14 results in DigitaltMuseum:

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av fløterne arbeidet fra ei bru over renna, mellom flåtegangene. Der sto det også to dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalsbygdene samlet, sortert og buntet («soppet» eller «moset») med sikte på videre buksering over Mjøsa. Her måtte det tømmeret som skulle til bedrifter i Mjøs-området skilles fra det som skulle videre nedover i Vorma og Glomma. Neste mulighet for sortering etter kjøpermerker var ved Fetsund lenser på Nedre Romerike. Dette fotografiet er tatt mot den øvre delen av anlegget. Her ble tømmeret sortert, tilsynelatende i et vifteformet anlegg, der tømmerkjøpende bedrifter i Mjølsregionen hadde sine egne «lommer», mens det tømmeret som skulle videre sørover kunne buntes sams, for det skulle løsfløtes igjen fra Minnesund og sørover. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense. I lia i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den nordre delen av Lillehammer by, der kirka (til høyre i bildet) på dette tidspunktet raget over den øvrige bebyggelsen. Til venstre, nede ved stranlinja, ser vi deler av bygningskomplekset til Mesna Træsliperi & Kartonfabrik, til hverdags bare kalt «Kartongen», i nyere tid kjernen i kjøpesenteret Strandtorget. Litt høyere oppe i den bratte lia skimter vi Lillehammer UIdvarefabrik. Ovenfor byen ser vi landbrukseiendommen Lysgård, da dette bildet ble tatt vanligvis omtalt som «Ljøsgard», med en ovenforliggende hoppbakke. I dette området ble det reist et gigantisk vintersportsanlegg til OL 1994.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som fortsatt hadde fløting da dette bildet ble tatt var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa).

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gud

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa) ble samlet, sortert og buntet («soppet»). Tømmer som skulle til kjøpere i mjøsregionen (i 1952 Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik) måtte soreteres fra det øvrige, som kunne buntes usortert for videre fløting nedover Vorma og Glomma mot neste lenseanlegg, ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ser ut til å være tatt ved en vifteformet del av anlegget, mot Vingneslandet. En lensearbeider var på veg over brua i overenden av denne delen av lensa da fotografiet ble tatt. I 1952 var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalsbygdene samlet, sortert og buntet («soppet» eller «moset») med sikte på videre buksering over Mjøsa. Her måtte det tømmeret som skulle til bedrifter i Mjøs-området skilles fra det som skulle videre nedover i Vorma og Glomma. Neste mulighet for sortering etter kjøpermerker var ved Fetsund lenser på Nedre Romerike. Dette fotografiet er tatt mot den nedre delen av anlegget. Vi ser motorhuset og «soppemaskinen» (bunteanlegget) midt i bildet. Tømmeret drev langsomt med strømmen mot denne delen av anlegget, som besto av et basseng som hadde stålbruer med hev- og senkbare stålarmer i ytterendene. Når tømmeret drev inn i det nevnte bassenget måtte armene på den nedre, faste brua være senket. Når tømmermengenden i bassenget var høvelig for en bunt (ei «soppe») ble også beina på den øvre brua senket. Denne brua gikk på skinner på flåtegangene på langsidene, og den kunne beveges ved hjelp av en motorisert visj. Ved å kjøre den øvre brua mot den nedre presset man ihop det tømmeret som lå i bassenget og slo et par vaierbind rundt det som da ble en bunt (ei «soppe»). Deretter hevet man armene på den nedre brua, slik at bunten fløt ut med strømmen og kunne fortøyes nedenfor lensa i påvente av at en av Glomma fellesfløtingsforenings slepebåter kom og hentet det. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense. I lia i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den søndre delen av Lillehammer by, der kirka på dette tidspunktet raget over den øvrige bebyggelsen. Til høyre ser vi Vingnesbrua, som på dette tidspunktet var vegforbindelsen på tvers av vassdraget.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da det øvre funksjonærsjiktet i Glomma fellesfløtingsforening var på befaring. På brua i forgrunnen en arbeidskledd fløter, en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi hodet og deler av overkroppen på en dresskledd mann, antakelig en av fløtingsinspektørene i Glomma fellesfløtingsforening. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Helt til høyre i bildet ser vi en mann som var kledd i dressjakke og nikkersbukser, sannsynligvis en fløtingsinspektør som fulgte arbeidet med interesse. Bak ham sto det ei kvinne, antakelig kona hans som var med på turen. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget hvor stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Nærmest fotografen, til venstre i bildet, sto en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø, noe vi kan ane ved å se på rekka av lensearbeidere med haker på flåtegangen i bakgruinnen. Til høyre i bildet ser vi en vifteformet del av lenseanlegget, muligens for utskilling av stokker med merker som indikerte at de skulle til bedrifter i mjøsregionen, ikke videre nedover Vorma og Glomma. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, kjøpte Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik fløtingstømmer fra Gudbrandsdalen, Totalt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua (til venstre) og Vingnes (til høyre), der man var i ferd med å reise boliger.

Hovedsorteringsanlegget ved Messel lense i Arendalsvassdrage

Hovedsorteringsanlegget ved Messel lense i Arendalsvassdraget.

Hovedsorteringsanlegget ved Messel lense i Arendalsvassdrage

Hovedsorteringsanlegget ved Messel lense i Arendalsvassdraget.

Lenseanlegg. Ingvald Jensen, fløter med fløterhake. Hovedsor

Lenseanlegg. Ingvald Jensen, fløter med fløterhake. Hovedsorteringsanlegget ved Messel lense i Arendalsvassdraget.

Fløtere med fløterhaker. Lenseanlegg. Til venstre Ingvald Je

Fløtere med fløterhaker. Lenseanlegg. Til venstre Ingvald Jensen, fløter med fløterhake. Hovedsorteringsanlegget ved Messel lense i Arendalsvassdraget.