14 results in DigitaltMuseum:

Barkeplass ved Seim i Sør-Odal kommune i Hedmark. Denne loka

Barkeplass ved Seim i Sør-Odal kommune i Hedmark. Denne lokaliteten ligger der hvor Oppstadåa renner ut av Seimsjøen, en fjord i Storsjøen, mot Glomma ved Skarnes. Fotografiet viser ei snødekt flate der det lå lunnevelter med tømmer - i forgrunnen maskinbarket virke, i bakgrunnen ubarkete stokker. Mellom lunnene lå det hauger av bark, antakelig etter ei mobil, motordrevet ringbarkemaskin. Denne maskinen er ikke med på fotografiet. Derimot ser vi en hjullaster med pallegaffel og en traktor med bakmontert steinsvans, maskiner som ble brukt til å flytte tømmeret internt på plassen. Det som foregikk her var et forholdsvis tidlig forsøk på å mekanisere barkeprosessen, som for skogsarbeidere utstyrt med barkespade var et slitsomt og tidkrevende arbeid, spesielt på kalde vinterdager. Tømmeret ble barket fordi erfaring tydet på at stokker som ble fløtet ubarket både hadde lettere for å synke og sette seg fast på grusører i elveløpene. Virke som skulle til treforedlingsindustrien måtte dessuten være barket for å oppnå en rein papirmasse.

Tømmerstabler på snødekt mark på velteplassen ved Vesterenga

Tømmerstabler på snødekt mark på velteplassen ved Vesterenga i Elverum vinteren 1964. Denne lokaliteten lå på Glommas vestside, like sør for Terningåas utløp og Stolpeterminalen, med atkomst fra Vestsivegen. Utislagsplassen og barkeanlegget på Vesterenga ble etablert av Glommen skogeierforening og satt i drift i 1964. To år seinere ble plassen rammet av en storflom i Glomma, som skylte vekk flere tusen kubikkmeter ubarket og umerket tømmer. Skogeierforeningen ble i ettertid saksøkt av en av tømmerleverandørene, som mente at de som drev terminalplassen hadde vist uaktsomhet. Skogeieren fikk medhold i herredsretten, men i lagmannsretten var det skogeierforeningen som vant fram. I 1966 ble det dessuten inngått en avtale mellom Glommen Cellulosetømmerkjøperes forening, skogeierforeningene for regionene som soknet til Glomma- og Mjøsvassdragene og Glomma fellesfløtingsforening om at det skulle installeres barkemaskiner på flere terminalplasser. Teknisk konsulent Carl Fredrik Lindeman i Glommen skogeierforening mente at det burde etableres slike plasser med maksimum 25 kilometers innbyrdes avstand oppover langs Glomma. Det ble etter hvert 42 terminalplasser med barkeanlegg. De sparte skogsarbeiderne for den manuelle barkinga, som i streng vinterkulde kostet arbeiderne mye tid og krefter. For skogeierne innebar bruken av terminalplasser for tømmer at de slapp floring og utislag. Terminalplassene muliggjorde dermed rasjonalisering av så vel skogsarbeid som tømmertransport.

Fra tømmerterminalen på Vesterenga på Glommas vestside i Elv

Fra tømmerterminalen på Vesterenga på Glommas vestside i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1964 da denne velteplassen var nyanlagt. På dette fotografiet ser vi ei strøvelte. Her er tømmeret lagt i floer med et par strøstokker mellom hver flo. Når tømmeret ble opplagt på denne måten, fikk virket god lufting. Det innebar at virket fikk en viss tørk før det, når våren kom, skulle fløtes i retning papirindustrien ved den nedre delen av vassdraget. Fra og med 1962 innførte Glomma fellesfløting fargemerking av alt cellulosetømmer, noe vi ser er gjort her hvor det er påslått tre fargeklatter på hver stokkende. Stokkene er tydelig barket med barkespade, men velteplasser som Versterenga fikk barkemaskiner som sparte skogsarbeiderne for dette tunge og tidkrevende arbeidet.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto over plass for maskinelt utislag av fløtingstømmer.

Flyfoto over plass for maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindals

Flyfoto av maskinelt utislag av fløtingstømmer. Fra Grindalsvelta på Glommas vestside rett nord for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt i juni 1985. Tømmeret ble hentet fra en bakenforliggende terminalplass ved hjelp av en griplaster. Slike terminalplasser ble det opparbeidet mange av langsmed Glomma fra Sør-Odal og nordover. De gjorde det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdrag på etterkrigstidas nye skogsbilvegnett, i stedet for å fløte det på sidevassdragene, der fløtinga var mannskapskrevende og kostbar.

Flyfotografi fra Vesterenga velteplass i Elverum. Denne velt

Flyfotografi fra Vesterenga velteplass i Elverum. Denne velteplassen lå på den vestre elvebredden litt sør for Stolpeterminalen ved Terningåas utløp. Plassen hadde avkjøring fra Vestsivegen. Da fotografiet ble tatt lå det tømmer i lunnevelter, fordelt på to flater. Herfra skulle det etter hvert slås ut i elva ved hjelp av hjullastere, men maskinene var ennå ikke på plass da dette bildet ble tatt. De få tømmerstokkene som fløt på vannspeilet kom fra skogbygdene høyere oppe. Utislagsplassen og barkeanlegget på Vesterenga ble etablert av Glommen skogeierforening og satt i drift i 1964. To år seinere ble plassen rammet av en storflom i Glomma, som skylte vekk flere tusen kubikkmeter ubarket og umerket tømmer. Skogeierforeningen ble i ettertid saksøkt av en av tømmerleverandørene, som mente at de som drev terminalplassen hadde vist uaktsomhet. Skogeieren fikk medhold i herredsretten, men i lagmannsretten var det skogeierforeningen som vant fram. I 1966 ble det dessuten inngått en avtale mellom Glommen Cellulosetømmerkjøperes forening, skogeierforeningene for regionene som soknet til Glomma- og Mjøsvassdragene og Glomma fellesfløtingsforening om at det skulle installeres barkemaskiner på flere terminalplasser. Teknisk konsulent Carl Fredrik Lindeman i Glommen skogeierforening mente at det burde etableres slike plasser med maksimum 25 kilometers innbyrdes avstand oppover langs Glomma. Det ble etter hvert 42 terminalplasser med barkeanlegg. De sparte skogsarbeiderne for den manuelle barkinga, som i streng vinterkulde kostet arbeiderne mye tid og krefter. For skogeierne innebar bruken av terminalplasser for tømmer at de slapp floring og utislag. Terminalplassene muliggjorde dermed rasjonalisering av så vel skogsarbeid som tømmertransport.

Tømmervelter - såkalte «lunnevelter» - på Vesterenga i Elver

Tømmervelter - såkalte «lunnevelter» - på Vesterenga i Elverum. Denne lokaliteten ligger på vestsida av Glomma, med elva på den ene sida og fylkesveg 505 på den andre - fire-fem kilometer sør for kommunesenteret. Her lå detubarket, nednødd virke på venstre side og maskinbarket tømmer på høyre side. Fotografiet et tatt en vinterdag, med snø på bakken på det åpne arealet som var i ferd med å bli et deponi for fløtingstømmer. Det skogkledde høydedraget til venstre i bakgrunnen kalles Vindheia. Utislagsplassen og barkeanlegget på Vesterenga ble etablert av Glommen skogeierforening og satt i drift i 1964. To år seinere ble plassen rammet av en storflom i Glomma, som skylte vekk flere tusen kubikkmeter ubarket og umerket tømmer. Skogeierforeningen ble i ettertid saksøkt av en av tømmerleverandørene, som mente at de som drev terminalplassen hadde vist uaktsomhet. Skogeieren fikk medhold i herredsretten, men i lagmannsretten var det skogeierforeningen som vant fram. I 1966 ble det dessuten inngått en avtale mellom Glommen Cellulosetømmerkjøperes forening, skogeierforeningene for regionene som soknet til Glomma- og Mjøsvassdragene og Glomma fellesfløtingsforening om at det skulle installeres barkemaskiner på flere terminalplasser. Teknisk konsulent Carl Fredrik Lindeman i Glommen skogeierforening mente at det burde etableres slike plasser med maksimum 25 kilometers innbyrdes avstand oppover langs Glomma. Det ble etter hvert 42 terminalplasser med barkeanlegg. De sparte skogsarbeiderne for den manuelle barkinga, som i streng vinterkulde kostet arbeiderne mye tid og krefter. For skogeierne innebar bruken av terminalplasser for tømmer at de slapp floring og utislag. Terminalplassene muliggjorde dermed rasjonalisering av så vel skogsarbeid som tømmertransport.