Fløterhake
Kjettinghake, en uvanlig kraftig og kortskaftet fløterhake. Den smidde hoveddelen av haken er 28,5 centimeter lang. Den har to korte framovervendte og slakt oppoverbuete «stingarer» eller «stikkere», og en kraftig, nedovervendt og noe bakoverbuet «hoggar». I forlengelsen av disse spissene er det en en kraftig «tange», et anlegg som er festet til undersida av den fremre skaftenden. Festinga er gjort ved hjelp av to maskinskruer, som er ført gjennom hull i tangen og skaftet, og gjennom et 13 centimeter langt stangjern, som fungerer som skive under mutterne på oversida av skaftet. Sammenføyinga er ogsåp stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter den indre delen av tangen og den ytre delen av hakeskaftet. Skaftet er 102 centimeter langt - altså uvanlig kort. Det har et rundt tverrsnitt som tiltar i diameter fra den bakre enden og framover. Ved skreftestedet i den fremre enden er skaftet noe planet for å skape ei anleggsflate for tangen. Skaftet er merket «TØMMER D» ved hjelp av et svijernstempel. Dette er en forkortelse for «Tømmerdireksjonen». Fram til 1936 var tømmerkjøperne i Glommavassdraget organisert i Christiania Tømmerdirektion og Fredrikstad Tømmerdirektion, som organiserte tømmerfløtinga, henholdsvis nordenfor og sønnenfor Fetsund. Etter den tid fusjonerte de to organisasjonene under navnet «Glomma fellesfløtingsforening».
Kjettinghaken ble brukt under arbeidet med lenser og ringbommer. De to framoverrettete piggene ble brukt til å bende løs kjettingpjekser som var slått inn i lensestokkene. Den nedovervendte piggen, «hoggar'n», ble slått ned i yteveden på det flytende tømmeret når det skulle skyves eller trekkes i ønsket retning.
