8 results in DigitaltMuseum:

Fløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold, fotografert

Fløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold, fotografert på tømmeret som befant seg i påstikkingslensa til renna som skulle føre fløtingsvirket forbi kraftstasjonen ved Solbergfossen i Nedre Glomma. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. Tømmeret kom fra bygdene som soknet til den øvre delen av vassdraget og skulle til den store treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg. Det hadde vært buntet («soppet») og buksert over den cirka 3 mil lange innsjøen Øyeren. Ved Sleppetangen, der Nedre Glomma rant ut av innsjøen, ble vaierbindene rundt «soppene» vanligvis tatt av, slik at stokkene kunne flyte fritt videre nedover i vassdraget. Etter at det ble bygd dam ved Solbergfossen var det imidlertid svært lite strøm på den 5 kilometer lange elvestrekningen mellom Sleppetangen og Solbergfoss. I frisk vestavind risikerte fløterne faktisk at stokkene drev tilbake mot Øyeren, der det ble en tidkrevende oppgave å samle dem og hente dem tilbake til Nedre Glomma. Under slike forhold hendte det derfor at «soppene» (buntene) fikk gå hele ned til Solbergfossdammen. Der måtte «grimene» løsnes, fort tømmerrenna her og ved nedenforliggende kraftverk hadde ikke kapasitet til å ta buntet tømmer. Det var løsning av grimer Helge Sandberg forberedte seg til å ta fatt på da dette fotografiet ble tatt. Han var kledd i dongeribukser, rutete flanellskjorte og hadde bøttehatt på hodet.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på innta

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på inntakslensa til tømmerrenna som skulle føre fløtingsvirket i Nedre Glomma forbi kraftverket ved Solbergfossen. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. På dette tidspunktet ble det bare fløtet slipvirke som skulle til Borregaard fabrikker i Sarpsborg. Tømmer fra bygdene som lå langs Øvre Glomma ble fløtet løst ned til Fetsund lenser, der det ble buntet («soppet» sa fløterne på Fetsund) og buksert over innsjøen Øyeren ved hjelp av en kraftig slepebåt. Ved innløpet til Nedre Glomma (Sleppetangen) ble «grimene» (vaierbindene) rundt «soppene» vanligvis løsnet igjen, for videre i nå skulle tømmeret passere flere kraftstasjoner gjennom tømmerrenner der det ikke var plass til buntet tømmer. Den øverste av disse lå ved Solbergfoss, cirka 5 kilometer nedenfor Øyerens utløp, der dette fotografiet er tatt. Ved Solbergfossen skulle tømmeret over i ei cirka 700 meter lang trerenne, som dels gikk i en tunnel som var innsprengt i berget på den nordvestre sida av kraftverket, og som førte fløtingsvirket ut i elveløpet igjen lengre nede. Tilsiget av tømmer i inntakslensa til den nevnte tømmerrenna var ujevnt, og derfor hadde Glomma fellesfløtingsforening skiftbemanning, som skulle sørge for kontinuerlig innmating på dette stedet. Her ser det likevel ut til å ha hopet seg opp mye tømmer. Fløteren Gunnar Østern bendte på stokkene med den langskaftete fløterhaken sin, antakelig for å få dem til å ligge i den retningen renneløpet hadde. Han var arbeidskledd med dongeribukse og dongerijakke over en islender (ullgenser). Hodeplagget var ei skyggelue, og på beina hadde Østern joggesko. Til høyre i bakgrunnen ser vi en av varpebåtene som ble brukt ved dette anlegget.

En av fløterne som arbeidet ved inntakslensa til tømmerrenna

En av fløterne som arbeidet ved inntakslensa til tømmerrenna ved Solbergfoss i Nedre Glomma, fotografert i arbeid sommeren 1985, som var den siste sesongen med fløting i dette vassdraget. På kraftverksdammen ved denne fossen lå det ei såkalt «stivlense» - et traktformet, flytende stengsel som skulle lede tømmeret inn mot den nevnte renna. Fløteren sto på ei av gangbanene som var lagt oppå lensa med en langskaftet fløterhake som han brukte til å bevege stokkene, slik at de gikk riktig inn på den forholdsvis smale renna. Mannen var kledd i dongeribukse og hadde en genser med ei lys, rutet skjorte under på overkroppen.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i Østfold, fotogr

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i Østfold, fotografert på lensa som skulle føre tømmer mot den renna som skulle ta fløtingsvirket trygt forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. Østern sto på gangbanen innerst på den ene lensearmen, like ved «inntaksskuffen», med en langskaftet fløterhake. Her skulle han sannsynligvis «mate» renna med stokker som fløt riktig inn i det etter hvert trange renneløpet. Ved effektiv innmating kunne Solbergfoss-renna ta om lag 12 000 stokker i timen. For kraftselskapet som produserte elektrisk energi på den andre sida av vassdraget, var vannet i dammen en viktig ressurs. Fløterne hadde derfor ikke lov til å bruke mer enn 15 kubikkmeter i sekundet i tømmerrenna. Vanntilførselen her ble regulert via den nevnte inntaksskuffen, en hev- og senkbar stålterskel under vannspeilet. Manøvreringa av denne konstruksjonen skjedde via kjettinger fra spill i et hus som sto på kraftige betongsøyler ved renneinntaket. Vi ser deler av denne konstruksjonen til venstre i bildet. Gunnar Østern var arbeidskledd, med dongeribukser og dongerijakke over en islender (ullgenser). Han hadde skyggelue på hodet og joggesko på beina.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på innta

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på inntakslensa til tømmerrenna som skulle føre fløtingsvirket i Nedre Glomma forbi kraftverket ved Solbergfossen. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. På dette tidspunktet ble det bare fløtet slipvirke som skulle til Borregaard fabrikker i Sarpsborg. Tømmer fra bygdene som lå langs Øvre Glomma ble fløtet løst ned til Fetsund lenser, der det ble buntet («soppet» sa fløterne på Fetsund) og buksert over innsjøen Øyeren ved hjelp av en kraftig slepebåt. Ved innløpet til Nedre Glomma (Sleppetangen) ble «grimene» (vaierbindene) rundt «soppene» vanligvis løsnet igjen, for videre i nå skulle tømmeret passere flere kraftstasjoner gjennom tømmerrenner der det ikke var plass til buntet tømmer. Den øverste av disse lå ved Solbergfoss, cirka 5 kilometer nedenfor Øyerens utløp, der dette fotografiet er tatt. Ved Solbergfossen skulle tømmeret over i ei cirka 700 meter lang trerenne, som dels gikk i en tunnel som var innsprengt i berget på den nordvestre sida av kraftverket, og som førte fløtingsvirket ut i elveløpet igjen lengre nede. Tilsiget av tømmer i inntakslensa til den nevnte tømmerrenna var ujevnt, og derfor hadde Glomma fellesfløtingsforening skiftbemanning, som skulle sørge for kontinuerlig innmating på dette stedet. Her ser det likevel ut til å ha hopet seg opp mye tømmer. Fløteren Gunnar Østern bendte på stokkene med den langskaftete fløterhaken sin, antakelig for å få dem til å ligge i den retningen renneløpet hadde. Han var arbeidskledd med dongeribukse og dongerijakke over en islender (ullgenser). Hodeplagget var ei skyggelue, og på beina hadde Østern joggesko.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Da dette fotografiet ble tatt var han i ferd med å løsnet ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Det buntete tømmeret fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen. Tømmerfløter Helge Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte da dette bildet ble tatt. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene og fottøyet var joggesko.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet ser vi en del buntete grimer på flåtegangen i bakgrunnen. Tømmerfløteren var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet ser vi en del buntete grimer på flåtegangen i bakgrunnen. Der skimter vi også Helge Sandbergs arbeidskamerat Gunnar Østern med sin langskaftete fløterhake. Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene og fottøyet var joggesko.