg høyere oppe ved retteapparatet. Den underste delen av den roterende vaierslynga skulle ligge nedpå stokkene for å bevege dem i retning av det nedenforliggende soppeappartet. I noen sammenhenger, som når det blåste sønnavind (motstrøms) økte lensemannskapene effekten ved å legge en stokk på den nedre delen av vaieren. I bakgrunnen på bildet ser vi veg- og jernbanebruene over Glomma ved Fetsund. Fram til og med 1965-sesongen var det et lenseanlegg - Prestlensa - også på østsida av elveløpet ved Fetsund. Anlegget der hadde ikke det vaiertrekket vi ser på dette fotografiet fra Lundslensa. Vaiertrekket ble installert i 1969.

«Renna» som førte tømmeret fra retteapparatet mot soppemaski

«Renna» som førte tømmeret fra retteapparatet mot soppemaskinene (mosemaskinene) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Renna er omgitt av flåteganger, som var lagd av tømmerstokker som man hadde skåret yteveden av på tre sider, slik at de skulle bli rette og plane før de ble boltet sammen til lange, rektangulære flytelegemer som ble koplet sammen, ende mot ende. På den ene av dem ser vi en fløter, kledd i kortbukser, bøttehatt og joggesko. Dette er setskogingen Asbjørn Østby, som arbeidet ved lenseanlegget i mange sesonger. Ved hjelp av en fløterhake skyver han tømmeret i renna i retning av ei bru på tvers av renna. En annen fløter står på brua. Her kunne retningen på renna «penses» langsomt sidelengs ved hjelp av en elektrisk motor. Poenget med dette var at renna skulle forsyne to soppemaskiner med tømmer. Når renna ned mot den ene maskinen var full, ble den ovenforliggende renna forskjøvet sidelengs, mot renna som førte mot den andre soppemaskinen. Det er begynnelsen på denne prosessen, som lensearbeiderne på Fetsund kalte «overkjøringa», vi ser på dette fotografiet. Vi ser prosessen sluttført på SJF-F. 005221. Denne tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.

«Renna» som førte tømmeret fra retteapparatet mot soppemaski

«Renna» som førte tømmeret fra retteapparatet mot soppemaskinene (mosemaskinene) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Renna er omgitt av flåteganger, som var lagd av tømmerstokker som man hadde skåret yteveden av på tre sider, slik at de skulle bli rette og plane før de ble boltet sammen til lange, rektangulære flytelegemer som ble kjedet sammen, ende mot ende. På ei bru over renna litt nedenfor opptaksstedet står to fløtere. Ved denne brua kunne retningen på renna forskyves langsomt sidelengs ved hjelp av en elektrisk motor. Poenget med dette var at renna skulle forsyne to soppemaskiner med tømmer. Når renna ned mot den ene maskinen var full, ble det ovenforliggende renneløpet «penset» sidelengs, mot renna som førte mot den andre soppemaskinen. Det er begynnelsen på denne prosessen vi ser på dette fotografiet. Vi ser prosessen sluttført på SJF-F. 005221. Penseløsningen kaltes «overføringa». Denne tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.

«Renna» som førte tømmeret fra retteapparatet mot soppemaski

«Renna» som førte tømmeret fra retteapparatet mot soppemaskinene (mosemaskinene) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Renna er omgitt av flåteganger, som var lagd av tømmerstokker som man hadde skåret yteveden av på tre sider, slik at de skulle bli rette og plane før de ble boltet sammen til lange, rektangulære flytelegemer som ble kjedet sammen, ende mot ende. På ei bru over renna litt nedenfor opptaksstedet står to fløtere. Ved denne brua kunne retningen på renna langsomt sidelengs ved hjelp av en elektrisk motor. Poenget med dette var at renna skulle forsyne to soppemaskiner med tømmer. Når renna ned mot den ene maskinen var full, ble den ovenforliggende renna «penset» sidelengs, mot renna som førte mot den andre soppemaskinen. Her ser vi at renna ovenfor den ene soppemaskinen (til venstre) er full av tømmer, mens den andre (til høyre) er tom. Da dette fotografiet ble tatt var renna ført i posisjon slik at tømmeret nå skulle drive mot den soppemaskinen som ventet på tilførsel av nytt tømmer. To fløtere arbeidet på den nevnte brua, som lenseabeiderne på Fetsund kalte «overføringa». Nedenfor skimter vi et par av husene på lensa, antakelig ei mannskapsbrakk og et motorhus. Denne tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen (mosemaskinen) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet viser en langlemmet, ung tømmerfløter iført kortbukser. Mannen arbeider («stikker tømmer») med en langskaftet fløterhake fra ei bru over renna. Ved denne brua kunne renna «penses» sidelengs, slik at tømmeret vekselvis ble ført mot den ene og den andre av de to soppemaskinene ved anlegget. Til venstre bak fløteren ser vi et stativ med en bryterboks, der det var knapper som ble brukt til å manøvrere renna. Vi ser også hvordan brua bæres av kraftige stålpongtonger. Renna er omgitt av kraftige duc d’alber (pælekonstruksjoner, som på Fetsund ble kalt «gæljer»[galger]). I bakgrunnen Glommas vestbredd ved den nedre delen av lenseanlegget. Denne tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.