5 results in DigitaltMuseum:

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforen

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Her kom tømmeret ut av lenseanlegget i «moser» - bunter omsluttet av to «grimer» (vaierbindsel). Mosene ble bundet sammen til slep, som seinere skulle bukseres mot industrien i den nedenforliggende delen av vassdraget. Lenge var det slik at noe av tømmeret skulle nedover det østre elveløpet til bedrifter i Sarpsborg-området. mens et som kulle i retning Fredrikstad-regionen ble ført gjennom det vestre løpet. Dette fotografiet ble tatt i 1985, og da var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingsvirke i Glommavassdragets nedslagsfelt. Følgelig var sorteringa ved Glennetangen lense redusert til at det ordinære sulfittømmeret, som skulle moses og bindes sammen til slep, ble skilt fra «cellulosekubben» (korte stokker), som ble buksert videre i «ringbommer». 1985 ble for øvrig den siste fløtingssesongen i Glommavassdraget. I bakgrunnen på dette bildet ser vi maskinen der sulfittømmeret ble «moset» - presset sammen og omsluttet av to «grimer» (vaierbind). Dette skjedde ved at en høvelig mengde tømmer ble sluppet inn i et mosekammer, der det ble komprimert mellom ei bevegelig kjørebru og ei faststående «brøkkerbru» i ytterenden av anlegget. Her ser vi brøkkerbrua og det som skulle bli neste mose i bakgrunnen. I fløtingas sluttfase var det bare to av de fire mosemaskinene på Glennetangen som var i drift.

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforen

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Her kom tømmeret ut av lenseanlegget i «moser» - bunter omsluttet av to «grimer» (vaierbindsel). Mosene ble bundet sammen til slep, som seinere skulle bukseres mot industrien i den nedenforliggende delen av vassdraget. Lenge var det slik at noe av tømmeret skulle nedover det østre elveløpet til bedrifter i Sarpsborg-området. mens et som kulle i retning Fredrikstad-regionen ble ført gjennom det vestre løpet. Dette fotografiet ble tatt i 1985, og da var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingsvirke i Glommavassdragets nedslagsfelt. Følgelig var sorteringa ved Glennetangen lense redusert til at det ordinære sulfittømmeret, som skulle moses og bindes sammen til slep, ble skilt fra «cellulosekubben» (korte stokker), som ble buksert videre i «ringbommer». 1985 ble for øvrig den siste fløtingssesongen i Glommavassdraget. I bakgrunnen på dette bildet ser vi maskinen der sulfittømmeret ble «moset» - presset sammen og omsluttet av to «grimer» (vaierbind). Dette skjedde ved at en høvelig mengde tømmer ble sluppet inn i et mosekammer, der det ble komprimert mellom ei bevegelig kjørebru og ei faststående «brøkkerbru» i ytterenden av anlegget. Her ser vi brøkkerbrua og det som skulle bli neste mose i bakgrunnen. I fløtingas sluttfase var det bare to av de fire mosemaskinene på Glennetangen som var i drift.

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren med en slepebåt som trekkraft. Dette bildet er tatt fra en posisjon over elveløpet, med kameraet vendt mot Lundslensa ved vestre elvebredd. Her ble løstømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget ledet via et retteanlegg inn i ei tømmerrenne, en åpen kanal omgitt av flåteganger på begge sider. Den nedre delen av denne renna var todelt - tømmeret kunne styres mot den ene eller den andre delen ved hjelp av en manuell pens. I ytterendene av de to rennene var det «soppemaskiner» som presset tømmeret sammen i «sopper», bunter, som etter hvert skulle slepes sørover innsjøen Øyeren. I deltaområdet like nedenfor lenseanlegget var det grunt, og på denne strekningen måtte slepebåtene manøvreres forsiktig over djupålene på sand- og slambankene. I dette området kunne slepene bestå av cirka 200 «sopper». Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Eidet i Tune i Østfold, der tømmertunnelen fra Isnesfjor

Fra Eidet i Tune i Østfold, der tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp kom ut i Visterflo. Bildet er tatt fra en bergskrent ovenfor anlegget ned mot kanalutløpet, som kommer ut på et åkerareal, et steinkast fra stranda. Derfra gikk tømmeret i et kanalisert løp mot et moseanlegg. Da dette fotografiet ble tatt lå det store mengder moser (tømmerbunter) på vannspeilet på Visterflo i påvente av buksering videre nedover vassdraget. Til venstre for tømmeranlegget lå det et lite gardsbruk og på høyre side ser vi et teglmurt maskinhus. Her sto det antakelig en dampmaskin som sannsynligvis ble brukt til å drive lenseanleggets mosemaskin. Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble nedlagt i midten av 1980-åra ble tømmertunnelen ved Eidet overdratt til Fredrikstad og omegn vannverk. Mer om tømmertunnelen under fanen «Opplysninger».

Soppeapparat eller mosemaskin i Farrisvannet nord for byen L

Soppeapparat eller mosemaskin i Farrisvannet nord for byen Larvik i Vestfold. Litt til høyre for bildets midtpunkt ser vi en mann som arbeidet med fløterhake fra flåteganger på vannet. Oppgaven deres besto sannsynligvis i å få tømmeret i riktig retning inn mot apparatet som skulle brukes til å bunte tømmeret for sleping over innsjøen. Sentralt i bildet ser vi et maskineri som er skjermet under et pulttak. Stolper med ledninger tyder på at maskinen hadde elektrisk drift. Bakenfor denne (til venstre i bildet) lå det en del stolpetømmer da dette fotografiet ble tatt. I bakgrunnen skimtes et kulturlandskap med jordbruksarealer ned mot vannet og en skogkledd ås bakenfor.