273 results in DigitaltMuseum:

Fløterhake

Fløterhake

Del av fløyterhake. Skaftet er brekt

Fløterhake

Toppen av en fløyterhake. Her er det ikke bare selve haken som er av metall, men også en god del nedover skaftet. Brukket skaft

Fløterhake

Fløyterhaken er brukket av ved seløve hakehodet

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her er kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på «rennene», rettlinjete kanaler mellom flåteganger, der tømmerstokkene skulle flyte parallelt nedover mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, hvor tømmeret ble buntet («moset») slik at det kunne bukseres videre nedover ved hjelp av kraftige slepebåter. I fløtingas sluttfase var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, så tømmermengdene som skulle gjennom lensa var atskillig mindre enn de hadde vært et par tiår tidligere. Følgelig var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og rennene som førte mot dem var de to nederste på dette fotografiet. Det var, som bildet viser, mulig å «pense» tømmer fra den ene til den andre renna, slik at kapasiteten på begge maskiner hele tida ble jevnt og godt utnyttet. Huset sentralt i bildet var ei kvilebrakke for lensearbeiderne. Telegrafstolpene som sto på rekke langs yttersida av anlegget (nederst på bildet) ledet strøm til mosemaskinene. Fløtingsvirket øverst på bildet var antakelig «cellulosekubb», papirråstoff som ble levert som svært korte stokker. Disse ble neppe «moset» (buntet), men i stedet buksert ned til Sarpsborg i «ringbommer» (omsluttet av en ring av sammenkjedete lensestokker - jfr. f. eks. SJF-F.013480).

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på «rennene», rettlinjete kanaler mellom flåteganger, der tømmerstokkene skulle flyte parallelt nedover mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, hvor tømmeret ble buntet («moset») slik at det kunne bukseres videre nedover ved hjelp av kraftige slepebåter. I fløtingas sluttfase var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, så tømmermengdene som skulle gjennom lensa var atskillig mindre enn de hadde vært et par tiår tidligere. Følgelig var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og rennene som førte mot dem var de to nederste på dette fotografiet. Huset litt til høyre for bildets sentrum var ei kvilebrakke for lensearbeiderne. Telegrafstolpene som sto på rekke langs yttersida av anlegget (nederst på bildet) ledet strøm til mosemaskinene.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. I forgrunnen, nederst på bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Da var antallet tømmerkjøperen i vassdraget synkende. Det ble stadig mindre sagtømmer og en stadig større andel - cirka to tredeler av totalkvantumet - var sulfittømmer, råstoff til papirfabrikker der massen ble produsert ved hjelp av syre. Dette forenklet sorteringsanlegget betydelig. Det ble fargekoder i tømmermerkinga - hovedkategorien, sulfittømmeret fikk ikke fargemerke, sulfattømmeret skulle ha kvite malingsflekker, toppmålt gran (skurtømmer) ble merket med gult og de øvrige sortimentene skulle ha grønne fargemerker, som supplement til kjøpernes øksemerker. Dette forenklet sorteringa, anlegget kunne krympes til neste halv størrelse og bemanninga kunne reduseres fra 270 mann til drøyt 100 mann. Fra midten av 1960-åra ble anlegget drevet videre med 4 «mosemaskiner», der man presset høvelige mengder sortert tømmer sammen i bunter («moser»), omgitt av vaierbind («grimer») for videre buksering nedover Glommas østre eller vestre løp. Da dette fotografiet ble tatt, i 1985, var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og stokkene gikk derfor usorterte gjennom lenseanlegget ved Glennetangen. Etter å ha passert retteanlegget gikk det nedover ei «renne», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger, nedover mot de to mosemaskinene som fortsatt var i drift, «A-maskinen» og «B-maskinen». Disse maskinene hadde hver sin renne med vaiertrekk som bidro til stabil framdrift. Rennene mot de to nevnte mosemaskinene gikk parallelt, og tømmeret kunne ledes fra den ene til den andre renna etter behov, med sikte på at kapasiteten på begge maskinene skulle bli godt utnyttet. Ferdige moser ble samlet til slep nederst i anlegget (øverst i bildet), på dette tidspunktet for buksering ned til Borregaards tømmeropplag ved Oppsund i det østre elveløpet.

Flyfotografi, tatt over lenseanlegget ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom kommunene Skiptvet og Varteig i Østfold. Dette fotografiet er tatt ned mot vassdraget fra en posisjon over elvebredden på Varteig-sida. Strømretningen i vassdraget går fra høyre mot venstre på bildet. På vannspeilet ser vi den nedre delen av lenseanlegget med «rennene» som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, der det ble buntet («moset») med sikte på buksering videre nedover vassdraget. Det vi ikke ser er den traktformete inntaks- eller beholninglensa som samlet løstømmeret, som kom fra ovenforliggende deler av vassdraget, og retteanleget, som fikk stokkene til å falle parallelt ned i rennene. Disse delene av lensa befant seg utenfor det som her er høyre bildekant.

Flyfotografi som viser tømmer som har vært gjennom Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her er grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Tømmeret er dels blitt «moset» (buntet), dels samlet i ringbommer med tanke på buksering videre nedover mot den store treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Da var Borregaard den eneste bedriften som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt. I «mosene» var det sannsynligvis sulfittømmer i «normale» lengder. Ringbommene inneholdt antakeligvis cellulosekubb, som ble levert i atskillig kortere stubber.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, der elva var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. I forgrunnen, nederst på bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Da var antallet tømmerkjøperen i vassdraget synkende. Det ble stadig mindre sagtømmer og en stadig større andel - cirka to tredeler av totalkvantumet - var sulfittømmer, råstoff til papirfabrikker der massen ble produsert ved hjelp av syre. Dette forenklet sorteringsanlegget betydelig. Det ble fargekoder i tømmermerkinga - hovedkategorien, sulfittømmeret fikk ikke fargemerke, sulfattømmeret skulle ha kvite malingsflekker, toppmålt gran (skurtømmer) ble merket med gult og de øvrige sortimentene skulle ha grønne fargemerker, som supplement til kjøpernes øksemerker. Dette forenklet sorteringa, anlegget kunne krympes til neste halv størrelse og bemanninga kunne reduseres fra 270 mann til drøyt 100 mann. Fra midten av 1960-åra ble anlegget drevet videre med 4 «mosemaskiner», der man presset høvelige mengder sortert tømmer sammen i bunter («moser»), omgitt av vaierbind («grimer») for videre buksering nedover Glommas østre eller vestre løp. Da dette fotografiet ble tatt, i 1985, var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og stokkene gikk derfor usorterte gjennom lenseanlegget ved Glennetangen. Etter å ha passert retteanlegget gikk det nedover ei «renne», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger, nedover mot de to mosemaskinene som fortsatt var i drift, «A-maskinen» og «B-maskinen». Disse maskinene hadde hver sin renne med vaiertrekk som bidro til stabil framdrift. Rennene mot de to nevnte mosemaskinene gikk parallelt, og tømmeret kunne ledes fra den ene til den andre renna etter behov, med sikte på at kapasiteten på begge maskinene skulle bli godt utnyttet. Ferdige moser ble samlet til slep nederst i anlegget og lagt langs land i påvente av slepebåten, som på dette tidspunktet bukserte tømmeret ned til Borregaards terminal ved Oppsund i det østre elveløpet.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, fra en posisjon over østre elvebredd. Til høyre på dette bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Dette bildet ble tatt i 1985, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Glomma, og dermed også den siste driftssesongen ved Glennetangen lenser. Da ble alt tømmeret ekspedert via to av de fire mosesmaskinene.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som, her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på den øvre delen av anlegget. Aller øverst til høyre i bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «rennene», de kanalene som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Det siste fløtingsåret var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og følgelig var det stort sett i de to ytterste rennene (øverst til venstre) det gikk tømmer. Det øvrige tømmeret vi ser her var sannsynligvis sortert til side og lagt på vent fordi det var av litt andre kategorier. I den innerste renna (nederst) ser det ut til å ligge «kubb», massevirke som var levert i svært korte lengder.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på den nedre delen av anlegget, «mosemaskinene». Hit kom tømmerstokkene flytende parallelt nedover «rennene», rettlinjete kanaler omgitt av flåteganger fra ovenforliggende retteanlegg. Mosemaskinene befant seg i ytterenden av tømmerrennene, og på Glennetangen var det fire av dem. Hver av dem hadde to stålbruer på tvers av vannbassengene ytterst i tømmerrennene. De ytterste, som ble kalt «brøkkerbruer», var faststående. Ovenfor var det «kjørebruer», som gikk på skinner på flåtegangene, og som kunne beveges fram og tilbake ved hjelp av motoriserte vinsjer i de husene vi ser på fotografiet. Begge brutypene hadde nedfellbare «sverd». Ved hjelp av dette utstyret kunne maskinførerne presse sammen høvelige mengder tømmer som et par andre karer slo to «grimer» - vaiere - rundt. Dermed hadde de klargjort en bunt - «mose». Så kunne sverdene på undersidene av brøkkerbruene heves, og mosen kunne sige ut og sammenføyes med andre moser til et høvelig slep. Da dette fotografiet ble tatt var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og kvantumet var lite i forhold til hva det hadde vært et par tiår tidligere. Derfor var det bare de to ytterste mosemaskinene - «A-maskinen» og «B-maskinen» - som fortsatt var i daglig drift.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på det som antakelig må ha vært inntakslensa - et traktformet flytende stengsel som fanget opp alt løstømmeret som kom flytende fra den ovenforliggende delen av vassdraget. Fra gammelt av ble tømmeret sortert og buntet («moset») ved lensa på Glennetangen før det ble buksert videre ved hjelp av slepebåter. Det som skulle til bedrifter i Sarpsborg-området gikk i Glommas østre løp, det som skulle mot Fredrikstad-regionen gikk i det veste løpet via tømmertunnelen ved Eidet og Visterflo. Da dette fotografiet ble tatt var det kun Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingsvirke i Glommas nedslagsfelt. Følgelig var det ikke lenger nødvending med kompliserte sorteringsprosedyrer. Tømmeret ble «moset» og buksert i stpre slep nedover det østre elveløpet mot Borregaards tømmerterminal ved Oppsund ved Sarpsborg.

Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen lense i Nedre Glomma, hvor elva er kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt fra en posisjon over vassdraget, med kameraet vendt i motstrøms retning. Øverst til høyre i bildet ser vi den traktformete inntaks- eller beholdningslensa, som samlet løstømmer som kom drivende med strømmen fra den ovenforliggende delen av vassdraget. Tømmeret i inntakslensa beveget seg langsomt nedover i denne delen av anlegget, som ble avsluttet i en krapp sving, der tømmerstokkene ble trukket under en serie roterende piggvalser. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble det kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. Glennetangen lense hadde også et vaiertrekk som drev tømmeret nedover de lange «tømmerrennene» - rette kanaler omgitt av flåteganger som lensearbeiderne kunne bevege seg på - mot «mosemaskinene» nederst i lenseanlegget. Her ble høvelige mengder tømmer presset sammen («moset») og bundet sammen ved hjelp av «grimer» stålvaiere. Deretter ble buntene - «mosene» - bundet sammen i slep som skulle bukseres videre nedover i vassdraget. Et slikt slep lå fortøyd ved land (nederst til høyre) da dette fotografiet ble tatt.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over elveløpet, sørvest for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, sørvest for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, sør for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, sør for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, sør for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.