6 results in DigitaltMuseum:

Tømmervaser, haugdannelser, i Braskereidfossen i Glomma i Vå

Tømmervaser, haugdannelser, i Braskereidfossen i Glomma i Våler i Hedmark. Fotografiet er tatt mot en bergknaus i elveløpet der det sto en mann. Bak ham skimter vi en ei enorm ansamling av tømmerstokker som sprikte i mange retninger. Dette var sannsynligvis et resultat av at noen stokker hadde hektet seg fast i oppstikkende steinskjær i elveleiet. I og med at disse ikke ble fjernet raskt, kom det mer fløtingsvirke ovenfra. Strømmen i elva og tyngden av tømmermassene bidro til å presse virket sammen, slik dette fotografiet illustrerer. Braskereidfossen hadde før utbyggingsprosjektenes tid et fall på cirka sju meter. Steinskjær i elveløpet bidro i lavvannsperioder til at fløtingsvirket lett satte seg fast i denne fossen. I det året dette fotografiet ble tatt, i 1920, var det uvanlig mye fløtingsvirke i Glomma. På strekningen mellom Rena og Eidsfoss var det innmerket 296 447 stokker, men det lå også igjen hele 102 609 stokker i og ved elva etter foregående fløtingssesong. I tillegg kom 939 113 stokker fra vassdragene nord for Rena. I praksis betydde dette at det var hele 1 338 169 tømmerstokker som skulle passere Braskereidfossen våren 1920. Til tross for problemer, som haugen på fotografiet er et eksempel på, var det bare en liten andel (1,2 %) av tømmeret som ble liggende igjen i eller ved den ovenforliggende delen av Glommavassdraget i 1920.

Tømmerfløtere på flåte.  Dette fotografiet er fra en kopi fr

Tømmerfløtere på flåte. Dette fotografiet er fra en kopi fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv, som er påført personnavn, men som mangler informasjon om opptakstidspunkt og opptakssted. Ettersom enkelte av navnene later til å være fra Rælingen kommune i Akershus, er det nærliggende å anta at fotografiet må være fra et fløtermiljø ved innsjøen Øyeren. Fotografiet viser altså ti menn på en tømmerflåte, hvor det ligger et digert anker foran karene. Bak dem synes det å være bygd et stativ med en stolpe, hvor noen - antakelig som en morsomhet - har tredd en hatt på den høyeste stolpen. Det dreier seg antakelig om en spillflåte, som kan ha vært brukt til landrensk i strandsonene også etter at mye av tømmerbukseringa var overtatt av slepebåter. Karene er stort sett kledd i vadmelsbukser, bomullsbusseruller og hatter, men tre av dem avviker med hensyn til hodeplagg fordi de har sixpenceluer på hodene. I bakgrunnen skimter vi et par robåter som later til å være fortøyd ved flåten. Mennene på bildet skal ha vært (antakelig fra venstre mot høyre): Herman Taraldsen (f. 1876), Martinus Ramstad (f. 1888), Harald Hammeren (f. 1879), Elmo Hammeren (1896-1975), Johan Henriksen, Engebret Taraldsen Støa (1865-1922), Alexander Olsen Norum (1888-1961), Kristian Iversen, Bertrand Tveter (f. 1874) og Henry Støa [Henry Ingvald Berg Stang] (1893-1974).

Share to