29 results in DigitaltMuseum:

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av fløterne arbeidet fra ei bru over renna, mellom flåtegangene. Der sto det også to dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som fortsatt hadde fløting da dette bildet ble tatt var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa).

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gud

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa) ble samlet, sortert og buntet («soppet»). Tømmer som skulle til kjøpere i mjøsregionen (i 1952 Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik) måtte soreteres fra det øvrige, som kunne buntes usortert for videre fløting nedover Vorma og Glomma mot neste lenseanlegg, ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ser ut til å være tatt ved en vifteformet del av anlegget, mot Vingneslandet. En lensearbeider var på veg over brua i overenden av denne delen av lensa da fotografiet ble tatt. I 1952 var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da det øvre funksjonærsjiktet i Glomma fellesfløtingsforening var på befaring. På brua i forgrunnen en arbeidskledd fløter, en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi hodet og deler av overkroppen på en dresskledd mann, antakelig en av fløtingsinspektørene i Glomma fellesfløtingsforening. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Helt til høyre i bildet ser vi en mann som var kledd i dressjakke og nikkersbukser, sannsynligvis en fløtingsinspektør som fulgte arbeidet med interesse. Bak ham sto det ei kvinne, antakelig kona hans som var med på turen. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget hvor stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Nærmest fotografen, til venstre i bildet, sto en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø, noe vi kan ane ved å se på rekka av lensearbeidere med haker på flåtegangen i bakgruinnen. Til høyre i bildet ser vi en vifteformet del av lenseanlegget, muligens for utskilling av stokker med merker som indikerte at de skulle til bedrifter i mjøsregionen, ikke videre nedover Vorma og Glomma. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, kjøpte Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik fløtingstømmer fra Gudbrandsdalen, Totalt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua (til venstre) og Vingnes (til høyre), der man var i ferd med å reise boliger.

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Her ble det brukt traktor med vinsj for å trekke lensa opp fra vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau, Martin Berget og Eilif Ørbak.

Opptrekking av Østre Brulense fra Glomma ved kommunesenteret

Opptrekking av Østre Brulense fra Glomma ved kommunesenteret i Elverum etter endt fløtingssesong sommeren 1984. Fotografiet er tatt fra elveskråningen like nord for Nybrua. Dette dreide seg om ei ledlense som var lagd av rundtømmer som var kjedet sammen, ende mot ende ved hjelp av korte kjettinger. I fløtingssesongen ble slike lenser lagt i elveløpet for å skjerme løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende bygder forbi steinører, bakevjer eller trange sideløp der det hadde lett for vase seg ihop i digre hauger som det kunne blir arbeidskrevende og farlig å rive. Hovedfunksjonen tli Østre brulense var å lede fløtingsvirket mot den vestre elvebredden før det nådde den nedenforliggende Gammelbrua, for der var det steinører i den østre delen av elveløpet. Lensetømmeret var Glomma fellesfløtingsfornings eiendom. Det ble gjenbrukt år etter år. Mellom driftssesongene ble lensestokkene trukket på land og lagret i luftige strøvelter i elveskråningene. I 1984 dro fløterne lensa opp fra elva ved hjelp av en traktor med vinsj. Deretter løsnet de lensekoplene og rullet stokkene opp i strøvelter, slik at det skulle være forholdsvis tørt og lettflytende når neste fløtingssesong startet. Bildet er tatt rett nord for Nybrua. Fløterne på bildet er Martin Berget, Håkon Skau og Eilif Ørbak.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til. Her er det Martin Berget (1932-2006) som fester kjettingen ved hjelp av en pjaks. Fotografiet er tatt nord for Nybrua ved kommunesenteret i Elverum, der tømmeret til Østre Brulense lå lagret.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til. I 1984 ble det brukt traktor med vinsj når lensestokkene skulle trekkes på land. Fløteren i forgrunnen er Martin Berget (1932-2006).

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Her ble det brukt traktor med vinsj for å trekke lensa opp fra vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau, Martin Berget og Eilif Ørbak.

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Her ble det brukt traktor med vinsj for å trekke lensa opp fra vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau, Martin Berget og Eilif Ørbak.

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau og Harald Husa.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like noord for Nybra v

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like noord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Til venstre ser vi Håkon Asmund Skau som sto bøyd over «øyet» - et hull i enden på en av lensestokkene. Disse «øyene» ble brukt når stokkene skulle lenkes sammen i lange kjeder som kunne tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. En arbeidskamerat sto til høyre for Skau, med ryggen mot fotografen, og med en krok i enden av en vaier fra en trakormontert vinsj som ble brukt under handteringa av lensetømmeret i handa.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ve

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Til venstre ser vi Håkon Asmund Skau (1921-1994) som sto bøyd over «øyet» - et hull i enden på en av lensestokkene der han tredde lensekjetting. Disse «øyene» ble nemlig brukt når stokkene skulle lenkes sammen i lange kjeder som kunne tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette tømmeret skulle antakelig brukes i Østre Brulense.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ve

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Her ser vi Håkon Asmund Skau (1921-1994), som sto bøyd over «øyene» - hullene i endene av to lensestokker som skulle koples sammen ved hjelp av lensekjetting. En arbeidskamerat som vi bare ser beina til holdt en av stokkene i en rolig posisjon ved hjelp av en fløterhake mens Skau tredde kjettingen. Lange kjeder av lensestokker skulle tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette tømmeret skulle antakelig brukes i Østre Brulense.