4 results in DigitaltMuseum:

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for fløtingsvirket under ombygginga av kraftverksdammen ved Osfallet i Søndre Osa i Åmot i 1948-1949. Målet var å kunne øke strømleveransene til lokalsamfunnet og kartongfabrikken på Rena. Men utbyggerne, Rena Kraftselskap og Rena Kartonfabrikk, pliktet å sørge for at de om lag 100 000 kubikkmeterne med tømmer som skulle fløtes fra Osensjøen mot Rena og Glomma fikk fri passasje. Dette ble gjort ved å bygge ei betongrenne fra bassenget nedover en bratt skrent mot det nedenforliggende elveløpet. Byggearbeidet ble påbegynt i 1948, da dette fotografiet ble tatt, men en stor høstflom gjorde det umulig å få renna ferdig før vinteren og kuldegradene kom. Derfor ble ikke renna ferdig før våren 1949. Den ferdige renna hadde botn og sidevegger av betong, riktignok med litt tre i den nedre enden, og den smalnet fra den øvre mot den nedre enden. Da fløtinga fra Osen startet i slutten av mai 1949 viste det seg at tømmeret ble trukket mot renna, der det «forsvant som små gule streker i det hvite skummet til det danset rundt foten av rennen», som det heter i en artikkel i lokalavisa Østlendingen (se fanen «Opplysninger»). Etter å ha kommet ut av strømkavet, litt lengre nede i elveløpet, viste det seg imidlertid at det hadde oppstått en god del brekkasjeskader, et problem regulantene måtte love å finne løsninger på.

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for fløtingsvirket under ombygginga av kraftverksdammen ved Osfallet i Søndre Osa i Åmot i 1948-1949. Målet var å kunne øke strømleveransene til lokalsamfunnet og kartongfabrikken på Rena. Men utbyggerne, Rena Kraftselskap og Rena Kartonfabrikk, pliktet å sørge for at de om lag 100 000 kubikkmeterne med tømmer som skulle fløtes fra Osensjøen mot Rena og Glomma fikk fri passasje. Dette ble gjort ved å bygge ei betongrenne fra bassenget nedover en bratt skrent mot det nedenforliggende elveløpet. Byggearbeidet ble påbegynt i 1948, da dette fotografiet ble tatt, men en stor høstflom gjorde det umulig å få renna ferdig før vinteren og kuldegradene kom. Derfor ble ikke renna ferdig før våren 1949. Den ferdige renna hadde botn og sidevegger av betong, riktignok med litt tre i den nedre enden, og den smalnet fra den øvre mot den nedre enden. Da fløtinga fra Osen startet i slutten av mai 1949 viste det seg at tømmeret ble trukket mot renna, der det «forsvant som små gule streker i det hvite skummet til det danset rundt foten av rennen», som det heter i en artikkel i lokalavisa Østlendingen (se fanen «Opplysninger»). Etter å ha kommet ut av strømkavet, litt lengre nede i elveløpet, viste det seg imidlertid at det hadde oppstått en god del brekkasjeskader, et problem regulantene måtte love å finne løsninger på.

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for fløtingsvirket under ombygginga av kraftverksdammen ved Osfallet i Søndre Osa i Åmot i 1948-1949. Målet var å kunne øke strømleveransene til lokalsamfunnet og kartongfabrikken på Rena. Men utbyggerne, Rena Kraftselskap og Rena Kartonfabrikk, pliktet å sørge for at de om lag 100 000 kubikkmeterne med tømmer som skulle fløtes fra Osensjøen mot Rena og Glomma fikk fri passasje. Dette ble gjort ved å bygge ei betongrenne fra bassenget nedover en bratt skrent mot det nedenforliggende elveløpet. Byggearbeidet ble påbegynt i 1948, da dette fotografiet ble tatt, men en stor høstflom gjorde det umulig å få renna ferdig før vinteren og kuldegradene kom. Derfor ble ikke renna ferdig før våren 1949. Den ferdige renna hadde botn og sidevegger av betong, riktignok med litt tre i den nedre enden, og den smalnet fra den øvre mot den nedre enden. Da fløtinga fra Osen startet i slutten av mai 1949 viste det seg at tømmeret ble trukket mot renna, der det «forsvant som små gule streker i det hvite skummet til det danset rundt foten av rennen», som det heter i en artikkel i lokalavisa Østlendingen (se fanen «Opplysninger»). Etter å ha kommet ut av strømkavet, litt lengre nede i elveløpet, viste det seg imidlertid at det hadde oppstått en god del brekkasjeskader, et problem regulantene måtte love å finne løsninger på.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord, mot det punktet der tømmeret skulle ledes mot tømmertunnelen som var sprengt ut gjennom fjellet, ved sida av damabnlegget. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av «grimer», vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Vannføringa i tømmertunnelen ble regulert via en «inntaksskuff» - en hev- og senkbar terskel under det søylebårne huset ved overgangen mellom lensa og tunnelen.