21 results in DigitaltMuseum:

Fløterhake

Form: Kjegleformet åpning for skaftet. Selve skaftet kan en se en rest av inne i festet.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenteret i Elverum våren 1984. Her ser vi fløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau. De rullet lensetømmer, som hadde ligget i ei florlagt velte i elveskråningen, ned mot elva, der stokkene skulle bindes sammen - ende mot ende - til en lang kjede som etter hvert skulle tjene som et fløytende stengsel for løstømmer som kom flytende nordfra, og som helst skulle ledes mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom sesongen ble lensetømmeret lagret luftig med sikte på at det skulle være tørt og ha gode flyteegenskaper når fløtinga begynte.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling og kopling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og tredde lensekjetting gjennom augene på to lensestokker som fløt i vannskorpa mens arbeidskameraten Håkon Skau holdt stokken i en stabil posisjon ved hjelp av fløterhaken sin. Harald Husa sto bak med sin hake, klar til å assistere.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling og kopling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og tredde lensekjetting gjennom augene på to lensestokker som fløt i vannskorpa mens arbeidskameraten Håkon Skau holdt stokken i en stabil posisjon ved hjelp av fløterhaken sin. Harald Husa sto bak med sin hake, klar til å assistere.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like sør for kommunesenteret i Elverum. Lensetømmeret var innkjøpt av Glomma fellesfløtingsforening og bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom fløtingssesongen, som i denne delen av vassdraget varte fra begynnelsen av mai til slutten av juli, i tørrsommere med lav vannføring opptil en måned lenger, lå lensetømmeret opplagt i ei floret velte i elveskråningen. God lufting i opplagstida skulle sikre at lensetømmeret var noenlunde tørt og hadde gode flyteegenskaper når det kom i vann. Der ble stokkene kjedet sammen, ende mot ende, ved hjelp av korte jernkjettinger, såkalte lensekoppel. Lensa ble strukket fra et tre ved elvebredden mot en steinblokk i elveleiet, der den skulle ligge som et flytende stengsel som ledet løstømmer som kom fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk vest for Prestøya. Dette fotografiet ble tatt våren 1984. Martin Berget sto bøyd og tredde et lensekoppel gjennom augene på to lensestokker, mens Håkon Skau og Harald Husa sto og holdt den øverste lensestokken i stabil posisjon ved hjelp av fløterhakene sine.

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like sør for kommunesenteret i Elverum. Lensetømmeret var innkjøpt av Glomma fellesfløtingsforening og bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom fløtingssesongen, som i denne delen av vassdraget varte fra begynnelsen av mai til slutten av juli, i tørrsommere med lav vannføring opptil en måned lenger, lå lensetømmeret opplagt i ei floret velte i elveskråningen. God lufting i opplagstida skulle sikre at lensetømmeret var noenlunde tørt og hadde gode flyteegenskaper når det kom i vann. Der ble stokkene kjedet sammen, ende mot ende, ved hjelp av korte jernkjettinger, såkalte lensekoppel. Lensa ble strukket fra et tre ved elvebredden mot en steinblokk i elveleiet, der den skulle ligge som et flytende stengsel som ledet løstømmer som kom fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk vest for Prestøya. Dette fotografiet ble tatt våren 1984. Martin Berget sto bøyd og tredde et lensekoppel gjennom augene på to lensestokker, mens Håkon Skau og Harald Husa sto og holdt den øverste lensestokken i stabil posisjon ved hjelp av fløterhakene sine.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under arbeidet med å legge ut den såkalte Prestegardslensa fra Glommas østre bredd like sør for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening og var bearbeidd med sikte på denne funksjonen. Stokkene var barkete og hadde "auger" (gjennombrutte hull) nær endeflatene. Veden omkring disse hullene var forsterket med bandjern. Lensestokkene ble lenket sammen ved hjelp av lensekoppel, korte jernkjettinger, og strukket fra et tre ved elvebredden mot et steinskjær sentralt i elveløpet. Poenget var at lensestokkene skulle lede løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk på vestsida av Prestøya. Da dette fotografiet ble tatt manøvrerte fløterne lensestokkene på vannet ved hjelp av fløterhakene sine, slik at de ble liggende ende mot ende og kunne bindes sammen til ei lang lenke av stokker - ei ledelense.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) slår uti lensestokker som hadde ligget vinterlagret i ei floret velte på elvebrinken ved Elverum prestegard, på østsida av Glomma, like sør for kommunesenteret. Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og bearbeidet med sikte på bruk i ei ledelense, som skulle styre fløtingstømmerets posisjon i elveløpet. Fotografiet viser hvordan fløterne hadde sikret floa med lensestokker ved hjelp av sammenkjedete «lensekoppel» (korte kjettinger) som skulle forebygge at stokkene rullet ut i elva før forberedelsene til fløtingssesongen startet. En tekst som forteller hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløterne Martin Berget og Håkon Skau løsner lensestokker som hadde ligget florlaget ved Glommas østre bredd like nord for Elverum prestegard våren 1984, Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet slik at det kunne gjenbrukes i ei ledelense sesong etter sesong. Lagringsmåten, med luftspalter mellom tømmerfloene, skulle sikre at lensetømmeret hadde gode flyteegenskaper. Fløterne hadde brukt sammenføyde «lensekoppel» (korte kjettinger) for å forebygge at tømmeret rullet mot elva før sesongforberedelsene startet. Da dette fotografiet ble tatt brukte den ene av karene en fløterhake til å komprimere floa av lensestokker slik at den andre kunne få løsnet låsene som holdt kjettingkoplene ihop. En tekst som forteller hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløterne Martin Berget, Håkon Skau og Harald Husa løsner lensestokker som hadde ligget florlaget ved Glommas østre bredd like nord for Elverum prestegard våren 1984, Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet slik at det kunne gjenbrukes i ei ledelense sesong etter sesong. Lagringsmåten, med luftspalter mellom tømmerfloene, skulle sikre at lensetømmeret hadde gode flyteegenskaper. Fløterne hadde brukt sammenføyde «lensekoppel» (korte kjettinger) for å forebygge at tømmeret rullet mot elva før sesongforberedelsene startet. Da dette fotografiet ble tatt var karene i ferd med å rulle et par av de øverste og ytterste lensestokken nedover elveskråningen mot vannet, der de skulle kjedes sammen til ei ledelense. En tekst som forteller hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløteren Harald Husa fra Elverum, fotografert i forbindelse med lenselegging på Glommas østside ved Elverum prestegard. Husa sto ved elvebredden og holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av en kortskaftet fløterhake. Han var arbeidskledd med vindjakke, dongeribukser og høyskaftete gummistøvler. En tekst som forklarer hvordan denne fløtingsinnretningen fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløterne Harald Husa og Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensestokker på østsida av Glomma ved Elverum prestegard våren 1984. Den ene av karene holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av fløterhaken sin, mens den andre tredde lensekoppelet (kjettingen) gjennom augene (hull i endestykkene) på lensestokkene ved å tre ei nål i den ene enden av kjettingen gjennom en ring i den andre enden. Begge karene var arbeidsdkledde da dette fotografiet ble tatt. En beskrivelse av hvordan denne ledelensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløterne Martin Berget (1932-2006) og Håkon Skau (1921-1994) med fløterhaker og trillebår på veg fra Fossheim-koia mot Prestegardslensa på østsida av Glomma, litt sør for kommunesenteret i Elverum. I trillebåra lå det kjettingstumper - «lensekoppel» - som skulle brukes ved sammenlenking av lensestokkene, som skulle lede tømmeret som kom flytende ovenfra mot det vestre løpet forbi Prestøya. Der lå for øvrig friluftssamlinga til Norsk Skogbruksmuseum med blant annet spilleflåtenaustet fra Ulvesjøen i Trysil (til venstre i bakgrunnen) og fløterkoia fra Varåa i Trysil (til høyre i bakgrunnen). En kort tekst om den nevnte Prestegardslensa finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fløtere i arbeid ved Osmundsand i nordenden av Osensjøen. Denne lokaliteten ligger i Åmot kommune i Hedmark. Den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa har sitt utløp ved Osmundsand. Her var det fra gammelt av ei lense som samlet opp det tømmeret som ble fløtet på elva. Etter at denne virksomheten ble avviklet ved inngangen til 1970-åra fortsatte man å bruke Osmund som velteplass for tømmer som ble kjørt hit på lastebiler. Når våren kom og vannstanden begynte å stige ble tømmeret skjøvet ut i vannet ved hjelp av en hjullaster. Ei landlense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker som var forankret i strandsona skulle hindre at vinden spredte tømmeret over den 47 kvadratkilometer store innsjøen. Fløtingsvirket skulle etter hvert fordeles på høvelig store ringbommer for buksering over til Valmen og elva Søndre Osas utløp fra innsjøen. På dette fotografiet ser vi tre av fløterne i arbeid med haker i utkanten av området med sammenstuvet fløtingsvirke.

Fløtere i arbeid ved Osmundsand i nordenden av Osensjøen. Denne lokaliteten ligger i Åmot kommune i Hedmark. Den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa har sitt utløp ved Osmundsand. Her var det fra gammelt av ei lense som samlet opp det tømmeret som ble fløtet på elva. Etter at denne virksomheten ble avviklet ved inngangen til 1970-åra fortsatte man å bruke Osmund som velteplass for tømmer som ble kjørt hit på lastebiler. Når våren kom og vannstanden begynte å stige ble tømmeret skjøvet ut i vannet ved hjelp av en hjullaster. Ei landlense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker som var forankret i strandsona skulle hindre at vinden spredte tømmeret over den 47 kvadratkilometer store innsjøen. Fløtingsvirket skulle etter hvert fordeles på høvelig store ringbommer for buksering over til Valmen og elva Søndre Osas utløp fra innsjøen. På dette fotografiet ser vi tre av fløterne i arbeid med haker i utkanten av området med sammenstuvet fløtingsvirke som skulle trekkes over i en ringbom for buksering. To av karene sto i en robåt, tredjemann sto i vannet. Bildet ble tatt i 1984, som var den siste fløtingssesongen på Osensjøen.