DigitaltMuseum

Forsøk med fargemerking av fløtingstømmer på ei snødekt isflate i nærheten av Rena i Åmot i Østerdalen i 1937. Tømmeret var lagt i såkalte flakvelter. «Flakene» besto av tømmerstokker som var lagt forholdsvis tett og parallelt, vinkelrett på en eller to underlagsstokker. Når tømmeret var tillagt på denne måten fikk tømmermålerne, som skulle besiktige, klassifisere og måle hver enkelt stokk, god oversikt og «klaverom». Forutsetningen for at dette skulle fungere godt var at tømmeret ble framkjørt og tillagt i flakvelter seint på vinteren, slik at det ikke ble nedsnødd før tømmermålerne kom. I så fall møtte snøen måkes eller kostes bort. Dette var antakelig spesielt viktig her, for det var sannsynligvis umulig å få malinga til å feste seg på snøete, isete eller våte stokker. Noen av mennene som var til stede var antakelig tømmermålere, andre var muligens ledere eller tillitsvalgte fra Glommen Tømmermåkling eller Glomma fellesfløtingsforening- Fargemerking av fløtingsvirke ble ikke vanlig i norske vassdrag før i 1960-åra.

Forsøk med fargemerking av fløtingstømmer på ei snødekt isflate i nærheten av Rena i Åmot i Østerdalen i 1937. Tømmeret var lagt i såkalte flakvelter. «Flakene» besto av tømmerstokker som var lagt forholdsvis tett og parallelt, vinkelrett på en eller to underlagsstokker.Når tømmeret var tillagt på denne måten fikk tømmermålerne, som skulle besiktige, klassifisere og måle hver enkelt stokk, god oversikt og «klaverom». Forutsetningen for at dette skulle fungere godt var at tømmeret ble framkjørt og tillagt i flakvelter seint på vinteren, slik at det ikke ble nedsnødd før tømmermålerne kom. I så fall møtte snøen måkes eller kostes bort. Dette var antakelig spesielt viktig her, for det var sannsynligvis umulig å få malinga til å feste seg på snøete, isete eller våte stokker. Fargemerking av fløtingsvirke ble ikke vanlig i norske vassdrag før i 1960-åra.

Fløterhake

Fløterhake av «østerdalstypen». Haken har et kraftig skaft av ubehandlet gran. Bakerst har skaftet en fortykning. Haken er festet til skaftet med en jernring og en hjemmesmidd spiker. Stempelet «PW» viser at redskapet er produsert av smeden Per Wolla, Heradsbygd, Elverum.

Modell av elveløp

Seksjon to ovenfra (oppstrøms) av modell i fire fysiske seksjoner (FLM.002000). Modellen som helhet gjengir et elveløp med ulike fløtingsrelaterte bygningselementer (dam, forbygninger, steinkar, lenser, bygninger og broer) og situasjoner (lunnet tømmer, tømmer som fløtes, tømmervaser). Modellen illustrerer ikke et reelt elveløp, men bygningselementene kan være basert på eksisterende sådan. Skala er ikke angitt, men kan beregnes omtrentlig. Overflaten gjengir en landskapskontur med elvebunn. Elvebunnen er fylt med "vann" i form av et plastmateriale. Landoverflaten er malt i grå og grønne valører for å illustrere berggrunn, løsmasser og vegatasjon. Modelltrær er limt på overflaten. Trepinner er limt på vannflaten for å illustrere tømmerstokker. Det er tre bygninger på modellen - et større bolighus, en mindre hytte eller koie, og en flytende hvilebrakke. Seksjon en (FLM.002000.A) viser en dam (nåledam) med bilvei over og forbygninger langs elvebredden nedenfor dammen samt et gult bolighus. Seksjon to (FLM.002000.B) viser laftet, steinfylt forbygninger som avsperrer små viker og et par tømmerlunner. Seksjon tre (FLM.002000.C) viser en koie med et par robåter på elvebredden, en laftet, steinfylt forbygning som avsperrer en evje og en tømmervase. Seksjon fire (FLM.002000.D) viser en vei som krysser elven via en fagverksbro, en attholdslense med fem rierkar og en hvilebrakke.

Barkeplass ved Seim i Sør-Odal kommune i Hedmark. Denne lokaliteten ligger der hvor Oppstadåa renner ut av Seimsjøen, en fjord i Storsjøen, mot Glomma ved Skarnes. Fotografiet viser ei snødekt flate der det lå lunnevelter med tømmer - i forgrunnen maskinbarket virke, i bakgrunnen ubarkete stokker. Mellom lunnene lå det hauger av bark, antakelig etter ei mobil, motordrevet ringbarkemaskin. Denne maskinen er ikke med på fotografiet. Derimot ser vi en hjullaster med pallegaffel og en traktor med bakmontert steinsvans, maskiner som ble brukt til å flytte tømmeret internt på plassen. Det som foregikk her var et forholdsvis tidlig forsøk på å mekanisere barkeprosessen, som for skogsarbeidere utstyrt med barkespade var et slitsomt og tidkrevende arbeid, spesielt på kalde vinterdager. Tømmeret ble barket fordi erfaring tydet på at stokker som ble fløtet ubarket både hadde lettere for å synke og sette seg fast på grusører i elveløpene. Virke som skulle til treforedlingsindustrien måtte dessuten være barket for å oppnå en rein papirmasse.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma i Sørum i Akershus, slik anlegget så ut i 1985.. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre delen av elveløpet, i motstrøms retning, altså fra sør mot nord. Lensa i det stilleflytende elvepartiet nedenfor Bingsfossen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma ved Bingen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble lensa i det stilleflytende partiet nedenfor Bingsfossen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. I 1985, som ble det siste året med fløting i dette vassdraget, var tømmermengdene moderate. Lenseanlegget ved Bingen hadde drøyt 50 kar - steinfiylte tømmerkister - som skulle tjene som forankringspunkter for lensa, Lensa - det flytende stengselet for fløtingsvirket, besto av sammenlenkete tømmerstokker. Fotografietviser hvordan tømmerkistekarene var plassert i rekker, litt skrått på strømretningen. Til høyre i den øvre delen av bildeflata ser vi noe av bebyggelsen i kommunesentreret Sørumsand. Kar. Tømmerkar.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året det ble fløtet tømmer på Glomma. Da var det bare treforedlingsbedriften Borregaard som kjøpte fløtingsvirke i dette vassdragets nedslagsfelt. Fløtingskvantumet i 1985 hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, noe som var et svært beskjedent tall i forhold til hva som hadde vært vanlig tidligere. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, ned mot den nedre delen av lenseanlegget. Her ser vi noen av de drøyt steinfylte tømmerkistene som fungerte som forankringspunkter for lensene, som var et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker. Trykket fra fløtingsvirket og strømmen i elva gjorde at lensene - sett i fugleperspektiv - dannet buer mellom lensekarene.

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Kunstruksjonen ved Bingen lenser skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet nedenfor Bingsfossen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Attholdslensa hadde 51 kar, steinfylte tømmerkister, som fungerte som forankringspunkter for det flytende stengselet lensa var. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Da var det bare treforedllingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i dette vassdragets nedslagsfelt, men volumene var svært beskjedne i forhold til hva de hadde vært tidligere. Dette bildet er tatt fra nord, med Bingsfossen i forgrunnen og kommunesenteret Sørumsand til venstre. De nevnte lensekarene bryter vannspeilet. De lå tettere og tettere jo lengre nedoveri lenseanlegget man kom.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilomet,er lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Da var det bare treforedllingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i dette vassdragets nedslagsfelt. Fløtingskvantumet dette året hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, noe som var svært beskjedent i forhold til hva som hadde vært vanlig tidligere. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, på tvers av elveløpet. Kar. Tømmerkar.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma i Sørum i Akershus, slik anlegget så ut i 1985.. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre delen av elveløpet, i motstrøms retning, altså fra sør mot nord. Lensa i det stilleflytende elvepartiet nedenfor Bingsfossen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma ved Bingen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble lensa ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. I 1985, som ble det siste året med fløting i dette vassdraget, var tømmermengdene moderate. Lenseanlegget ved Bingen hadde drøyt 50 kar - steinfiylte tømmerkister - som skulle tjene som forankringspunkter for lensa, Lensa, det flytende stengselet for fløtingsvirket, besto av sammenlenkete tømmerstokker. Fotografietviser hvordan tømmerkistekarene var plassert i rekker, litt skrått på strømretningen. Kar. Tømmerkar.

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Øyeren, altså ved Fetsund i Fet kommune i Akershus, der løstømmeret som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder ble samlet i ei lense og buntet («soppet») for videre buksering med slepebåter som trekkraft. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma og det dermed også det siste driftsåret ved lenseanlegget. Bildet er tatt norøstover, i motstrøms retning. Vi skimter nordspissen av Gjushaugsand i forgrunnen. Vi skimter også den delen av lenseanlegget som fortsatt var i drift, Lundslensa, langs den vestre elvebredden. Høyere oppe krysser Fetveien og Kongsvingerbanen elva på bruer. I disen i bakgrunnen, i en bred elvesving, skimter vi også attholdslensa ved Bingen i Sørum, som tjente som tømmerreservoar for lenseanlegget i forgrunnen.

Flyfotografi tatt over Øyerdeltaet, elva Glommas utløp i nordenden av innsjøen Øyeren, like sør for Fetsund i Fet kommune i Akershus. Her, hvor strømmen i vassdraget avtar, har elva lagt igjen store mengder slam som har blitt liggende som lave øyer med buskvegetasjon og engarealer. Formen på øyene og djupålene i kanalene mellom dem endres stadig etter flommer i vassdraget. Stadige mudderavsetninger og endrete løp for djupålene vanskeliggjorde bukseringa av tømmer fra Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Fetsund. På dette bildet kan vi skimte ei «vending» under slep på vannspeilet. Øyerdeltaet ble gjort til naturreservat i 1975 og området fikk såkalt «ramsarstatus» ti år seinere. Fotografiet ble tatt i 1985, den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma.

Flyfotografi, tatt over deler av lenseanlegget på Fetsund i Fet kommune, Akershus i 1985. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, på tvers av elveløpet, som rant fra venstre mot høyre når det betraktes fra vest. Tømmeret ble sluppet porsjonsvis ned mot Fetsund fra attholdslensa ved Bingen, sju-åtte kilometer lengre nord. Da dette fotografiet ble tatt, i Glomma-fløtingas sluttfase, var det bare Lundlensa ved den vestre elvebredden som fortsatt var i drift på Fetsund. Tømmeret ble ledet dit via ei traktformet lense som lå under jernbane- og vegbruene. Nederst i denne inntakssona var det en knekk på det flytende stengselet (ikke synlig på dette bildet). Der ble løstømmeret løftet over ei bru med roterende jernvalser og kastet paralelt ned i «tømmerrenna», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger. Her fløt stokkene langsomt nedover mot bunteanlegget - «soppemaskinene» - i den nedre enden av lenseanlegget, sentralt på dette fotografiet. Til høyre i forgrunnen se vi ned på Fedrelandet idrettspark. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma, og dette året var det bare hovedvassdraget fra Rena i Åmot og sørover som hadde fløting. Fløtingskvantumet hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, som var et svært beskjedent tall sammenliknet med hva som var vanlig i dette vassdraget en generasjon eller to tidligere.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. I dette området, nedenfor Bingsfossen, der elva var stilleflytende, fantes det 51 lensekar. Det dreide seg om steinfylte tømmerkister, som var fornkringspunkter for lensa som holdt igjen tømmeret som etter hvert skulle slippes ned mot sorterings- og moseanlegget ved Fetsund lenser. Fotogrfiet er tatt i motsrøms retning, fra en posisjon like sør for kommunesenteret Sørumsand. Kar. Tømmerkar.

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund lenser, Glomma i Fet kommune i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre transport sørover innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, med kameraet vendt i motstrøms retning, altså nordøstover. I forgrunnen ser vi den nedre delen av lenseanlegget, der tømmeret ble buntet («soppet») og bundet sammen til «vendinger» som ble buksert forsiktig langsmed djupålen nedover i deltaområdet og utover langs Øyerens vestside til Sofiedal, ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner i Akershus. Ovenfor «soppemaskinene» ser vi «tømmerrenna», der fløtingsvirket ble ført langsomt ned mot det stedet der det skulle presses ihop og omsluttes av et vaierbind, ei såkalt «grime». Ovenfor tømmerrenna skimter vi ei ledelense under bruene som skulle føre løstømmeret mot Lundslensa ved den vestre elvebredden.

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund lenser, Glomma i Fet kommune i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre transport sørover innsjøen Øyeren. Her ser vi ned på den nedre delen av lenseanlegget, med soppemaskinene til venstre. I den ytre delen av lenseanlegget lå det ei «vending» av «sopper» som var bundet sammen med vaiere med sikte på at de skulle slepes forsiktig langs de meandrerende djupålene i Øyerdeltaet og ned mot Engelsvika på Øyerens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner i Akershus. Der kunne to slike vendinger bindes sammen til et større slep, som ble buksert bak en kraftig slepebåt sørover mot Sleppetangen ved Nedre Glommas utløp fra innsjøen.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Anlegget hadde 51 lensekar - tømmerkister som var fylt med stein - som holdt lensa og tømmeret på plass. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon over den østre elvebredden, like sør for kommunesenteret Sørumsand. Kar. Tømmerkar.

Flyfotografi, tatt over lenseanlegget ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom kommunene Skiptvet og Varteig i Østfold. Dette fotografiet er tatt ned mot vassdraget fra en posisjon over elvebredden på Varteig-sida. Strømretningen i vassdraget går fra høyre mot venstre på bildet. På vannspeilet ser vi den nedre delen av lenseanlegget med «rennene» som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, der det ble buntet («moset») med sikte på buksering videre nedover vassdraget. Det vi ikke ser er den traktformete inntaks- eller beholninglensa som samlet løstømmeret, som kom fra ovenforliggende deler av vassdraget, og retteanleget, som fikk stokkene til å falle parallelt ned i rennene. Disse delene av lensa befant seg utenfor det som her er høyre bildekant.