94 results in DigitaltMuseum:

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fo

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fotografiet viser hvordan tømmeret i løpet av foregående vinter var lagt opp i lave velter tett ved elvebredden. Her hadde veltene bare et par floer med mellomliggende strøstokker, som skulle skape muligheter for lufting og forsiktig tørk av fløtingsvirket. Når vannstanden i elva høvde for fløting, rullet fløterne stokkene ut i elveløpet med haker som arbeidsredskap. Agåa er er om lag 14,5 kilometer lang. Vassdraget kommer fra Agsjøen og renner først nordvestover, før den dreier mot sørvest og faller ut den noe større elva Jømna, som renner sørover mot Glomma. I Agåa var det fire fløtingsdammer. Øverst lå Agsjødammen, deretter fulgte Lensmannsdammen, Nøtåsdammen og Bjørnslettdammen. Her, ved Lensmannsdammen, var det skogshusvær ved den ene elvebredden (til venstre på dette fotografiet).

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted, men er dette i Alvdal, så må det være i den søndre delen av byda. Fotografiet er tatt fra ved en velteplass der det lå tømmer som etter hvert skulle slås ut i elva og fløtes mot industrien ved den nedre delen av vassdraget. Stokkene i forgrunnen på dette fotografiet virker gamle og sprukne og kan neppe ha hatt nevneverdig omsetningsverdi. Lengre nede ser vi imidlertid ferskere tømmer som er lagt i såkalte strøvelter der stokkene lå lagvis, tett inntil hverandre i flak eller floer, parallelt med vassdragets strandlinje, men med mellomliggende strøstokker som lå vinkelrett på det øvrige virket mellom floene. På denne måten fikk tømmeret en forsiktig tørk gjennom ettervinteren og første del av våren, før det ble rullet ut i vassdraget som skulle bære det mot lensene lengre nede i vassdraget. Dette bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtinga i Glåma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på «elveforbedringsarbeider», tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtingsvirksomheten. Glomma fellesfløtingsforening (og Christiania Tømmerdirektion tidligere) hadde gjennom mange år organisert sprening av større steinskjær som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. I 1960-åra fikk man også tilgang til ny teknologi - bulldoserkraft - som kunne skyve stein- og grusører inn på elvebreddene slik at tømmeret lettere kunne flyte fritt. I forgrunnen på dette fotografiet, på tømmervelta, står en bordstubb med innskriften «G.F.20». Dette var antakelig en referanse til ei liste over lokaliteter der fløtingsfunksjonærene foreslo slike tiltak.

Fra tømmerterminalen på Vesterenga på Glommas vestside i Elv

Fra tømmerterminalen på Vesterenga på Glommas vestside i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1964 da denne velteplassen var nyanlagt. På dette fotografiet ser vi ei strøvelte. Her er tømmeret lagt i floer med et par strøstokker mellom hver flo. Når tømmeret ble opplagt på denne måten, fikk virket god lufting. Det innebar at virket fikk en viss tørk før det, når våren kom, skulle fløtes i retning papirindustrien ved den nedre delen av vassdraget. Fra og med 1962 innførte Glomma fellesfløting fargemerking av alt cellulosetømmer, noe vi ser er gjort her hvor det er påslått tre fargeklatter på hver stokkende. Stokkene er tydelig barket med barkespade, men velteplasser som Versterenga fikk barkemaskiner som sparte skogsarbeiderne for dette tunge og tidkrevende arbeidet.

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplass

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplassen ved Glomstadmora i Åmot, Hedmark. Slike terminalplasser var et produkt av det målbevisste tekniske rasjonaliseringsarbeidet i skogbruket etter 2. verdenskrig. En av forutsetningene for slike plasser var at en stadig større del av avvirkningen ble hentet med lastebiler på de mange nye skogsbilvegene, slik at tømmeret kunne samles på noen få utislagssteder. I 1985, som ble det siste året med tømmerfløting i Glomma, var Glomstadmora det øverste utislagsstedet, Her lå det lagret 10 000 fastkubikkmeter tømmer som skulle slås på vassdraget ved hjelp av fire griplastere. Hver maskin skulle kunne ekspedere om lag 500 kubikkmeter om dagen. Følgelig regnet man med å kunne tømme plassen i løpet av fem dager. Deretter ble maskinene flyttet nedover vassdraget, der det lå mer tømmer som skulle slås på vannet og fløtes i retning Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Se fanen «Opplysninger».

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplass

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplassen ved Glomstadmora i Åmot, Hedmark. Slike terminalplasser var et produkt av det målbevisste tekniske rasjonaliseringsarbeidet i skogbruket etter 2. verdenskrig. En av forutsetningene for slike plasser var at en stadig større del av avvirkningen ble hentet med lastebiler på de mange nye skogsbilvegene, slik at tømmeret kunne samles på noen få utislagssteder.

Valbyvelta ved elva Flisa i Åsnes i Solør, fotografert våren

Valbyvelta ved elva Flisa i Åsnes i Solør, fotografert våren 1964. Fotografiet er tatt fra motsatt side av vassdraget, som her er vidt og stilleflytende. Vinteren 1964 var kald og snøfattig i denne delen av landet. Følgelig ble det tjukk i på alle vassdrag. Dermed var det stor fare for sein isløsning og isgang i elvene. Det gikk imidlertid bedre enn fryktet. Da dette fotografiet ble tatt lå det fortsatt en del grove isflak i elveskråningen framfor velteplassen. Bakenfor lå det strøvelter med fløtingstømmer, som etter hvert skulle slås på elva for fløting til nedenforliggende skogindustri. I strøveltene lå tømmeret i floer, parallelt med vassdraget, og med mellomliggende strøstokker, som skulle sikre god lufting. Luftinga var viktig, for den bidro til at virket fikk en forsiktig tørk før det ble slått på vannet for fløting videre. Etter en snøfattig vinter ble tømmerveltene i 1964 tidlig bare, og de fikk en god tørk. Dermed ble det lite søkketømmer dette året. Fløtinga dette året startet i slutten av april, og sluttrensken passerte Flisa i midten av juli.

Floret tømmer på snø. Ved elva Flisa, Åsnes, Hedmark.

Floret tømmer på snø. Ved elva Flisa, Åsnes, Hedmark.

Floret tømmer på snø. Ved elva Flisa, Åsnes, Hedmark.

Floret tømmer på snø. Ved elva Flisa, Åsnes, Hedmark.

Floret tømmer på snø. Ved elva Flisa, Åsnes, Hedmark.

Floret tømmer på snø. Ved elva Flisa, Åsnes, Hedmark.

Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vintere

Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vinteren 1926. Komiteen besto av disponent Albert Konrad Heidenreich, skogeier Anders Pedersen Holth og direktør Ingmar Hansen – alle oppnevnt av styret i Glommens Tømmermåling – og godseier Westye Parr Egeberg, sagbruksbestyrer Peder Amundsen Grindalen og direktør Johs. Johannesen – alle oppnevnt av Christiania Tømmerdirektion. Dette fotografiet er tatt på et sted der man hadde lagt opp tømmer i strøvelter, sannsynligvis på ei snødekt isflate. Vi har dessverre ingen oppløysninger om hvor bildet er tatt. Fire menn gikk i snøden til høyre for veltene, to av dem i ulveskinnspelser, de to andre i svarte ullfrakker. Ettersom mennene gikk med ryggen mot fotografen er det umulig å si hvilke av søkketømmerkomiteens medlemmer dette var.

Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vintere

Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vinteren 1926. Komiteen ble oppnevnt i 1925 og besto av disponent Albert Konrad Heidenreich, skogeier Anders P. Holth og direktør Ingmar Hansen – alle oppnevnt av styret i Glommens Tømmermåling – og godseier Westye Parr Egeberg, sagbruksbestyrer Peder A. Grindalen og direktør Johs. Johannesen – alle oppnevnt av Christiania Tømmerdirektion. Mannen som poserte på den snødekte isen framfor strøveltene på elvebrinken var A. K. Heidenreich. Vi har dessverre ingen oppløysninger om hvor bildet er tatt. I 1930 ble det oppnevnt en ny komité til å videreføre arbeidet. Her var Heidenreich, Holth, Hansen og Johannesen fortsatt med, men Egeberg og Grindalen var erstattet av ingeniør Hans Th. Kiær og skogeier Torleif Jensen Bjøntegård.

Fra ei befaring med den såkalte søkketømmerkomitéen for Glom

Fra ei befaring med den såkalte søkketømmerkomitéen for Glommavassdraget. Denne komiteen ble oppnevnt i 1925 og besto av disponent Albert Konrad Heidenreich, skogeier Anders P. Holth og direktør Ingmar Hansen – alle oppnevnt av styret i Glommens Tømmermåling – og godseier Westye Parr Egeberg, sagbruksbestyrer Peder A. Grindalen og direktør Johs. Johannesen – alle oppnevnt av Christiania Tømmerdirektion. Dette fotografiet er tatt fra et snødekt vassdrag - ei elv eller en innsjø - mot en skråning der tømmerkjøreren hadde veltet virket utfor, riktignok med noen stolper ved den antatte vannlinja, som skulle hindre at stokkene rullet for langt. Dette var likevel en leveranse det ville bli arbeidskrevende for tømmermålerne og fløterne å ta fatt i, og dermed en form for tømmertillegging det var viktig for komitéen å få slutt på. Da dette fotografiet ble tatt sto en dresskledd skiløper til høyre i bildet, sannsynligvis et av komitémedlemmene. Vi har dessverre ingen oppløysninger om hvor bildet er tatt.

En dresskledd mann med hatt, fotografert på ei strøvelte ved

En dresskledd mann med hatt, fotografert på ei strøvelte ved Glomma i Strandbygda i Elverum våren 1934. Tømmeret var tillagt i floer, der stokkene lå tett og parallelt på elvas strømretning, vinkelrett på mellomliggende strøstokker, som skulle bidra til at leveransen fikk en forsiktig tørk i vårsola. Dette økte gav virket bedre flyteevne og reduserte faren for at stokkene ble til synke- eller søkketømmer på sin veg sørover vassdraget. Langs elvebredden på motsatt side lå det fortsatt en del sammenstuvete isflak etter isgang.

Velteplass eller utislagsplass for tømmer ved vassdrag, anta

Velteplass eller utislagsplass for tømmer ved vassdrag, antakelig Numedalslågen. Fotografiet skal være fra 1936. Tømmeret er opplagt i flaker eller floringer, der stokkene ligger parallelt og tett inntil hverandre, antakelig vinkelrett på underliggende strøstokker. Når fløtingsvirket ble lagt opp på denne måten fikk stokkene en forsiktig tørk, som reduserte faren for at skulle synke i vassdraget, samtidig som utislaget ble enkelt. Tømmeret kunne lett rulles ut mot elvebrinken og ned i vannet når vannføringa høvde for fløting.

Vinterbilde, tatt mot Storbekkvelta i Gaukåa i Stange allmen

Vinterbilde, tatt mot Storbekkvelta i Gaukåa i Stange allmenning i 1955. Fotografen har stått på et høyt punkt og tatt bilde mot et islagt og snødekt åløp som på den ene sida var skjermet med en såkalt skådam, i dette tilfellet en skjerm lagd av liggende tømmerstokker for å forebygge at tømmeret drev på land. Nedenfor, på et forholdsvis slett areal mot åa, ser vi velteplassen, der tømmeret var lagt i strøvelter. Disse besto av floer, tømmerstokker som lå paralellt og tett, hverandre, lag for lag, vinkelrett på mellomliggende strøstokker. Poenget med denne luftige tilleggingsmåten var at tømmeret skulle få en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at tømmerstokkene ble til søkketømmer på sin lange ferd nedover vassdraget. I 1955 var det innmeldt 19 360 tømmerstokker til fløting i Gaukåa.

Fra Storbekkvelta ved Gaukåa i Stange allmenning i Hedmark v

Fra Storbekkvelta ved Gaukåa i Stange allmenning i Hedmark vinteren 1955. Fotografiet er tatt mot ei skogfri slette ved den nevnte åa, som på dette tidspunktet var islagt og snødekt. På den nevnte sletta lå det tømmer i lange strøvelter. I denne veltetypen ble stokkene lagt tett og parallelt i floer - lag på lag - vinkelrett på mellomliggende strøstokker. Poenget var at tømmeret skulle ligge luftig, slik at det fikk en forsiktig tørk utover seinvinteren og våren, inntil vannføringa i elva var såpass at fløtinga kunne starte. Stokkene i floene skulle ligge parallelt med strømretningen i åa, slik at de under utislaget kunne rulles på strøstokkene slik at de til slutt falt i vannet og fløt videre med strømmen der. Storbekkvelta lå i et terreng der den var omgitt av granskog.

Det første tømmer innmålt til Nøklevatnet i Nord-Odal siden

Det første tømmer innmålt til Nøklevatnet i Nord-Odal siden ca. 1920.

Igjenlagt tømmer ved Nøkktjennet, Austvassåa, Nord-Odal, Hed

Igjenlagt tømmer ved Nøkktjennet, Austvassåa, Nord-Odal, Hedmark. Vann. Skog.

Tømmervelter på snødekt mark på den såkalte Målåvassvelta i

Tømmervelter på snødekt mark på den såkalte Målåvassvelta i Fallåa, som er et av sideløpene i Malungsvassdraget. Fotografiet ble tatt i 1962. I forgrunnen ser vi tømmer som var lagt i flakvelter - ei flo (ett lag) med parallelle tømmerstokker plassert vinkelrett på to strøstokker som skulle heve floa såpass opp fra underlaget at tømmeret fikk litt luft og dermed en forsiktig tørk. Noen velter ser også ut til å ha minst to floer, noe som innebar at de kunne betegnes som strøvelter. I en slak bakkeskråning i utkanten av det snødekte våtmarksområdet åa rant gjennom ser vi tre lave bygninger, antakelig Målåvasshytta. Bakenfor sto barskogen tett, riktignok med noen bjørketrær i den lysrike kantsona mot våtmarksområdet. Denne lokaliteten ligger i den øvre delen av Fallåa, bortimot 500 meter over havet.

Tømmertillegging på Nydammen i Løsetåa i Nord-Odal vinteren

Tømmertillegging på Nydammen i Løsetåa i Nord-Odal vinteren 1961. På flakveltene ble stokkene lagt tett og parallelt i flak eller floer, vinkelrett på et par underlagsstokker. Poenget var dels at tømmeret skulle få en forsiktig tørk før fløtingssesongen begynte, noe som reduserte faren for at stokkene ble til søkketømmer før de nådde lenseanleggene lengre nede i vassdraget. En annen fordel ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret var lett tilgjengelig for inspeksjon og «klaving» når tømmermålerne kom for å «annamme» virket - vel å merke hvis det ikke hadde kommet mye snø. Nydammen var den nest øverste av fem fløtingsdammer på strekningen mellom Ottsjøen og Råsån. Til venstre i bakgrunnen ser vi ei snødekt slette med tre gamle laftehus.