13 results in DigitaltMuseum:

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange,

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark. Damslipp. Lukedam med to luker som ble hevet med spett som våg. Fløter med hake.

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange,

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark. Damslipp. Lukedam med to luker som ble hevet med spett som våg. Fløtere med haker.

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange,

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark. Damslipp. Lukedam med to luker som ble hevet med spett som våg. Fløter med hake.

Damslipp fra Fjæstaddammen i Malungsvassdraget i Romedal all

Damslipp fra Fjæstaddammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning. Fotografiet ble tatt i 1970, som ble den siste fløtingssesongen her. Fjæstaddammen var en lukedam. Da dette fotografiet ble tatt hadde fløterne hevet et av de midterste lukene, men latt de ytre stå, antakelig for å skape en passasje for tømmeret som skulle ut av dammen uten å miste for mye vann på kort tid. Fem menn med langskaftete fløterhaker arbeidet for å få stokkene til å gå riktig inn i damløpet. En av dem (til høyre) sto på sjølve dambrua, mens de tre karene i bakgrunnen opererte fra ei stivlense, som var kombinert arbeidsplattform og ledekonstruksjon som skulle tvinge tømmeret mot damløpet. På bakkekammen til høyre i bildet skimter vi gavlen på damkoia. Museet har også et fargebilde som er tatt fra samme posisjon under dette damslippet - se SJF-F.006958.

"Dam for Digern"

"Dam for Digern"

Fiskvikrokkdalsdammen i Rendalen, fotografert fra sørøst med

Fiskvikrokkdalsdammen i Rendalen, fotografert fra sørøst med damløpet sentralt i bildet. Dette er en steinfylt tømmerkistedam med sjeldne takoverbygg. Nærmest damløpet, som ifølge et dokumentet fra Hedmark fylkeskommune skal være om lag 10 meter langt, 3 meter bredt og ender i et drøyt 1 meter høyt fall mot det nedenforliggende elveløpet, er det bygd to tømmerkasser med noenlunde kvadratiske tverrsnitt. Innvendig har de tømmerstokker som er laftet inn i «tømmerkassa» i et traktmønster, hvor det er lagt inn stein som skulle gi tyngde og virke stabiliserende. Disse konstruksjonene har saltak med stikketekking. I forlengelsen av de tilnærmet kvadratiske tømmerkistene som omgir damløpet er det bygd noe smalere forlengelser i samme teknikk. Disse har pulttak, som også er stikketekte. Alle overbygningene (røstene) er utført i bordkledd bindingsverk. Innvendig finner vi en gangbane mot dambrua over elveløpet. Takene har også gjort det mulig å lagre «nålene» – plankene som ble brukt til å stenge dammen for å skape et vannmagasin på motstrøms side – tørt utenom fløtingssesongen. På motstrøms side er damløpet forlenget med skådammer (skjermer) av tømmer. Ettersom elva kommer inn mot damstedet gjennom en kurve fra vest er den østre skådammen mye lengre enn den vestre.

Fiskvikrokkdalsdammen i Rendalen, fotografert fra østre elve

Fiskvikrokkdalsdammen i Rendalen, fotografert fra østre elvebredd på nordsida av dammen, altså i medstrøms retning mot damløpet. Dette er en steinfylt tømmerkistedam med sjeldne takoverbygg. Nærmest damløpet, som ifølge et dokumentet fra Hedmark fylkeskommune skal være om lag 10 meter langt, 3 meter bredt og ender i et drøyt 1 meter høyt fall mot det nedenforliggende elveløpet, er det bygd to tømmerkasser med noenlunde kvadratiske tverrsnitt. Innvendig har de tømmerstokker som er laftet inn i «tømmerkassa» i et traktmønster, hvor det er lagt inn stein som skulle gi tyngde og virke stabiliserende. Disse konstruksjonene har saltak med stikketekking. I forlengelsen av de tilnærmet kvadratiske tømmerkistene som omgir damløpet er det bygd noe smalere forlengelser i samme teknikk. Disse har pulttak, som også er stikketekte. Alle overbygningene (røstene) er utført i bordkledd bindingsverk. Innvendig finner vi en gangbane mot dambrua over elveløpet. Takene har også gjort det mulig å lagre «nålene» – plankene som ble brukt til å stenge dammen for å skape et vannmagasin på motstrøms side – tørt utenom fløtingssesongen. På motstrøms side er damløpet forlenget med skådammer (skjermer) av tømmer. Ettersom elva kommer inn mot damstedet gjennom en kurve fra vest er den østre skådammen mye lengre enn den vestre.

Fra Fiskvikrokkdalsdammen i Rendalen. Fotografiet er tatt fr

Fra Fiskvikrokkdalsdammen i Rendalen. Fotografiet er tatt fra dambrua på denne såkalte nåledammen, mot elveløpet på motstrøms side. Umiddelbart før Rokka når Fiskvikrokkdalsdammen har elva gått i en kurve mot vest, gjennom et våtmarksområde nederst på en sætervoll. Dammen er plassert på et sted der elva skar seg gjennom en morenerygg, der det var fast grunn for damkonstruksjonene, samtidig som det var et stort noenlunde flatt området som egnet seg som vannmagasin på motstrøms side. Fiskvikrokkdalsdammen er en steinfylt tømmerkistedam med sjeldne takoverbygg. Nærmest damløpet, som ifølge et dokumentet fra Hedmark fylkeskommune skal være om lag 10 meter langt, 3 meter bredt og ender i et drøyt 1 meter høyt fall mot det nedenforliggende elveløpet, er det bygd to tømmerkasser med noenlunde kvadratiske tverrsnitt. Innvendig har de tømmerstokker som er laftet inn i «tømmerkassa» i et traktmønster, hvor det er lagt inn stein som skulle gi tyngde og virke stabiliserende. Disse konstruksjonene har saltak med stikketekking. I forlengelsen av de tilnærmet kvadratiske tømmerkistene som omgir damløpet er det bygd noe smalere forlengelser i samme teknikk. Disse har pulttak, som også er stikketekte. Alle overbygningene (røstene) er utført i bordkledd bindingsverk. Innvendig finner vi en gangbane mot dambrua over elveløpet. Takene har også gjort det mulig å lagre «nålene» – plankene som ble brukt til å stenge dammen for å skape et vannmagasin på motstrøms side – tørt utenom fløtingssesongen. På motstrøms side er damløpet forlenget med skådammer (skjermer) av tømmer. Ettersom elva kommer inn mot damstedet gjennom en kurve fra vest er den østre skådammen mye lengre enn den vestre.

Interiør fra ei av de såkalte tømmerkistene ved Fiskvikrokkd

Interiør fra ei av de såkalte tømmerkistene ved Fiskvikrokkdalsdammen i Rendalen. Dette er en steinfylt tømmerkistedam med sjeldne takoverbygg, bygd som vannreservoar for tømmerfløtinga i det nedenforliggende elveløpet. Nærmest damløpet, som ifølge et dokumentet fra Hedmark fylkeskommune skal være om lag 10 meter langt, 3 meter bredt og ender i et drøyt 1 meter høyt fall mot det nedenforliggende elveløpet, er det bygd to tømmerkasser med noenlunde kvadratiske tverrsnitt. Innvendig har de tømmerstokker som er laftet inn i «tømmerkassa» i et traktmønster, hvor det er lagt inn stein som skulle gi tyngde og virke stabiliserende. Disse konstruksjonene har saltak med stikketekking. I forlengelsen av de tilnærmet kvadratiske tømmerkistene som omgir damløpet er det bygd noe smalere forlengelser i samme teknikk. Disse har pulttak, som også er stikketekte. Alle overbygningene (røstene) er utført i bordkledd bindingsverk. Innvendig finner vi en gangbane mot dambrua over elveløpet. Takene har også gjort det mulig å lagre «nålene» – plankene som ble brukt til å stenge dammen for å skape et vannmagasin på motstrøms side – tørt utenom fløtingssesongen. På motstrøms side er damløpet forlenget med skådammer (skjermer) av tømmer. Ettersom elva kommer inn mot damstedet gjennom en kurve fra vest er den østre skådammen mye lengre enn den vestre.

«Finstaddammen settes 24/5-1947»

«Finstaddammen settes 24/5-1947»

Fra Dalsæterdammen i Juråa i Nord-Odal. Fotografiet, som bl

Fra Dalsæterdammen i Juråa i Nord-Odal. Fotografiet, som ble tatt i 1961, viser en tømmerskjerm, en såkalt «bukkeskjerm», som på opptakstidspunktet begynte å bli kraftig tæret av fukt og råte. Bakenfor den nevnte skjermen ser det ut til at man hadde fylt opp med utsprengte og utgravde masser, antakelig fra et vegprosjekt i det samme området. I forgrunner ser vi krona av en betongmur, som antakelig var støpt mot damløpet. Juråa kommer, som navnet antyder, fra Jursjøen, som ligger på grensa mellom Solør og Odalen. Jursjøen får imidlertid tilførsel av vann også fra Gåsvatna, som ligger litt lengre nord på kjølen mellom de to distriktene. Juråa renner sørover og når etter hvert Storsjøen ved Mo i Odalen. Den nederste delen av vassdraget har derfor også vært kalt Moelva. Vassdraget er om lag 30 kilometer langt og har et nedslagsfelt på cirka 115 kvadratkilometer. I 1961, da dette fotografiet ble tatt, var det merket 50 659 tømmerstokker som skulle fløtes i dette vassdraget med eet volum på 4 446 kubikkmeter.

«Søråssjødammen 22/4 - 1932»

«Søråssjødammen 22/4 - 1932»

«Ringlidammen april 1926.»

«Ringlidammen april 1926.»