16 results in DigitaltMuseum:

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for fløtingsvirket under ombygginga av kraftverksdammen ved Osfallet i Søndre Osa i Åmot i 1948-1949. Målet var å kunne øke strømleveransene til lokalsamfunnet og kartongfabrikken på Rena. Men utbyggerne, Rena Kraftselskap og Rena Kartonfabrikk, pliktet å sørge for at de om lag 100 000 kubikkmeterne med tømmer som skulle fløtes fra Osensjøen mot Rena og Glomma fikk fri passasje. Dette ble gjort ved å bygge ei betongrenne fra bassenget nedover en bratt skrent mot det nedenforliggende elveløpet. Byggearbeidet ble påbegynt i 1948, da dette fotografiet ble tatt, men en stor høstflom gjorde det umulig å få renna ferdig før vinteren og kuldegradene kom. Derfor ble ikke renna ferdig før våren 1949. Den ferdige renna hadde botn og sidevegger av betong, riktignok med litt tre i den nedre enden, og den smalnet fra den øvre mot den nedre enden. Da fløtinga fra Osen startet i slutten av mai 1949 viste det seg at tømmeret ble trukket mot renna, der det «forsvant som små gule streker i det hvite skummet til det danset rundt foten av rennen», som det heter i en artikkel i lokalavisa Østlendingen (se fanen «Opplysninger»). Etter å ha kommet ut av strømkavet, litt lengre nede i elveløpet, viste det seg imidlertid at det hadde oppstått en god del brekkasjeskader, et problem regulantene måtte love å finne løsninger på.

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for

Tømmerrenne som ble bygd ved som en midlertidig passasje for fløtingsvirket under ombygginga av kraftverksdammen ved Osfallet i Søndre Osa i Åmot i 1948-1949. Målet var å kunne øke strømleveransene til lokalsamfunnet og kartongfabrikken på Rena. Men utbyggerne, Rena Kraftselskap og Rena Kartonfabrikk, pliktet å sørge for at de om lag 100 000 kubikkmeterne med tømmer som skulle fløtes fra Osensjøen mot Rena og Glomma fikk fri passasje. Dette ble gjort ved å bygge ei betongrenne fra bassenget nedover en bratt skrent mot det nedenforliggende elveløpet. Byggearbeidet ble påbegynt i 1948, da dette fotografiet ble tatt, men en stor høstflom gjorde det umulig å få renna ferdig før vinteren og kuldegradene kom. Derfor ble ikke renna ferdig før våren 1949. Den ferdige renna hadde botn og sidevegger av betong, riktignok med litt tre i den nedre enden, og den smalnet fra den øvre mot den nedre enden. Da fløtinga fra Osen startet i slutten av mai 1949 viste det seg at tømmeret ble trukket mot renna, der det «forsvant som små gule streker i det hvite skummet til det danset rundt foten av rennen», som det heter i en artikkel i lokalavisa Østlendingen (se fanen «Opplysninger»). Etter å ha kommet ut av strømkavet, litt lengre nede i elveløpet, viste det seg imidlertid at det hadde oppstått en god del brekkasjeskader, et problem regulantene måtte love å finne løsninger på.

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre O

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark sommeren 1984. Dette var den siste sesongen det ble fløtet i denne delen av Glomma-vassdraget, og ettersom dette var ei planlagt og definitiv avvikling av virksomheten, pålå det Glomma fellesfløtningsforening å fjerne installasjoner i vassdraget som på kort eller lang sikt kunne representere en fare eller være til hinder for annen virksomhet. I dette tilfellet er det grunn til å anta at tømmerløpet ble revet i samarbeid med selskapet som eide og drev kraftanlegget. På fotografiet ser vi ni karer, hvorav to sto bøyd over bormaskinen som ble brukt til å angripe et betongfundament, mens de sju andre så på. I forgrunnen var deler av damgolvet – trebjelker som var lagt parallelt, tett i tett i tømmerløpets fallretning – var fjernet. I og med at dette var gjort ser vi også noe av det ujevne fjellet i denne delen av elveløpet, som gjorde golvet til en nødvendig foranstaltning for å hindre at tømmeret satte seg fast her. Golvet var boltet ned i tverrbjelker, som igjen lå på betongvanger som var støpt på tvers av fallretningen. Mot sidene var tømmerløpet avgrenset av støpte betongskjermer. En slik skjerm ser vi også til høyre for (på nordsida av) kulpen nedenfor dammen. Den var for øvrig nesten tom for vann da fotografiet ble tatt. Sannsynligvis hadde man stengt dammen ovenfor så godt det lot seg gjøre av hensyn til demonteringsarbeidene. Dammen på fotografiet skal ha vært ferdigstilt i 1947. Den ble noe ombygd i 1981. Energiproduksjonen foregår i en kraftstasjonsbygning fra 1914, hvor det er installert to francisturbiner som kan yte 5.5 megawatt. Den opprinnelige dammen ble ødelagt ved et dambrudd i 1916. Det nåværende kraftverket utnytter et fall på 41 meter i elva Søndre Osa.

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre O

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark sommeren 1984. Dette var den siste sesongen det ble fløtet i denne delen av Glomma-vassdraget, og ettersom dette var ei planlagt og definitiv avvikling av virksomheten, pålå det Glomma fellesfløtningsforening å fjerne installasjoner i vassdraget som på kort eller lang sikt kunne representere en fare eller være til hinder for annen virksomhet. I dette tilfellet er det grunn til å anta at tømmerløpet ble revet i samarbeid med selskapet som eide og drev kraftanlegget. På fotografiet ser vi ni karer. Nærmest fotografen sto to karer med øreklokker bøyd over bormaskinen som ble brukt til å angripe et betongfundament. De sju andre fjernet damgolvet – trebjelker som var lagt parallelt, tett i tett i tømmerløpets fallretning. I og med at dette var gjort ser vi også noe av det ujevne fjellet i denne delen av elveløpet, som gjorde golvet til en nødvendig foranstaltning for å hindre at tømmeret satte seg fast her. Golvet var boltet ned i tverrbjelker, som igjen lå på betongvanger som var støpt parallelt med og på tvers av fallretningen. I bakgrunnen skimter vi den buete dammen. Dammen på fotografiet skal ha vært ferdigstilt i 1947. Den ble noe ombygd i 1981. Energiproduksjonen foregår i en kraftstasjonsbygning fra 1914, hvor det er installert to francisturbiner som kan yte 5.5 megawatt. Den opprinnelige dammen ble ødelagt ved et dambrudd i 1916. Det nåværende kraftverket utnytter et fall på 41 meter i elva Søndre Osa.

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre O

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark sommeren 1984. Dette var den siste sesongen det ble fløtet i denne delen av Glomma-vassdraget, og ettersom dette var ei planlagt og definitiv avvikling av virksomheten, pålå det Glomma fellesfløtningsforening å fjerne installasjoner i vassdraget som på kort eller lang sikt kunne representere en fare eller være til hinder for annen virksomhet. I dette tilfellet er det grunn til å anta at tømmerløpet ble revet i samarbeid med selskapet som eide og drev kraftanlegget. På fotografiet ser vi tre karer i arbeid med en bormaskin som ble brukt til å angripe et fundament av armert betong. På dette underlaget hadde det ligget et golv av trebjelker, som skulle hindre at fløtingstømmeret hektet seg fast i den ujamne bergflata på elvebotnen i tømmerløpet. Nedenfor arbeidsstedet ser vi en del tømmer som er kappet i korte kabber samt et elveparti der det var uvanlig liten vannføring, antakelig fordi dammen var stengt slik at demonteringsarbeidet kunne skje uten at vannet ble noe hinder. Dammen på fotografiet skal ha vært ferdigstilt i 1947. Den ble noe ombygd i 1981. Energiproduksjonen foregår i en kraftstasjonsbygning fra 1914, hvor det er installert to francisturbiner som kan yte 5.5 megawatt. Den opprinnelige dammen ble ødelagt ved et dambrudd i 1916. Det nåværende kraftverket utnytter et fall på 41 meter i elva Søndre Osa.

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre O

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark sommeren 1984. Dette var den siste sesongen det ble fløtet i denne delen av Glomma-vassdraget, og ettersom dette var ei planlagt og definitiv avvikling av virksomheten, pålå det Glomma fellesfløtningsforening å fjerne installasjoner i vassdraget som på kort eller lang sikt kunne representere en fare eller være til hinder for annen virksomhet. I dette tilfellet er det grunn til å anta at tømmerløpet ble revet i samarbeid med selskapet som eide og drev kraftanlegget. Fotografiet er tatt nedenfra, fra en posisjon ved kulpen nedenfor dammen, mot en del kabber av gjenliggende tømmerstokker og materialer fra golvet i tømmerløpet, som skulle hindre at virket hektet seg fast. Oppe på betongmurene som skjermet tømmerløpet sidevegs ser vi noen av karene som var med og rev denne konstruksjonen. Dammen der dette fotografiet ble tatt skal ha vært ferdigstilt i 1947. Den ble noe ombygd i 1981. Energiproduksjonen foregår i en kraftstasjonsbygning fra 1914, hvor det er installert to francisturbiner som kan yte 5.5 megawatt. Den opprinnelige dammen ble ødelagt ved et dambrudd i 1916. Det nåværende kraftverket utnytter et fall på 41 meter i elva Søndre Osa.

Fra rivinga av tømmerrenna ved Rånåsfoss i Glomma, nærmere b

Fra rivinga av tømmerrenna ved Rånåsfoss i Glomma, nærmere bestemt i Sørum i Akershus, i 1962. Dette fotografiet viser deler av renna, der Helge Sæther sto med pressluftbor som han angrep betongen med. Anlegget ble bygd i perioden 1918-1922 på oppdrag fra Akershus fylke. Dammen ved Rånåsfossen ble 186 meter lang og 18 meter høy. Den ble bygd med et isløp nærmest kraftstasjonen og to 50 meter brede sektorløp, samt et 45 meter bredt valseløp som skulle brukes til tapping under flom og i vintersesongen, da sektorlukene sto i faste posisjoner. Sommerstid var sektorlukene driftssikre og enkle å manøvrere. I utgangspunktet ble størstedelen av tømmeret ledet gjennom disse, som kunne ta unna opptil 700 000 stokker i døgnet med relativt beskjedent vannforbruk. I tillegg ble det støpt ei 800 meter lang åpen tømmerrenne ved den vestre elvebredden. Den skulle brukes når vannføringa i elva var under 450 meter i sekundet. Under slike forhold var renna konstruert for å kunne ta unna opptil 180 000 stokker i døgnet med et vannforbruk på 15-30 kubikkmeter i sekundet. Renna var svært sjelden i bruk, og når den var i bruk krevde tømmerekspedisjonen et betydelig mannskap til påstikking. Dette kan ha vært bakgrunnen for at renna ble fjernet. I begynnelsen av 1980-åra ble det bygd et nytt kraftverk - Rånåsfoss II - der hvor tømmerrenna hadde gått. Helge Sæther på renna.

Bygningsarbeid på den nedre delen av tømmerrenna som skulle

Bygningsarbeid på den nedre delen av tømmerrenna som skulle føre fløtingsvirke fra Kloumannsjøen forbi kraftverksdammen ved Svelgfoss og tilbake til Tinnåa, i Notodden kommune i Telemark. Renna sto ferdig til innvielse 14. mai 1907, men dette fotografiet skal være tatt i forbindelse med ombyggingsarbeid noe seinere. Fotografiet er tatt et sted der trebukkene som bar sjølve renna, var svært høye. Vi skimter et par handverkere som monterer bukkene som skulle bære renneløpet, som er intakt i den venstre delen av bildet, men som øyensynlig fornyes til høyre. I bakgrunnen til venstre en bakkeskråning med granskog. Fotografiet er etter snøflekkene i terrenget å dømme tatt tidlig på våren. Den øvre delen av Svelgfossrenna ble bygd av Norsk hydroelektrisk kvælstofaktieselskab – Norsk Hydro – med et tilskudd en gang for alle på 60 000 kroner fra Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening. Her var innløpet støpt i betong. Det førte mot en 450 meter lang tunnel i fjell, som var foret med tre, for å redusere faren for at tømmerstokkene skulle kile seg fast mot ujevnheter i berget. Nedenfor tunnelen, der dette fotografiet er tatt, fortsatte Svelgfossrenna som en trekonstruksjon. Denne parsellen var det Fellesfløtningsforeningen som finansierte.

"Svælgfos opdæmningsanlæg - 6 km. fra Notodden. Indtaget til

"Svælgfos opdæmningsanlæg - 6 km. fra Notodden. Indtaget til tømmerrenden til høire, det gamle elveløb til venstre."

Tømmerrenne i Saggrenda ved Kongsberg i Buskerud. Fotografi

Tømmerrenne i Saggrenda ved Kongsberg i Buskerud. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. I forgrunnen ser vi ei såkalt "plankerenne", altså ei tømmerrenne som i motsetning til slike som ble lagd av rundvirke, skulle være tett, slik at tømmeret gikk i vann ned til et nedenforliggende vassdrag. Slike renner ble løagt av to til tre tommers plank, i dette tilfellet på en underbygning av bukker som er utført av 4" X 4" eller 5" X 5" bjelker. Sjølve renna har såkalt trapesform, noe som ble ansett for å være mer hensiktsmessig enn plankerenner med loddrette sidevegger. Fotografiet er antakelig tatt fra en posisjon like nedenfor inntaket. Vi ser mot et sted der det finnes en rennebit med ei jernbøyle i enden. I denne bøyla er det forbindelse til en lang heve- og senkearm, som da dette fotografiet ble tatt var forankret i hevet stilling. Ved inntaket står en del dresskledde menn, som antakelig må ha vært på befaring ved tømmerrenna da fotografiet ble tatt. I bakgrunnen til venstre ser vi en del øklonomibygninger, utført i bordkledd bindingsverk og med bordtekkete saltak. Dette er muligens et lite sagbruk. Bakenfor dette igjen aner vi et vassdrag omgitt av barskog.

"Tinelvens soppemaskine."

"Tinelvens soppemaskine."

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. Deretter ble konstruksjonen på motstrøms side forblendet med vertikalstilt plank (jfr. SJF. 1989-04492). Arbeidet ble åpenbart gjort svært tidlig på våren, antakelig fordi vannføringa i elva på denne årstida var eksepsjonelt lav. Da fotografier ble tatt lå det ennå snøflekker langs land.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. Deretter ble konstruksjonen på motstrøms side forblendet med vertikalstilt plank (jfr. SJF. 1989-04492). Arbeidet ble åpenbart gjort svært tidlig på våren, antakelig fordi vannføringa i elva på denne årstida var eksepsjonelt lav. Da fotografier ble tatt lå det ennå snøflekker langs land. Nederst til venstre i bildeflata ser vi stavnen på en fløterbåt.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. På dette fotografiet ser vi at det er lagt en masse plank på tvers oppå brukonstruksjonen. Dette var antakelig materialer som skulle brukes til å kle konstruksjonen på motstrøms side slik at den ble "tett" og kunne fungere som skjerm eller skådam.