8 results in DigitaltMuseum:

Påstikning tømmerrenna. Vikselva, Stange.

Påstikning tømmerrenna. Vikselva, Stange.

Fløting i tømmerrenne forbi E-veksdammen, Evenstad, Arendals

Fløting i tømmerrenne forbi E-veksdammen, Evenstad, Arendalsvassdraget 30/8 1970. Fløtere med fløterhaker. Lenseanlegg.

Inntak til tømmerrennene forbi Evenstad Kraftverk. Fløter me

Inntak til tømmerrennene forbi Evenstad Kraftverk. Fløter med hake. Fløting forbi E-veksdammen i Nidelva. Evenstad, Froland, Agder. Evenstaddammen i Arendalsvassdraget 30/8 1970.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Da dette fotografiet ble tatt var han i ferd med å løsnet ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Det buntete tømmeret fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen. Tømmerfløter Helge Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene og fottøyet var joggesko.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Da dette fotografiet ble tatt var han i ferd med å løsnet ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Det buntete tømmeret fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen. Tømmerfløter Helge Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene.

Fra inntaksområdet til tømmerrenna som skulle ta tømmeret fo

Fra inntaksområdet til tømmerrenna som skulle ta tømmeret forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Østfold. I forgrunnen ser vi ei gangbanen på en av lensearmene som skulle lede fløtingsvirket inn mot renna. Der gikk det en mann med en langskaftet fløterhake, som han brukte til å lede stokkene i riktig retning. Akkurat da dette fotografiet ble tatt var det en tømmerbunt som kom sigende. På den sto det en annen lensearbeider, som antakelig skulle løsne vaieren som holdt tømmeret ihop. Renna hadde ikke kapasitet til å ta buntet virke - «sopper» eller «moser» - her måtte stokkene flyte løs forbi kraftverkene inntil de kom ned til lenseanlegget ved Glennetangen. Vanligvis ble grimene løsnet og samlet ved Sleppetangen, der Nedre Glomma renner ut av Øyeren. Når det blåste vestavind hendte det imidlertid at tømmeret gikk buntet helt ned til Solbergfoss, slik at det ikke skulle drive løst tilbake mot innsjøen og spres over det store vannspeilet der. Dette fotografiet er tatt i 1985, som var siste fløtingssesong i Glomma.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet ser vi en del buntete grimer på flåtegangen i bakgrunnen. Tømmerfløteren var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet ser vi en del buntete grimer på flåtegangen i bakgrunnen. Der skimter vi også Helge Sandbergs arbeidskamerat Gunnar Østern med sin langskaftete fløterhake. Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene og fottøyet var joggesko.