Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. I forgrunnen, nederst på bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Da var antallet tømmerkjøperen i vassdraget synkende. Det ble stadig mindre sagtømmer og en stadig større andel - cirka to tredeler av totalkvantumet - var sulfittømmer, råstoff til papirfabrikker der massen ble produsert ved hjelp av syre. Dette forenklet sorteringsanlegget betydelig. Det ble fargekoder i tømmermerkinga - hovedkategorien, sulfittømmeret fikk ikke fargemerke, sulfattømmeret skulle ha kvite malingsflekker, toppmålt gran (skurtømmer) ble merket med gult og de øvrige sortimentene skulle ha grønne fargemerker, som supplement til kjøpernes øksemerker. Dette forenklet sorteringa, anlegget kunne krympes til neste halv størrelse og bemanninga kunne reduseres fra 270 mann til drøyt 100 mann. Fra midten av 1960-åra ble anlegget drevet videre med 4 «mosemaskiner», der man presset høvelige mengder sortert tømmer sammen i bunter («moser»), omgitt av vaierbind («grimer») for videre buksering nedover Glommas østre eller vestre løp. Da dette fotografiet ble tatt, i 1985, var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og stokkene gikk derfor usorterte gjennom lenseanlegget ved Glennetangen. Etter å ha passert retteanlegget gikk det nedover ei «renne», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger, nedover mot de to mosemaskinene som fortsatt var i drift, «A-maskinen» og «B-maskinen». Disse maskinene hadde hver sin renne med vaiertrekk som bidro til stabil framdrift. Rennene mot de to nevnte mosemaskinene gikk parallelt, og tømmeret kunne ledes fra den ene til den andre renna etter behov, med sikte på at kapasiteten på begge maskinene skulle bli godt utnyttet. Ferdige moser ble samlet til slep nederst i anlegget (øverst i bildet), på dette tidspunktet for buksering ned til Borregaards tømmeropplag ved Oppsund i det østre elveløpet.