10 results in DigitaltMuseum:

Tømmerkjøring i Svartholtet, Elverum.

Tømmerkjøring i Svartholtet, Elverum.

Tømmerlunning med hest i Svartholtet i Elverum. Kjørekaren e

Tømmerlunning med hest i Svartholtet i Elverum. Kjørekaren er Johan Rasch (1916-2009), som drev småbruket Grønstad og arbeidet for Statens skoger gjennom mesteparten av sitt yrkesarktive liv. Her lunnet Johan ubarket tømmer ved hjelp av et redskap som ble kalt lunnedrag, lunnesulky eller odalsdrag. Den siste betegnelsen henspiller på at skogsarbeideren Emil Ruud (1904-1974), som fant opp dette redskapet, var fra Mo i Nord-Odal. Lunnedraget besto av to dragarmer - skjæker - av bjørkevirke, som var forlenget bakover og jernbeslått i den ytre enden, som fungerte som meier. Mellom oversidene på disse endestykkene er det spent ei kraftig jernbøyle med snarelenker på toppen. Disse lenkene ble viklet et par ganger rundt stokkendene, og deretter løftet, slik at de fremre stokkendene ble hengende litt opp fra bakken, mens bakendene skled på snø- og isunderlaget når hesten begynte å gå. Denne kjøredoningen var godt egnet for transport av små tømmerkvanta i ulendt terreng over korte avstander. Johan Rasch var kledd i dongerijakke og vadmelsbukser da dette fotografiet ble tatt. Han hadde støvler på beina, hansker på hendene og lue på hodet.

Bjella som tømmerkjøreren Johan Rasch fra Elverum brukte på

Bjella som tømmerkjøreren Johan Rasch fra Elverum brukte på skogshesten sin. Fotografiet viser hvordan bjella var festet til skåka med ei lærreim, like bak oret, der den var forankret i selen ved hjelp av en pinne. Fotografiet ble tatt i Svartholtet vinteren 1971.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Så tok han «skanten», målestaven han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og la den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe. Dette ble gjort med utgangspunkt i kunnskap om hvilke lengder det svarte seg å levere, enten stokkene skulle til selges til sagbruk eller treforedlingsbedrifter. Deretter registrerte Helge stokkene ved å «stikke» dem på ei rubrikkinndelt trestikke. Disse notatene ble seinere utgangspunkt for Helges mellomregnskap med den skogeieren som var oppdragsgiver under denne drifta. Lengdemålene på stokkene ble hogd inn med romertall i et bless i barken. Disse tallmarkeringene skulle vende opp når stokkene seinere ble tillagt for måling ved fløtingsvassdragene, Her ser vi enden av skanten som ble brukt under avmålinga til venstre i den nedre delen av bildet, oppå stokken. Framfor den sto øksa, som han hadde brukt til å lage det nevnte blesset i barken der lengdemålet skulle hogges inn. Over albuen holdt Helge en skyveklave som han hadde brukt til å måle stammediameteren. Den var viktig ved vurderinga av hvilke deler av den lange trestammen som kunne gå som godt betalt skurvirke og hvilke som måtte bli til noe lavere priset slipvirke. Disse to sortimentene hadde hver sine normer for «avmåling» eller «aptering» - lengdestandarder. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og strikkejakke med setesdalsmønster. Under denne hadde han ei rutete flanellskjorte. På hodet hadde skogsarbeideren ei ensfarget topplue.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Deretter hadde han brukt «skanten», en målestav han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og lagt den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe den i lengder som skulle gi skogeieren optimal uttelling når tømmeret seinere skulle omsettes som skurlast og slipvirke. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge nettopp kappet stammen i stokker som ikke var lengre enn at de lot seg rotere med en vendhake, slik at han etterpå lett kunne kviste den sida som var blitt liggende ned mot bakken da treet falt. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og strikkegenser. På hodet hadde skogsarbeideren ei ensfarget topplue.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Så tok han «skanten», målestaven han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og la den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe stokken. Dette ble gjort med utgangspunkt i kunnskap om hvilke lengder det svarte seg å levere, enten stokkene skulle til selges til sagbruk eller treforedlingsbedrifter. Deretter registrerte Helge stokkene ved å «stikke» dem på den rubrikkinndelte trestikka han hadde i hendene da dette fotografiet ble tatt. Notatene ble seinere utgangspunkt for Helges mellomregnskap med den skogeieren som var oppdragsgiver under denne drifta. Framfor Beina til Helge ser vi skaftet på øksa, som han hadde brukt til å lage et bless i barken der trestammen skulle kappes. Også en skyveklave inngikk i utrustningen for denne arbeidsoperasjonen. Klaven ble brukt til å sjekke diametermål, noe som var var viktig ved vurderinga av hvilke deler av den lange trestammen som kunne gå som godt betalt skurvirke og hvilke som måtte bli til noe lavere priset slipvirke. Disse to sortimentene hadde hver sine normer for «aptering» - ulike lengdestandarder. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og strikkejakke med setesdalsmønster. Under denne hadde han ei rutete flanellskjorte. På hodet hadde skogsarbeideren ei ensfarget topplue.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Så tok han «skanten», målestaven han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og la den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe. Dette ble gjort med utgangspunkt i kunnskap om hvilke lengder det svarte seg å levere, enten stokkene skulle til selges til sagbruk eller treforedlingsbedrifter. Her ser vi skanten i baret til høyre for trestammen. Da dette fotografiet ble tatt registrerte Helge stokkene ved å «stikke» dem på ei rubrikkinndelt trestikke. Disse notatene ble seinere utgangspunkt for mellomregnskapet hans med den skogeieren som var oppdragsgiver under denne drifta. Over albuen holdt Helge en skyveklave som han hadde brukt til å måle stammediameteren. Den var viktig ved vurderinga av hvilke deler av den lange trestammen som kunne gå som godt betalt skurvirke og hvilke som måtte bli til noe lavere priset slipvirke. Disse to sortimentene hadde hver sine normer for «aptering» - lengdestandarder. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og ullgenser. Skogsarbeideren hadde et skjerf rundt halsen og ei ensfarget topplue på hodet.

Fløtingstømmer på Fjæstadsætertjernet (246 moh) i Malungsvas

Fløtingstømmer på Fjæstadsætertjernet (246 moh) i Malungsvassdraget i Romedal almenning våren 1969. Fotografiet er tatt fra en strandbrink der tre fløtere vandret etter hverandre mellom furustammene langs tjernet, alle med langskaftete fløterhaker på skuldrene og en av dem også med ei øks i handa. På vannflata nedenfor ligger det en mengde barket tømmer. Tjernet var regulert ved hjelp av den såkalte Fjæstaddammen, før tømmeret ble sluppet ned mot Rasasjøene og vassdraget videre mot Nord-Odal. På motsatt side av vassdraget ser vi en bratt li med ei forholdsvis fersk hogstflate hvor det var gjenstatt noen store furuer som frøtrær.

Skogsdrift, tømmerfløting. Holandseidet, Nordli

Skogsdrift, tømmerfløting. Holandseidet, Nordli

Skogsdrift, Tømmerfløyting. Tømmerfløytere i arbeid i elva,

Skogsdrift, Tømmerfløyting. Tømmerfløytere i arbeid i elva, i alt 7 personer.