42 results in DigitaltMuseum:

Eidsmangen er en av tre sjøer i det cirka 35 kilometer lange

Eidsmangen er en av tre sjøer i det cirka 35 kilometer lange Veståvassdraget. Denne innsjøen ligger i Våler kommune, om lag 385 meter over havet og har et vannspeil på en snau kvadratkilometer. Det er mye skog i dette området, og vassdraget var fløtbart fra Snarådammen, som ligger cirka 3 kilometer lengre nord. Fra Snaråas innløp i Eidsmangen til Fjellåas utløp fra innsjøen er det også drøyt 3 kilometer. På dette fotografiet skimter vi en såkalt spillflåte. Dette var en flåte med gangspill med et langt tau og en dregg, et anker, i enden. Denne dreggen ble rodd framover i sjøen, sluppet ned på botnen, hvor den festet seg. Så startet «spillinga» mot dreggfestet, med en tømmerbom på slep. Slik ble tømmeret, flytt for flytt, trukket mot utløpselva.

Fløtere ved innsjøen Vålmangen i Våler kommune i Solør våren

Fløtere ved innsjøen Vålmangen i Våler kommune i Solør våren 1943. Fotografiet er tatt mot ei strandsone der det lå en spillflåte. Dette var en farkost, lagd av rundtømmer, med et gangspill på. På gangspillet var det montert et langt tau med en dregg - et anker - i ytterenden. Dreggen ble rodd framover i så langt tauet rakk og sluppet ned på botnen. Når dreggen hadde festet seg der kunne fløterne starte «spillinga» slik at flåten og en etterhengt tømmerbom langsomt beveget seg mot det punktet der dreggen lå. Slik beveget fløterne, flytt for flytt, i ønsket retning over Vålmangen, som har et vannspeil på cirka 1 kvadratkilometer. Vålmangen er den midtre av tre innsjøer i det cirka 35 kilometer lange Veståvassdraget, som renner gjennom et landskap med mye tømmerskog.

«Sølaget 1932»

«Sølaget 1932»

Slippflåte, tømmer i vannet. Fløtere i arbeid. Bildet er tro

Slippflåte, tømmer i vannet. Fløtere i arbeid. Bildet er trolig tatt ved Juråa, Nord-Odal, Hedmark.

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Karene på flåten er Torfinn Bakken, Magne Neby, Johan Sjøli og Halvor Sjøli.

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Karene som «spelte» da dette fotografiet ble tatt var Torfinn Bakken, Johan Sjøli, Magne Neby og Halvor Sjøli.

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nor

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt sto Johan Sjøli og Magne Neby ved «tynna».

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt sto fløtersjefen Johan Sjøli og fortøyde båten som ble brukt når «krabba» skulle ros framover i sjøen. Framfor ham lå det litt ved med ei regnjakke på. Dette var underlaget fløterne satt på når de rodde flåten.

Spillflåten som ble brukt under buksering av fløtingstømmer

Spillflåten som ble brukt under buksering av fløtingstømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark sommeren 1969. Fotografiet ble tatt mens flåten ble slept bak en varpebåt som vi ser propellvannet fra i forgrunnen. På flåten satt fløterne Halvor Sjøli og Torfinn Bakken. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp.

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt sto fløtersjefen, Johan Sjøli, bak «krabba» med trossa i handa, mens Torfinn Bakken og Halvor Sjøli var i ferd med å legge «krabba» på plass i robåten som ble brukt når «krabba» skulle ros framover i sjøen.

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av fløtingstøm

Fra spillflåten som ble brukt under buksering av fløtingstømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt sto den lokale fløtersjefen, Johan Sjøli, på flåten. I båten bakenfor satt Torfinn Bakken ved årene, mens Halvor Sjøli sto med en fløterhake som han brukte for å få tak i trossa. I båten lå «krabba», som skulle ros framover i sjøen og slippes ned på botnen, slik at karene fikk et punkt å «spelle» mot.

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nor

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt var Magne Neby i ferd med å fra robåten som ble brukt til å transportere «krabba» framover i sjøen. Arbeidskameratene var Johan Sjøli, Halvor Sjøli og Torfinn Bakken.

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer på Nordr

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer på Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark sommeren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt var det Torfinn Bakken, Magne Neby, Johan Sjøli og Halvor Sjøli som «spelte». De to robåtene som ble brukt når trossa skulle flyttes var fortøyd i flåten.

Spillflåten som ble brukt når fløtingstømmeret skulle bukser

Spillflåten som ble brukt når fløtingstømmeret skulle bukseres over vannspeilet på Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark sommeren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Karene som poserte omkring «tynna» da dette fotografiet ble tatt var det Halvor Sjøli, Johan Sjøli, Torfinn Bakken og Magne Neby, De to robåtene som ble brukt når trossa skulle flyttes var fortøyd i flåten.

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nor

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark sommeren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt var det Magne Neby, Torfinn Bakken, Halvor Sjøli og fløtersjefen Johan Sjøli som «spelte».

Spillflåten som ble brukt under buksering av føtingstømmer o

Spillflåten som ble brukt under buksering av føtingstømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark sommeren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynna» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp.

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nor

Spillflåten som ble brukt under buksering av tømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark sommeren 1969. Dette fotografiet ser ut til å være tatt fra akterdekket på en varpebåt som antakelig slepte flåten til det stedet der tømmeret skulle hentes. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynna» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Bak flåten hang to robåter som ble brukt når krabba skulle flyttes. Da dette fotografiet ble tatt satt Torfinn Bakken (til venstre) og Halvor Sjøli på flåten, med ryggen mot fotografen, med hver sin langåre. I en av robåtene bakenfor skimter vi fløtersjefen Johan Sjøli og Magne Neby.

Tømmerbom og spillflåte på Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i

Tømmerbom og spillflåte på Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark sommeren 1969. Tømmreet ble samlet i slike bommer - innenfor i en ring av sammenkjedete tømmerstokker - som skulle trekkes bak den nevnte flåten, som måler 7,5 X 4,1 meter. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - «tynna» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned på botnen, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Fløterne som arbeidet på flåten da dette fotografiet ble tatt var Magne Neby, Torfinn Bakken, Johan Sjøli og Halvor Sjøli.

Spillflåte på Ulvsjøen i Enavassdraget i Trysil. Dette var

Spillflåte på Ulvsjøen i Enavassdraget i Trysil. Dette var antakelig det siste stedet i Glommavassdraget at slike flåter ble brukt i kommersiell fløting. Spillflåteflåtinga på Ulvsjøene opphørte etter 1969-sesongen. Flåten måler 7,5 X 4,1 meter. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - «tynna» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned på botnen, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Dette fotografiet ble tatt like etter at flåten ble hentet ut av spillflåtenaustet (i bakgrunnen). Dette ble gjort ved å stenge Storendammen, slik at vannspeilet steg, og flåten rett og slett kunne flyte ut av naustet. Denne flåten ble lagd i 1957 av Johan Sjøli og Magnus Nybrenna, og den ble derfor kalt «Johan-Magnus». Som vi ser var fløten utstyrt med tollepinner, slik at den kunne ros tilbake når det skulle hentes nye ringbommer. Mannen på flåten, som er avbildet med ansiktet vendt mot fotografen, er Halvor Sørlie. Arbeidskameraten til venste (med ryggen mot fotografen) er sannsynligvis Torfinn Bakken. Litt generell informasjon om spillflåtefløtinga på Ulvsjøene finnes under fanen «Andre opplysninger».

Spillflåtenaust ved Ulvsjøen i Enavassdraget i Vestre Trysil

Spillflåtenaust ved Ulvsjøen i Enavassdraget i Vestre Trysil. Det dreier seg om en bindingsverkskonstruksjon der de nedre delene av veggene var «åpne» (uten bordkledning), mens den øvre delen av langveggene og røstene var utstyrt med låvepanel. Saltaket hadde tretekke, sannsynligvis høvlet flis. Størstedelen av året lå det en spillflåte av tømmer inne i denne bygningen. Flåten var utstyrt med et gangspill - ei sylindrisk, vertikalstilt «tynne» var påviklet grovt tau (kalt «trosse»). I ytterenden av trossa var det festet et kraftig jernanker («krabba»), som ble rodd framover i sjøen og sluppet ned på botnen. Deretter kunne fire fløtere starte «spillinga» - de vandret rundt på spillflåten og skjøv to stenger framfor seg, slika at tynna roterte, så trossa viklet seg opp og flåten med en bakenforhengende ringbom med tømmer ble trukket stadig nærmere krabba. Denne prosessen ble gjentatt inntil flåten med tømmerbommen nådde utløpet av sjøen. At det 8,1 meter lange og 5,7 meter brede naustet sto omgitt av vann da dette bildet ble tatt, skyldtes at Storendammen var satt, noe som hevet vannspeilet. En av effektene av dette tiltaket var at også spillflåten, som vanligvis lå på kavler inne i naustet, ble hevet opp av vannspeilet og dermed kunne hentes ut av naustet uten tunge løft. Spillflåten og naustet fra Ulvsjøen ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum i 1970. Der ble naustet gjenoppført ved Glommas bredd, like ovenfor Klokkerfossen jfr. SJF-B.0025.