198 results in DigitaltMuseum:

Christiania Tømmerdirektions slepebåter D/S Rauma, D/S Glomm

Christiania Tømmerdirektions slepebåter D/S Rauma, D/S Glommen og D/S Øieren, fotografert på lang distanse på innsjøen Øyeren.

Stemning fra Minnevika, ved Vormas vestre bredd umiddelbart

Stemning fra Minnevika, ved Vormas vestre bredd umiddelbart nedenfor Minnesundbrua. I forgrunnen, ved standa, lå det fire stållektere og på vannspeielet i bakgrunnen fløt det en del tømmer. Fotografiet er tatt i begynnelsen av oktober 1940. Dette året ble jernbane- og vegbrua over sundet skadd i forbindelsen med den tyske invasjonen. For å gjøre det mulig for trafikken å passere ble det bygd ei midlertidig trebru - omtalt som pontongbrua - ved siden av. Dette var en lav, delvis flytende konstruksjon, som naturligvis stengte for fløtingstømmeret, som derfor ble liggende lenge på vent i ytterenden av Mjøsa. Først fra midten av september, etter at i hvert fall jernbanetraséen på den egentlige Minnesundbrua var reparert, ble det lagd en åpning i den midlertidige brua, slik at Glomma fellesfløtingsforening kunne få tømmeret fra Mjøsvassdraget fram. I Glomma fellesfløtingsforenings årsrapport for 1940 er dette kommentert slik: «Av de mange vansker som omstendighetene i 1940 medbrakte for fløtningen var sperringen av Mjøsas utløp, hvorved også de båter som skulle anvendes tl fløting innen Mjøsa, ble stengt nede i Vorma. På Mjøsa var vi derfor gjennom hele sommeren henvist til å bruke 2 ganske små leide båter. Sortering og sopping var helt tilendebrakt i begynnelsen av september, men utslepingen kunne ikke ta sin begynnelse før vi den 13. september hadde fått slepebåtene opp fra Vorma,»

M/B Start sleper en liten tømmerbom mot Minnesund høsten 194

M/B Start sleper en liten tømmerbom mot Minnesund høsten 1940. Fotografiet er antakelig tatt fra brua. Start ble bygd for Christiania Tømmerdirektion i 1920. Den var 9,5 meter lang og 2,6 meter bred, altså en forholdsvis liten slepebåt, som ble drevet av en 15 hestekrefters dieselmotor. Start ble følgelig mest brukt til «landrensk» (oppsamling av fløtingsvirke som lå og fløt langs Mjøsstrendene) og buksering av forholdsvis små bommer, som den vi ser på dette bildet. I likhet med mange av de andre båtene Glomma fellesfløtingsforening eide, ble Start ombygd etter krigen. I 1949-50 ble skroget forlenget, og overbygningen ble fullstendig fornyet. Start ble solgt til Eidsvoll dykkerklubb i 1967. Seinere var det et par eierskifter, før Start i 1990 ble innlemmet i Mjøssamlingene på Minnesund.

Tømmersleping på innsjøen Øyeren på Nedre Romerike i 1932. F

Tømmersleping på innsjøen Øyeren på Nedre Romerike i 1932. Fotografiet er tatt fra Rælingvegen på vestsida av nevnte immsjø. Bildet viser en slepebåt med en ringbom - et flytende stengsel av sammenlenkete tømmerstokker, fylt med løstømmer - som omrammer fløtingsvirket mens det slepes langsomt over vannspeilet. Her er distansen såpass stor at det er vanskelig å se hvilken båt som var i aktivitet her. Til venstre i bakgrunnen ser vi noen av øyene i deltaet der Glomma renner inn i Øyeren.

D/S Minge, en slepebåt som ble bygd ved Glommen mek. Verkste

D/S Minge, en slepebåt som ble bygd ved Glommen mek. Verksted i Fredrikstad i 1910. Denne båten ble brukt som tømmerslepebåt på Mingevann og Isnesfjorden i Glommas vestre løp fram til 1961. Dette bildet er tatt mot styrbord side.

Fløterbåten Fram, Nissevann, tømmerlunne. Innsjøen Nisser, N

Fløterbåten Fram, Nissevann, tømmerlunne. Innsjøen Nisser, Nissedal, Telemark.

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det videre mot Glomma ved Skarnes. Bommen var en ring, lagd av sammenkjedete stokker, som i dette tilfellet omsluttet cirka 3 500 kubikkmeter løstømmer fra skogene i Nord-Odal. Bommen ble trukket av en båt som lokalt ble kalt «Storsjø», men som offisielt hette «Varpebåt 1». Glomma fellesfløtingsforening hadde nemlig en noe større slepebåt i Storsjøen i Rendalen som offisielt hette «Storsjø», Når «Varpebåt 1» ble satt i bevegelse samlet tømmeret seg i det som da ble den bakre enden av bommen, men så lenge hastigheten var langsom og vinden noenlunde spak, holdt det seg der. Dette er et todelt opptak, tatt fra akterdekket på slepebåten.

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det videre mot Glomma ved Skarnes. Bommen var en ring, lagd av sammenkjedete stokker, som i dette tilfellet omsluttet cirka 3 500 kubikkmeter løstømmer fra skogene i Nord-Odal. Bommen ble trukket av en båt som lokalt ble kalt «Storsjø», men som offisielt hette «Varpebåt 1». Glomma fellesfløtingsforening hadde nemlig en noe større slepebåt i Storsjøen i Rendalen som offisielt hette «Storsjø», Når «Varpebåt 1» ble satt i bevegelse samlet tømmeret seg i det som da ble den bakre enden av bommen, men så lenge hastigheten var langsom og vinden noenlunde spak, holdt det seg der. Dette er tatt fra akterdekket på slepebåten med Gardviklandet i bakgrunnen.

Fra Kjølstadnoret, sundet mellom Grunnsjøen og Seimsjøen, to

Fra Kjølstadnoret, sundet mellom Grunnsjøen og Seimsjøen, to sidearmer til Storsjøen i Odalen (Hedmark) som fløtingstømmeret måtte passere før det nådde Oppstadåa, hvor strømmen førte det videre mot Glomma ved Skarnes. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan vassdraget er stengt ved hjelp av ei lense - en streng av sammenkjedete tømmerstokker. Til venstre skimter vi en del tømmr som fløt på vannspeilet samt to karer i en robåt.

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det videre mot Glomma ved Skarnes. Bommen var en ring, lagd av sammenkjedete stokker, som i dette tilfellet omsluttet cirka 3 500 kubikkmeter løstømmer fra skogene i Nord-Odal. Bommen ble trukket av en båt som lokalt ble kalt «Storsjø», men som offisielt hette «Varpebåt 1». Glomma fellesfløtingsforening hadde nemlig en noe større slepebåt i Storsjøen i Rendalen, og den båten hette «Storsjø», Når «Varpebåt 1» ble satt i bevegelse samlet tømmeret seg i det som da ble den bakre enden av bommen, men så lenge hastigheten var langsom og vinden noenlunde spak, holdt det seg der. Dette er tatt fra akterdekket på slepebåten med Gardviklandet i bakgrunnen.

Varpebåt på Storsjøen, Nord-Odal.

Varpebåt på Storsjøen, Nord-Odal.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom,

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom, trolig på innsjøen Øyeren i Akershus. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Den var faktisk så kraftig at det hendte at tømmeret, som den gangen ble buksert løstflytende i ringbommer, kunne glippe under bommen når båten gikk for fullt. Turen sørover Øyeren tok minst 16 timer – under vanskelige driftsforhold dobbelt så lenge. Hjulbåten var dessuten vanskeligere å manøvrere enn propelldrevne båter. Hjulbåten måtte ha et mannskap på minst seks personer. D/S Øieren var i drift som tømmerslepebåt fram til 1938. Deretter ble det utarbeidet planer for å gi fartøyet dieselmotor med propelldrift. Prosjektet ble antakelig vurdert som vel kostnadskrevende, så ombygginga ble ikke realisert. I 1943 ble D/S Øieren solgt til opphogging. Skovlhjulet og deler av maskinen skal ha vært overlatt til Norsk Teknisk Museum. Skipsklokka finnes ved Lensemuseet på Fetsund.

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom,

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom, trolig på innsjøen Øyeren i Akershus. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Den var faktisk så kraftig at det hendte at tømmeret, som den gangen ble buksert løstflytende i ringbommer, kunne glippe under bommen når båten gikk for fullt. Turen sørover Øyeren tok minst 16 timer – under vanskelige driftsforhold dobbelt så lenge. Hjulbåten var dessuten vanskeligere å manøvrere enn propelldrevne båter. Hjulbåten måtte ha et mannskap på minst seks personer. D/S Øieren var i drift som tømmerslepebåt fram til 1938. Deretter ble det utarbeidet planer for å gi fartøyet dieselmotor med propelldrift. Prosjektet ble antakelig vurdert som vel kostnadskrevende, så ombygginga ble ikke realisert. I 1943 ble D/S Øieren solgt til opphogging. Skovlhjulet og deler av maskinen skal ha vært overlatt til Norsk Teknisk Museum. Skipsklokka finnes ved Lensemuseet på Fetsund.

Varpebåt på Børtervanna i Østmarka, i Enebakk i Akershus. De

Varpebåt på Børtervanna i Østmarka, i Enebakk i Akershus. Dette var en åpen båt, antakelig me en liten dampmaskin og med en skorstein som det kom gråsvart røyk fra. Da dette fotografiet ble tatt var det to menn om bord. Børtervatna ligger i Preståvassdraget, som har sine kilder på vestsida av Tonekollen. Derfra går vassdraget sørover gjennom Mosjøen og Raudsjøen, før et svinger østover mot Børtervatna. Disse vatna har en uregelmessig form med mange armer og viker. Fra sørenden av Børtervatna renner Preståa sørøstover forbi kommunesenteret i Enebakk før dette vassdraget når Øyeren. I den nedre delen av Preståa er det flere fossefall som på 1800-tallet gav energi til flere industrielle anlegg, hvorav noen nyttiggjorde seg tømmerråstoff fra vassdragets nedslagsfelt. Mye av trevirket fra det drøyt 50 kvadratkilometer store nedslagsfeltet til Preståa har naturligvis også gått til industrien i Sarpsborg- og Fredrikstad-området.

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom,

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom, trolig på innsjøen Øyeren i Akershus. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Den var faktisk så kraftig at det hendte at tømmeret, som den gangen ble buksert løstflytende i ringbommer, kunne glippe under bommen når båten gikk for fullt. Turen sørover Øyeren tok minst 16 timer – under vanskelige driftsforhold dobbelt så lenge. Hjulbåten var dessuten vanskeligere å manøvrere enn propelldrevne båter. Hjulbåten måtte ha et mannskap på minst seks personer. D/S Øieren var i drift som tømmerslepebåt fram til 1938. Deretter ble det utarbeidet planer for å gi fartøyet dieselmotor med propelldrift. Prosjektet ble antakelig vurdert som vel kostnadskrevende, så ombygginga ble ikke realisert. I 1943 ble D/S Øieren solgt til opphogging. Skovlhjulet og deler av maskinen skal ha vært overlatt til Norsk Teknisk Museum. Skipsklokka finnes ved Lensemuseet på Fetsund.