242 results in DigitaltMuseum:

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Lense, tømmer, landgang, fløtere m/fløterhaker.

Det året de

Lense, tømmer, landgang, fløtere m/fløterhaker. Det året dette fotografiet ble tatt – i 1941 – ble starten på fløtingssesongen omtalt slik i en notis i avisa Øvre Smaalenene Dagblad (28. mai): «Fløtningen ved Glendetangen ventes igangsatt om en ukes tid. Glommas økende vannføring om dagen gjør at man nå har vann nok, men det drøier litt før man får tømmeret. Man er avhengig av Fetsund lense som først må begynne før man kan få noe tømmer å behandle ved Glendetangen. Kvantumet blir omtrent som i et middelsår, ca. 6 millioner stokker og rundt regnet 300 mann vil komme i arbeide.» Da det led mot slutten av sesongen, 20. oktober 1941, rapporterte Sarpsborg-avisa Den nye tid dette: «Fløtningen i Glomma. Ved Glendetangen lense er sorteringen innstillet fra forrige uke inntil sluttrensken er kommet ned til lensen. Ved Glendetangen lense er ekspedert: Siste uke 300 943 stk. Hittil i alt 7 244 793 stk. Gjennom tømmertunnellen er ekspedert: Siste uke 243 793 stk. Hittil i alt 3 582 051 stk.»

Lense, tømmer, landgang, fløtere m/fløterhaker.

Det året de

Lense, tømmer, landgang, fløtere m/fløterhaker. Det året dette fotografiet ble tatt – i 1941 – ble starten på fløtingssesongen omtalt slik i en notis i avisa Øvre Smaalenene Dagblad (28. mai): «Fløtningen ved Glendetangen ventes igangsatt om en ukes tid. Glommas økende vannføring om dagen gjør at man nå har vann nok, men det drøier litt før man får tømmeret. Man er avhengig av Fetsund lense som først må begynne før man kan få noe tømmer å behandle ved Glendetangen. Kvantumet blir omtrent som i et middelsår, ca. 6 millioner stokker og rundt regnet 300 mann vil komme i arbeide.» Da det led mot slutten av sesongen, 20. oktober 1941, rapporterte Sarpsborg-avisa Den nye tid dette: «Fløtningen i Glomma. Ved Glendetangen lense er sorteringen innstillet fra forrige uke inntil sluttrensken er kommet ned til lensen. Ved Glendetangen lense er ekspedert: Siste uke 300 943 stk. Hittil i alt 7 244 793 stk. Gjennom tømmertunnellen er ekspedert: Siste uke 243 793 stk. Hittil i alt 3 582 051 stk.»

Lense, tømmer, landgang, fløtere m/fløterhaker.

Det året de

Lense, tømmer, landgang, fløtere m/fløterhaker. Det året dette fotografiet ble tatt – i 1941 – ble starten på fløtingssesongen omtalt slik i en notis i avisa Øvre Smaalenene Dagblad (28. mai): «Fløtningen ved Glendetangen ventes igangsatt om en ukes tid. Glommas økende vannføring om dagen gjør at man nå har vann nok, men det drøier litt før man får tømmeret. Man er avhengig av Fetsund lense som først må begynne før man kan få noe tømmer å behandle ved Glendetangen. Kvantumet blir omtrent som i et middelsår, ca. 6 millioner stokker og rundt regnet 300 mann vil komme i arbeide.» Da det led mot slutten av sesongen, 20. oktober 1941, rapporterte Sarpsborg-avisa Den nye tid dette: «Fløtningen i Glomma. Ved Glendetangen lense er sorteringen innstillet fra forrige uke inntil sluttrensken er kommet ned til lensen. Ved Glendetangen lense er ekspedert: Siste uke 300 943 stk. Hittil i alt 7 244 793 stk. Gjennom tømmertunnellen er ekspedert: Siste uke 243 793 stk. Hittil i alt 3 582 051 stk.»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som det høyre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt østover med den nedre delen av den traktormete inntakslensa i forgrunnen. Her var presset på lensearmene, som besto av sammenkjedete tømmerstokker, så stort at lenseeierne hadde bygd støttende steinfylte tømmerkar for å holde dem på plass. I bakgrunnen skimter vi mot Nordre Ål, området nord for bykjernen på Lillehammer. På de øvrige bildene er kameraet vridd gradvis mer nordover. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som ett av tre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt nordover med Hovemoen og Balbergkampen i bakgrunnen. På de øvrige bildene er kameraet vridd gradvis mer østover. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som det midtre av tre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. I forgrunnen ser vi tett sammenpakket tømmer som skulle ekspederes gjennom sorteringslensa. I forgrunnen ser vi et steinfylt tømmerkistekar som skulle holde på lensa når store tømmerkvanta og mye strøm presset på. Til venstre, mer sentralt i elveløpet ser vi et såkalt riarkar, som skulle tåle langt større pågang av tømmer enn den vi ser her. Ellers ser vi grupper av pæler som er drevet ned i mudderet i elvebotnen til støtte for de sammenlenkete tømmerstokkene i lensearmene. I bakgrunnen ser vi Balbergkampen. I 1937 var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Kjøperne av fløtingstømmer i Mjøsregionen var på dette tidspunktet Mesna Træsliperi og Kartonfabrik, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Brøttum Sag & Høvleri, Moelven Cellulosefabrik, Gjøvik Bruk, Toten Cellulosefabrik og Berger Langmoen. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som ett av to i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt østover mot den nedre delen av den traktformete inntakslensa og den øvre delen av «renna» som førte mot sorteringsanlegget. I bakgrunnen ser vi lia opp mot Lillehammer sentrum. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet kommentert med teksten «Minne pongtongbru under ombygn.». At det ble nødvendig med ei provisorisk bru her skyldtes skader den store Minnesundbrua ble påført i forbindelse med krigsutbruddet i 1940. I påvente av at brua ble reparert ble det bygd ei midlertidig bru av tre ved sida av den skadde brua, slik at noe av vegtrafikken kunne gå sin gang og slik at togpassasjerene på Dovrebanen kunne gå mellom ventende tog på Minnesund stasjon og på Langset-sida av vassdraget. Denne brua skapte naturligvis problemer for fløtinga av tømmeret fra Mjøsvassdraget. Fra midten av september og utover, etter at jernbaneforbindelsen over Vorma var reetablert, ble det derfor lagd en åpning i den provisoriske brua for tømmeret. Dete fotografiet viser ei traktformet lense der man hadde forsøkt å lede noe av fløtringstømmeret under den provisoriske brua.

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet kommentert med teksten «Minne pongtongbru under ombygn.». At det ble nødvendig med ei provisorisk bru her skyldtes skader den store Minnesundbrua ble påført i forbindelse med krigsutbruddet i 1940. I påvente av at brua ble reparert ble det bygd ei midlertidig bru av tre ved sida av den skadde brua, slik at noe av vegtrafikken kunne gå sin gang og slik at togpassasjerene på Dovrebanen kunne gå mellom ventende tog på Minnesund stasjon og på Langset-sida av vassdraget. Denne brua skapte naturligvis problemer for fløtinga av tømmeret fra Mjøsvassdraget. Fra midten av september og utover, etter at jernbaneforbindelsen over Vorma var reetablert, ble det derfor lagd en åpning i den provisoriske brua for tømmeret. Dete fotografiet viser ei traktformet lense der man hadde forsøkt å lede noe av fløtringstømmeret under den provisoriske brua.

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet kommentert med teksten «Minne pongtongbru under ombygn.». At det ble nødvendig med ei provisorisk bru her skyldtes skader den store Minnesundbrua ble påført i forbindelse med krigsutbruddet i 1940. I påvente av at brua ble reparert ble det bygd ei midlertidig bru av tre ved sida av den skadde brua, slik at noe av vegtrafikken kunne gå sin gang og slik at togpassasjerene på Dovrebanen kunne gå mellom ventende tog på Minnesund stasjon og på Langset-sida av vassdraget. Denne brua skapte naturligvis problemer for fløtinga av tømmeret fra Mjøsvassdraget. Fra midten av september og utover, etter at jernbaneforbindelsen over Vorma var reetablert, ble det derfor lagd en åpning i den provisoriske brua for tømmeret. Dete fotografiet viser ei traktformet lense der man hadde forsøkt å lede noe av fløtringstømmeret under den provisoriske brua.

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet kommentert med teksten «Minne pongtongbru under ombygn.». At det ble nødvendig med ei provisorisk bru her skyldtes skader den store Minnesundbrua ble påført i forbindelse med krigsutbruddet i 1940. I påvente av at brua ble reparert ble det bygd ei midlertidig bru av tre ved sida av den skadde brua, slik at noe av vegtrafikken kunne gå sin gang og slik at togpassasjerene på Dovrebanen kunne gå mellom ventende tog på Minnesund stasjon og på Langset-sida av vassdraget. Denne brua skapte naturligvis problemer for fløtinga av tømmeret fra Mjøsvassdraget. Fra midten av september og utover, etter at jernbaneforbindelsen over Vorma var reetablert, ble det derfor lagd en åpning i den provisoriske brua for tømmeret. På dette fotografiet ser vi deler av den provisoriske brubanen, med en åpning som skulle gjøre det mulig for slepebåtene å passere, og med ei lense som antakelig hadde vært forsøkt brukt til å lede skulle lede noe av tømmeret gjennom en av de smale åpningene mellom bærebjelkene.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet. Karene hadde en robåt som de kunne ta seg inn til land med, Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Stokkenes posisjon på vannspeilet begrenses på den ene sida, litt til høyre for midten av dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn tilsynelatende i ferd med å forlate flåtegangen i en robåt. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.