9 results in DigitaltMuseum:

Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble monte

Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – det skråplanet vi ser sentralt i dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», kanalen som ledet ned mot «mosemaskinene» som skulle bunte tømmeret med sikte på buksering i retning Sarpsborg. Ved rettemaskinen var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. Dette fotografiet er tydeligvis tatt under en befaring på nyanlegget. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens». Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. De roterende valsene på rettemaskinen ble drevet av en serie elektromotorer. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.

Detalj fra skrensrettingsmaskin som ble montert ved lensene

Detalj fra skrensrettingsmaskin som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roterende piggvalser som tømmeret fra den ovenforliggene beholdningslensa skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt økende hastighet fram mot ei «bru» – en konstruksjonen stokkene passerer på dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et elektrisk drevet vannhjul (til høyre på dette fotografiet) som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. I bakgrunnen ser vi et transformatortårn. Driften av lenseanlegget krevde store mengder strøm.

En av fløterne ved Glennetangen lense i Nedre Glomma, fotogr

En av fløterne ved Glennetangen lense i Nedre Glomma, fotografert ved rettemaskinen, som ble installert ved dette anlegget tidlig i 1960-åra. Retteanlegget var konstruert som ei oppoverbuet bru med roterende piggvalser som først løftet tømmeret opp og deretter førte stokkene noenlunde parallelt ned i kanalen, der strømmen i vannet, der overflatestrømmen i elva førte dem langsomt gjennom sorteringsanlegget. De bevegelige komponentene i sorteringsmaskinen ble drevet av en serie elektromotorer som kunne startes og stanses ved hjelp av bryterpaneler som var montert på stativer med pulttak på gangbanen ved sida av rettemaskinen.

Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble monte

Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – det skråplanet vi ser på dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. Dette fotografiet er tydeligvis tatt under en befaring på nyanlegget. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens». Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stolpekonstruksjon som bærer en transformator som var viktig for strømforsyninga til anlegget. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.

Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble monte

Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – det skråplanet vi ser på dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinen», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Øverst i renna ble det installert en elektrisk drevet strømdanner som bidro til at stokkene fløt raskt ned mot mosemaskinen. I perioden 1863-65 ble strømdannerne supplert med vaiertrekk som økte framdriften og ekspedisjonshastighetem ytterligere. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens». Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stolpekonstruksjon som bærer en transformator som var viktig for strømforsyninga til anlegget. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.

En tømmerfløter ved et overbygd bryterpanel for de elektrisk

En tømmerfløter ved et overbygd bryterpanel for de elektriske motorene som drev mange av komponentene ved lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma etter den moderniseringa som skjedde der i første halvdel av 1960-åra. Dette er sannsynligvis panelet for rettemaskinen, ei bru med piggvalser som løftet tømmerstokkene opp og kastet dem ned igjen i en bakenforliggende kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinen», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Øverst i renna ble det installert en elektrisk drevet strømdanner som bidro til at stokkene fløt raskt ned mot mosemaskinen. I perioden 1863-65 ble strømdannerne supplert med vaiertrekk sdom økte framdriften og ekspedisjonshastighetem ytterligere. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens». Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser.

Fra et av de to skrensrettingsanleggene som ble installert v

Fra et av de to skrensrettingsanleggene som ble installert ved Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, der elva var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner. Bildet er tatt fra ei av bruene som skulle føre tømmeret mot en skrenserettingsmaskin som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Tømmeret fløt langsomt inn mot disse maskinene fra beholdnings- eller inntakslensa øverst i anlegget (også kalt «Søkke’»). I den ene enden av rettemskinene var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt økende hastighet fram mot ei «bru» – det skråplanet vi ser på dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og parallelt inn i renna. Her var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at tømmeret fløt raskt videre. Lensearbeideren på dette fotografiet sto antakelig ved et overekt bryterpanel som skulle gjøre et mulig å styre de mange motorene i skrensrettingsanlegget. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens» - stokker som fløt skeivt i tømmerrenna. Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening sparte ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.

Fra Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetan

Fra Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som på dette stedet var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Dette bildet er tatt fra ei av bruene som forbandt de langsgående flåtegangene som skulle lede fløtingsvirket ned mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, der tømmeret ble «moset» i høvelige bunter («moser») for videre buksering nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt sto det en tømmerfløter med en fløterhake i hendene på kloppa. Mannen hadde ei mønstret flanellskjorte med oppbrettete ermer på overkroppen og en bøttehatt på hodet. På beina hadde han gummistøvler. Bak ham sto det en termos og en kaffekopp. På en stolpe i forgrunnen hang det ei jakke og ei bogesag. I renna under kloppa fløt tømmeret parallelt nedover mot de nevnte mosemaskinene.

Oversiktsbilde som viser hvordan tømmeret ble ført fram mot

Oversiktsbilde som viser hvordan tømmeret ble ført fram mot en skrenserettingsmaskin som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Ovenfor rettemaskinen var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – det skråplanet vi ser på dette fotografiet. På ei av bruene i forgrunnen sto det en fløter med hake som ble brukt til å få stokkene noenlunde rettvendt inn mot rettemaskinen. Der ble stokkene løftet opp og deretter kastet ned i en bakenforliggende kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinen», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Øverst i renna ble det installert en elektrisk drevet strømdanner som bidro til at stokkene fløt raskt ned mot mosemaskinen. I perioden 1863-65 ble strømdannerne supplert med vaiertrekk som økte framdriften og ekspedisjonshastighetem ytterligere. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens». Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stolpekonstruksjon som bærer en transformator som var viktig for strømforsyninga til anlegget. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.