Grasmo-kanal og sluser 1929, Aurskog-Høland i Akershus. Nedre anlegg Stenstjernet - Skjærvangen. Den var en del av transportsystemet som Engebret Soot bygde i årene 1847–1849 for å få tømmeret fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Den transportetappen som er motstrøms, er i dag mest kjent under navnet Sootkanalen. Det var ikke bare en kanal, men et helt system med kanaler, sluser, tømmerrenner og hestejernbane. Grasmobanen var en del av Sootkanalen, en hestejernbane som ble bygget mellom vannene Mortsjølungen og Tvillingtjern.

Ukjent

Tømmersett ved Funnefossen i Nes kommune i Akershus sommeren 1963. Fløtingsformann Jens Grueflaten (1893-1970) fra Nes på Romerike (t. v.) og Hans Fredrik Westby (1927-2014) , som var fløtingsinspektør i Glomma fellesfløtingsforenings 5. og 6. distrikt.

Sparby, Kaare

«Fra et rennebrud ved Vamma 1925»

Johannesen, Johs.

«Andrå velta 18/5-1915 Storsjøen»

«Solungsdalen 1941.»

Johannesen, Johs.

«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping m. spill 10 HK»

Johannesen, Johs.

«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping med spill 10 HK»

Johannesen, Johs.

«Kvarbergvika lense 21/7-52 Sopping m. spill 10 HK»

Johannesen, Johs.

Vår i fløtingsvassdrag, antakelig Unsetåa i Øvre Rendalen. Fotografiet er tatt på et sted der elva er bred og stilleflytende. I forgrunnen ligger en del barket fløtingstømmer på en snødekt, slak elvebakke, som antakelig oversvømmes når flommen kommer. Det er åpent vann lengre framme i elva. I bakgrunnen ei mæl der det tydeligvis har rast en del sandmasse. Den bratte rasflata later til å være nærmest vegetasjonsfri, men det vokser furuskog både på toppen av mæla og på elvesletta nedenunder.

Hjartdøla, tømmervase

Tinelvlensen

Aubert, Ernst Emil

Brann... Hjellevannet

Tinnelvlensen 1902, første skilleinnretning

Aubert, Ernst Emil

Tinelvlensen

Aubert, Ernst Emil

«Rinnas utløp i Faaberg lense 3/5 39»

Johannesen, Johs.

«Rinnas utløp i Faaberg lense 3/5 39»

Johannesen, Johs.

Tømmeret som ble liggende igjen ved Koppangsøyene i Stor-Elvdal etter den store isgangen i Glomma i slutten av april 1959. Såkalt «vårisgang» eller «flomisgang» oppstår gjerne etter væromslag med plutselig varme eller kraftig regn over et vassdrag som gjennom vintersesongen hadde fått et kraftig isdekke. Med stigende vannføring brytes isdekket opp, slik at sørpe og isflak føres med strømmen nedover i elva. På steder med lite fall, eller der det er trange passasjer, kan isen og sørpa pakke seg sammen i voller, i hvert fall for en periode, stenger for gjennomstrømminga av vann med is og sørpe, som stadig tilføres ovenfra. Når presset fra dette tilsiget etter hvert blir tilstrekkelig stort, brytes isproppen, og vannet, med noe av sørpa og isen føres videre, kanskje for å danne en ny isvoll på tvers av elveløpet et sted lengre nede, der forholdene lå til rette for det. Men mye is ble også liggende tilbake der hvor elva, mens den var oppdemt, hadde gått langt ut over sine bredder. Ofte skjedde det samme med tømmer som var levert på isen på vassdraget, eller så tett ved elvebredden at flomvannet rev det med seg. En avisreportasje om isgangen i Stor-Elvdal våren 1959 finnes under fanen «Utstillinger».

Sparby, Kaare

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt.

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt. Bru, person

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Kanalen ble tatt i bruk i et av 1900-tallets betydeligste flomår i Glomma, noe vi kan ane på dette fotografiet. Vi ser utløpet av den cirka 360 meter lange kanalen i Glomma nedenfor kraftanlegget. Vi ser at så vel hovedelva som det forholdsvis bratte utløpet av tømmerkanalen går kvitskummende. I forgrunnen ser vi en støpt betongmur som skulle hindre at tømmeret i kanalen kom på avveger. Langs elvebreddene i bakgrunnen vokste det barskog med enkelte lysninger i form av små gardsbruk.

Johannesen, Johs.