11 results in DigitaltMuseum:

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenter

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenteret i Åmot, Rena. Fotografiet ble tatt i 1934. Bildet viser et bredt, stilleflytende elveløp som som var fylt av is og tømmer. Dette var naturligvis en påkjenning på fløtingsvirket. I 1934 gjorde isgangen i denne regionen betydelig skade i sidevassdragene. Den 21. april 1934 beskrev regionavisa Østlendingen isgangens konsekvenser i Åmot slik: «I Hovda på grensen mellem Åmot og Stor-Elvdal gikk det en større isgang igår ved middagstider. Store mengder av is og tømmer flommet over både veibrua og jernbanebrua. På veibrua blev rekkverket på den ene side revet vekk, men man fikk nokså raskt gjort brua farbar igjen. Jernbanebrua blev fylt med is og tømmer og toget blev endel forsinket innen man fikk ryddiggjort den igjen. Noen alvorlig skade blev det heldigvis ikke.» Men Glomma i Østerdalen ble rammet av nok en isgang i 1934. I en av ukerapportene fra Glomma fellesfløtingsforening heter det at «… Forårsaket ved det varme vær, gikk det den 29. april en voldsom isgang fra Bellingmo nedover til Westgård i Stor-Elvdal, hvorfra den noen dager efter fortsatte og løste sig op.» Det er grunn til å anta at dette fotografiet er tatt da restene av denne siste isgangen nådde Åmot.

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenter

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenteret i Åmot, Rena. Fotografiet ble tatt i 1934. Bildet viser et bredt, stilleflytende elveløp som som var fylt av is og tømmer. Dette var naturligvis en påkjenning på fløtingsvirket. I 1934 gjorde isgangen i denne regionen betydelig skade i sidevassdragene. Den 21. april 1934 beskrev regionavisa Østlendingen isgangens konsekvenser i Åmot slik: «I Hovda på grensen mellem Åmot og Stor-Elvdal gikk det en større isgang igår ved middagstider. Store mengder av is og tømmer flommet over både veibrua og jernbanebrua. På veibrua blev rekkverket på den ene side revet vekk, men man fikk nokså raskt gjort brua farbar igjen. Jernbanebrua blev fylt med is og tømmer og toget blev endel forsinket innen man fikk ryddiggjort den igjen. Noen alvorlig skade blev det heldigvis ikke.» Men Glomma i Østerdalen ble rammet av nok en isgang i 1934. I en av ukerapportene fra Glomma fellesfløtingsforening heter det at «… Forårsaket ved det varme vær, gikk det den 29. april en voldsom isgang fra Bellingmo nedover til Westgård i Stor-Elvdal, hvorfra den noen dager efter fortsatte og løste sig op.» Det er grunn til å anta at dette fotografiet er tatt da restene av denne siste isgangen nådde Åmot.

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenter

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenteret i Åmot, Rena. Fotografiet ble tatt i 1934. Bildet viser et bredt, stilleflytende elveløp som som var fylt av is og tømmer. Dette var naturligvis en påkjenning på fløtingsvirket. I 1934 gjorde isgangen i denne regionen betydelig skade i sidevassdragene. Den 21. april 1934 beskrev regionavisa Østlendingen isgangens konsekvenser i Åmot slik: «I Hovda på grensen mellem Åmot og Stor-Elvdal gikk det en større isgang igår ved middagstider. Store mengder av is og tømmer flommet over både veibrua og jernbanebrua. På veibrua blev rekkverket på den ene side revet vekk, men man fikk nokså raskt gjort brua farbar igjen. Jernbanebrua blev fylt med is og tømmer og toget blev endel forsinket innen man fikk ryddiggjort den igjen. Noen alvorlig skade blev det heldigvis ikke.» Men Glomma i Østerdalen ble rammet av nok en isgang i 1934. I en av ukerapportene fra Glomma fellesfløtingsforening heter det at «… Forårsaket ved det varme vær, gikk det den 29. april en voldsom isgang fra Bellingmo nedover til Westgård i Stor-Elvdal, hvorfra den noen dager efter fortsatte og løste sig op.» Det er grunn til å anta at dette fotografiet er tatt da restene av denne siste isgangen nådde Åmot.

Kraftstasjonen ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i motst

Kraftstasjonen ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i motstrøms retning under flom i 1937. I forgrunnen ser vi renna som skulle føre tømmeret forbi kraftverksdammen på vesre elvebredd. Fotografiet viser en del av denne passasjen som var støpt som ei betongrenne med buet tverrsnitt, på sørsida av damanlegget og kraftstasjonen, i et parti der det var forholdsvis bratt ned mot elveløpet nedenfor kraftstasjonen. Her gikk vannet kvitskummende på et relativt jevnt og glatt underlag. Den nevnte kanalen ble bygd i perioden 1925-28, som en erstatning for tidligere tømmerløp eller -renner, som dels hadde gitt betydelige skader på tømmeret, dels vist seg vanskelig opererbare. Den nye tømmerkanalen fikk et forholdsvis vidt inntak med sektorluke som skulle brukes til å regulere vanntilførselen. Det måtte til en del vann for å «spyle» tømmeret gjennom kanalen, samtidig som det var viktig for kraftverket at fløterne ikke var for rause med vannet, for mest mulig skulle gjennom turbinene som genererte elektrisk energi. Vannføringa i kanalen skulle i prinsippet aldri overstige 10 kubikkmeter i sekundet. Det var også viktig at botnen og sideflatene i kanalen ble noenlunde slette. Før dette fotografiet ble tatt kan det se ut til at en del tømmer hadde blitt skylt ut av renna og blitt liggende på berget langs dette tømmerløpet (1876-1940).

Tømmer innover jorde under flom.

Tømmer innover jorde under flom.

Fra Hovvelta, som lå på Glommas østre bredd like øst for Kon

Fra Hovvelta, som lå på Glommas østre bredd like øst for Kongsvinger by. I forgrunnen ser vi et par strøvelter som var i ferd med å bli oversvømt av flomvann og følgelig snart viller drive nedover med strømmen. Strøveltene besto av floer - stokker som lå parallelt og tett inntil hverandre, lag etter lag - med mellomliggende strøstokker, som skulle sørge for god lufting de siste ukene før fløtinga startet. På denne måten fikk tømmeret en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at stokkene sank og ble til «søkketømmer» på sin veg nedover vassdraget. På vannspeilet utenfor veltene skimter vi ei lense, en kjede av sammenlenkete tømmerstokker som lå i en slak bue, antakelig for å fange opp løstømmer som kom flytende fra den ovenforliggende delen av vassdraget, og kanskje for å lede tømmeret ut fra land, mot den sentrale delen av eleveløpet.

Elveløp med tømmer, tømmervase mot bru. Flom. Flisavassdrage

Elveløp med tømmer, tømmervase mot bru. Flom. Flisavassdraget, Åsnes, Hedmark.

Fra fløtingsvassdraget Jømna i søndre del av Elverum kommune

Fra fløtingsvassdraget Jømna i søndre del av Elverum kommune i Hedmark. Jømna med sidevassdragene Horna og Agåa har et nedslagsfelt på om lag 230 kvadratkilometer i skogrikt terreng. Fossefall like ved utløpet i Glomma gav tidlig energi til sagbruksdrift, etter hvert også mølleanlegg og mekanisk industri. Dette fotografiet er tatt i den grenda som har fått navn etter elva – Jømna. Vi ser en sving der de strømmende vannmassene har gravd slik at det har oppstått en elveskråning med forholdsvis bratt raskant. I denne skråningen og særlig langs vannlinja lå det en del fløtingstømmer, dels bak det buskaset som vokste bak det som ved normal sommervannføring. Her var det en oppgave som ventet på fløterne: Dette tømmeret skulle ut i de strømmende vannmassene igjen. I bakgrunnen ser vi typisk bebyggelse på Jømna: Små gardsbruk på ei oppdyrket sandjordslette med et kupert skoglandskap i bakgrunnen. Fotografiet ble tatt i 1961. Dette året var det innmeldt 91 105 tømmerstokker fordelt på 22 kjøpere i Agåa og Jømna. Det virket som hadde lagt seg ved elvebredden på dette fotografiet var med andre ord en ubetydelig andel av totalkvantumet.

«Tømmer mot Kvebergsbroen 5/5-1934, broen røk kl. 15,45»

«Tømmer mot Kvebergsbroen 5/5-1934, broen røk kl. 15,45»

Floringene på vestsiden av Lille Vingersjø i vann under vårf

Floringene på vestsiden av Lille Vingersjø i vann under vårflom. Vingersjøene, Kongsvinger, Hedmark.

Såkalte strøvelter på velteplassen Hovvelta ved Glomma i Kon

Såkalte strøvelter på velteplassen Hovvelta ved Glomma i Kongsvinger kommune i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt våren 1959, på et tidspunkt da isen på elva var tint og vannstanden var i ferd med å stige, slik at veltene lå delvis i vann. Tømmeret ble ofte kjørt fram til vassdrag og veltet av sledene i lunnevelter, der stokkene lå som fyrstikker i en eske. På seinvinteren kom tømmermålerne for «annamme» virket. De målte stokkene og merket dem med profilerte økser, som viste hvem som hadde kjøpt dem og seinere skulle motta dem etter sortering ved lenseanlegg lengre nede i vassdraget. I forbindelse med målinga var det vanlig at stokkene ble lagt opp i slike strøvelter – floer med parallelle stokker, med strøstokker vinkelrett mellom hver flo – slik at stokkene ble liggende luftig og dermed fikk en forsiktig tørk før utislaget og fløtinga startet. Dette reduserte faren for at stokkene ble så vasstrukne at de sank på sin ferd nedover i vassdragene. I dette tilfellet ser det ut til å være slipvirke - småtømmer som skulle til papirindustrien - som var strølagt eller floret. Hovvelta, der dette fotografiet skal være tatt, lå ved Glommas østre bredd, like øst for Kongsvinger by. Vi skimter bygningene på garden som gav velta navn i bakgrunnen.