39 results in DigitaltMuseum:

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av fløterne arbeidet fra ei bru over renna, mellom flåtegangene. Der sto det også to dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalsbygdene samlet, sortert og buntet («soppet» eller «moset») med sikte på videre buksering over Mjøsa. Her måtte det tømmeret som skulle til bedrifter i Mjøs-området skilles fra det som skulle videre nedover i Vorma og Glomma. Neste mulighet for sortering etter kjøpermerker var ved Fetsund lenser på Nedre Romerike. Dette fotografiet er tatt mot den øvre delen av anlegget. Her ble tømmeret sortert, tilsynelatende i et vifteformet anlegg, der tømmerkjøpende bedrifter i Mjølsregionen hadde sine egne «lommer», mens det tømmeret som skulle videre sørover kunne buntes sams, for det skulle løsfløtes igjen fra Minnesund og sørover. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense. I lia i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den nordre delen av Lillehammer by, der kirka (til høyre i bildet) på dette tidspunktet raget over den øvrige bebyggelsen. Til venstre, nede ved stranlinja, ser vi deler av bygningskomplekset til Mesna Træsliperi & Kartonfabrik, til hverdags bare kalt «Kartongen», i nyere tid kjernen i kjøpesenteret Strandtorget. Litt høyere oppe i den bratte lia skimter vi Lillehammer UIdvarefabrik. Ovenfor byen ser vi landbrukseiendommen Lysgård, da dette bildet ble tatt vanligvis omtalt som «Ljøsgard», med en ovenforliggende hoppbakke. I dette området ble det reist et gigantisk vintersportsanlegg til OL 1994.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som fortsatt hadde fløting da dette bildet ble tatt var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa).

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalsbygdene samlet, sortert og buntet («soppet» eller «moset») med sikte på videre buksering over Mjøsa. Her måtte det tømmeret som skulle til bedrifter i Mjøs-området skilles fra det som skulle videre nedover i Vorma og Glomma. Neste mulighet for sortering etter kjøpermerker var ved Fetsund lenser på Nedre Romerike. Dette fotografiet er tatt mot den nedre delen av anlegget. Vi ser motorhuset og «soppemaskinen» (bunteanlegget) midt i bildet. Tømmeret drev langsomt med strømmen mot denne delen av anlegget, som besto av et basseng som hadde stålbruer med hev- og senkbare stålarmer i ytterendene. Når tømmeret drev inn i det nevnte bassenget måtte armene på den nedre, faste brua være senket. Når tømmermengenden i bassenget var høvelig for en bunt (ei «soppe») ble også beina på den øvre brua senket. Denne brua gikk på skinner på flåtegangene på langsidene, og den kunne beveges ved hjelp av en motorisert visj. Ved å kjøre den øvre brua mot den nedre presset man ihop det tømmeret som lå i bassenget og slo et par vaierbind rundt det som da ble en bunt (ei «soppe»). Deretter hevet man armene på den nedre brua, slik at bunten fløt ut med strømmen og kunne fortøyes nedenfor lensa i påvente av at en av Glomma fellesfløtingsforenings slepebåter kom og hentet det. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense. I lia i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den søndre delen av Lillehammer by, der kirka på dette tidspunktet raget over den øvrige bebyggelsen. Til høyre ser vi Vingnesbrua, som på dette tidspunktet var vegforbindelsen på tvers av vassdraget.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da det øvre funksjonærsjiktet i Glomma fellesfløtingsforening var på befaring. På brua i forgrunnen en arbeidskledd fløter, en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi hodet og deler av overkroppen på en dresskledd mann, antakelig en av fløtingsinspektørene i Glomma fellesfløtingsforening. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Helt til høyre i bildet ser vi en mann som var kledd i dressjakke og nikkersbukser, sannsynligvis en fløtingsinspektør som fulgte arbeidet med interesse. Bak ham sto det ei kvinne, antakelig kona hans som var med på turen. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget hvor stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Nærmest fotografen, til venstre i bildet, sto en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø, noe vi kan ane ved å se på rekka av lensearbeidere med haker på flåtegangen i bakgruinnen. Til høyre i bildet ser vi en vifteformet del av lenseanlegget, muligens for utskilling av stokker med merker som indikerte at de skulle til bedrifter i mjøsregionen, ikke videre nedover Vorma og Glomma. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, kjøpte Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik fløtingstømmer fra Gudbrandsdalen, Totalt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua (til venstre) og Vingnes (til høyre), der man var i ferd med å reise boliger.

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gud

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa) ble samlet, sortert og buntet («soppet»). Tømmer som skulle til kjøpere i mjøsregionen (i 1952 Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik) måtte soreteres fra det øvrige, som kunne buntes usortert for videre fløting nedover Vorma og Glomma mot neste lenseanlegg, ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ser ut til å være tatt ved en vifteformet del av anlegget, mot Vingneslandet. En lensearbeider var på veg over brua i overenden av denne delen av lensa da fotografiet ble tatt. I 1952 var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fra Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa.

Fra Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937. Her ser vi lensearbeidere som sto på en flåtegang med langskaftete fløterhaker som de brukte til å dra eller skyve tømmerstokkene nedover i en innlenset passasje, ei renne der elvestrømmen drev dem langsomt nedover sorteringsanlegget og mot soppemaskinen hvor tømmeret skulle buntes. Mannen som sto med ryggen til, til høyre i bildet, var antakelig en arbeidsformann. I 1937 var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Ø

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Øyeren, altså ved Fetsund i Fet kommune i Akershus, der løstømmeret som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder ble samlet i ei lense og buntet («soppet») for videre buksering med slepebåter som trekkraft. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma og det dermed også det siste driftsåret ved lenseanlegget. Bildet er tatt norøstover, i motstrøms retning. Vi skimter nordspissen av Gjushaugsand i forgrunnen. Vi skimter også den delen av lenseanlegget som fortsatt var i drift, Lundslensa, langs den vestre elvebredden. Høyere oppe krysser Fetveien og Kongsvingerbanen elva på bruer. I disen i bakgrunnen, i en bred elvesving, skimter vi også attholdslensa ved Bingen i Sørum, som tjente som tømmerreservoar for lenseanlegget i forgrunnen.

Flyfotografi tatt over Øyerdeltaet, elva Glommas utløp i nor

Flyfotografi tatt over Øyerdeltaet, elva Glommas utløp i nordenden av innsjøen Øyeren, like sør for Fetsund i Fet kommune i Akershus. Her, hvor strømmen i vassdraget avtar, har elva lagt igjen store mengder slam som har blitt liggende som lave øyer med buskvegetasjon og engarealer. Formen på øyene og djupålene i kanalene mellom dem endres stadig etter flommer i vassdraget. Stadige mudderavsetninger og endrete løp for djupålene vanskeliggjorde bukseringa av tømmer fra Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Fetsund. På dette bildet kan vi skimte ei «vending» under slep på vannspeilet. Øyerdeltaet ble gjort til naturreservat i 1975 og området fikk såkalt «ramsarstatus» ti år seinere. Fotografiet ble tatt i 1985, den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma.

Flyfotografi, tatt over deler av lenseanlegget på Fetsund i

Flyfotografi, tatt over deler av lenseanlegget på Fetsund i Fet kommune, Akershus i 1985. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, på tvers av elveløpet, som rant fra venstre mot høyre når det betraktes fra vest. Tømmeret ble sluppet porsjonsvis ned mot Fetsund fra attholdslensa ved Bingen, sju-åtte kilometer lengre nord. Da dette fotografiet ble tatt, i Glomma-fløtingas sluttfase, var det bare Lundlensa ved den vestre elvebredden som fortsatt var i drift på Fetsund. Tømmeret ble ledet dit via ei traktformet lense som lå under jernbane- og vegbruene. Nederst i denne inntakssona var det en knekk på det flytende stengselet (ikke synlig på dette bildet). Der ble løstømmeret løftet over ei bru med roterende jernvalser og kastet paralelt ned i «tømmerrenna», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger. Her fløt stokkene langsomt nedover mot bunteanlegget - «soppemaskinene» - i den nedre enden av lenseanlegget, sentralt på dette fotografiet. Til høyre i forgrunnen se vi ned på Fedrelandet idrettspark. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma, og dette året var det bare hovedvassdraget fra Rena i Åmot og sørover som hadde fløting. Fløtingskvantumet hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, som var et svært beskjedent tall sammenliknet med hva som var vanlig i dette vassdraget en generasjon eller to tidligere.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings le

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her er kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på «rennene», rettlinjete kanaler mellom flåteganger, der tømmerstokkene skulle flyte parallelt nedover mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, hvor tømmeret ble buntet («moset») slik at det kunne bukseres videre nedover ved hjelp av kraftige slepebåter. I fløtingas sluttfase var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, så tømmermengdene som skulle gjennom lensa var atskillig mindre enn de hadde vært et par tiår tidligere. Følgelig var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og rennene som førte mot dem var de to nederste på dette fotografiet. Det var, som bildet viser, mulig å «pense» tømmer fra den ene til den andre renna, slik at kapasiteten på begge maskiner hele tida ble jevnt og godt utnyttet. Huset sentralt i bildet var ei kvilebrakke for lensearbeiderne. Telegrafstolpene som sto på rekke langs yttersida av anlegget (nederst på bildet) ledet strøm til mosemaskinene. Fløtingsvirket øverst på bildet var antakelig «cellulosekubb», papirråstoff som ble levert som svært korte stokker. Disse ble neppe «moset» (buntet), men i stedet buksert ned til Sarpsborg i «ringbommer» (omsluttet av en ring av sammenkjedete lensestokker - jfr. f. eks. SJF-F.013480).

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings le

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på «rennene», rettlinjete kanaler mellom flåteganger, der tømmerstokkene skulle flyte parallelt nedover mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, hvor tømmeret ble buntet («moset») slik at det kunne bukseres videre nedover ved hjelp av kraftige slepebåter. I fløtingas sluttfase var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, så tømmermengdene som skulle gjennom lensa var atskillig mindre enn de hadde vært et par tiår tidligere. Følgelig var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og rennene som førte mot dem var de to nederste på dette fotografiet. Huset litt til høyre for bildets sentrum var ei kvilebrakke for lensearbeiderne. Telegrafstolpene som sto på rekke langs yttersida av anlegget (nederst på bildet) ledet strøm til mosemaskinene.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lensea

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. I forgrunnen, nederst på bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Da var antallet tømmerkjøperen i vassdraget synkende. Det ble stadig mindre sagtømmer og en stadig større andel - cirka to tredeler av totalkvantumet - var sulfittømmer, råstoff til papirfabrikker der massen ble produsert ved hjelp av syre. Dette forenklet sorteringsanlegget betydelig. Det ble fargekoder i tømmermerkinga - hovedkategorien, sulfittømmeret fikk ikke fargemerke, sulfattømmeret skulle ha kvite malingsflekker, toppmålt gran (skurtømmer) ble merket med gult og de øvrige sortimentene skulle ha grønne fargemerker, som supplement til kjøpernes øksemerker. Dette forenklet sorteringa, anlegget kunne krympes til neste halv størrelse og bemanninga kunne reduseres fra 270 mann til drøyt 100 mann. Fra midten av 1960-åra ble anlegget drevet videre med 4 «mosemaskiner», der man presset høvelige mengder sortert tømmer sammen i bunter («moser»), omgitt av vaierbind («grimer») for videre buksering nedover Glommas østre eller vestre løp. Da dette fotografiet ble tatt, i 1985, var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og stokkene gikk derfor usorterte gjennom lenseanlegget ved Glennetangen. Etter å ha passert retteanlegget gikk det nedover ei «renne», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger, nedover mot de to mosemaskinene som fortsatt var i drift, «A-maskinen» og «B-maskinen». Disse maskinene hadde hver sin renne med vaiertrekk som bidro til stabil framdrift. Rennene mot de to nevnte mosemaskinene gikk parallelt, og tømmeret kunne ledes fra den ene til den andre renna etter behov, med sikte på at kapasiteten på begge maskinene skulle bli godt utnyttet. Ferdige moser ble samlet til slep nederst i anlegget (øverst i bildet), på dette tidspunktet for buksering ned til Borregaards tømmeropplag ved Oppsund i det østre elveløpet.

Flyfotografi, tatt over lenseanlegget ved Glennetangen i Ned

Flyfotografi, tatt over lenseanlegget ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom kommunene Skiptvet og Varteig i Østfold. Dette fotografiet er tatt ned mot vassdraget fra en posisjon over elvebredden på Varteig-sida. Strømretningen i vassdraget går fra høyre mot venstre på bildet. På vannspeilet ser vi den nedre delen av lenseanlegget med «rennene» som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, der det ble buntet («moset») med sikte på buksering videre nedover vassdraget. Det vi ikke ser er den traktformete inntaks- eller beholninglensa som samlet løstømmeret, som kom fra ovenforliggende deler av vassdraget, og retteanleget, som fikk stokkene til å falle parallelt ned i rennene. Disse delene av lensa befant seg utenfor det som her er høyre bildekant.

Flyfotografi som viser tømmer som har vært gjennom Glomma fe

Flyfotografi som viser tømmer som har vært gjennom Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her er grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Tømmeret er dels blitt «moset» (buntet), dels samlet i ringbommer med tanke på buksering videre nedover mot den store treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Da var Borregaard den eneste bedriften som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt. I «mosene» var det sannsynligvis sulfittømmer i «normale» lengder. Ringbommene inneholdt antakeligvis cellulosekubb, som ble levert i atskillig kortere stubber.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lensea

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, der elva var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. I forgrunnen, nederst på bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Da var antallet tømmerkjøperen i vassdraget synkende. Det ble stadig mindre sagtømmer og en stadig større andel - cirka to tredeler av totalkvantumet - var sulfittømmer, råstoff til papirfabrikker der massen ble produsert ved hjelp av syre. Dette forenklet sorteringsanlegget betydelig. Det ble fargekoder i tømmermerkinga - hovedkategorien, sulfittømmeret fikk ikke fargemerke, sulfattømmeret skulle ha kvite malingsflekker, toppmålt gran (skurtømmer) ble merket med gult og de øvrige sortimentene skulle ha grønne fargemerker, som supplement til kjøpernes øksemerker. Dette forenklet sorteringa, anlegget kunne krympes til neste halv størrelse og bemanninga kunne reduseres fra 270 mann til drøyt 100 mann. Fra midten av 1960-åra ble anlegget drevet videre med 4 «mosemaskiner», der man presset høvelige mengder sortert tømmer sammen i bunter («moser»), omgitt av vaierbind («grimer») for videre buksering nedover Glommas østre eller vestre løp. Da dette fotografiet ble tatt, i 1985, var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og stokkene gikk derfor usorterte gjennom lenseanlegget ved Glennetangen. Etter å ha passert retteanlegget gikk det nedover ei «renne», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger, nedover mot de to mosemaskinene som fortsatt var i drift, «A-maskinen» og «B-maskinen». Disse maskinene hadde hver sin renne med vaiertrekk som bidro til stabil framdrift. Rennene mot de to nevnte mosemaskinene gikk parallelt, og tømmeret kunne ledes fra den ene til den andre renna etter behov, med sikte på at kapasiteten på begge maskinene skulle bli godt utnyttet. Ferdige moser ble samlet til slep nederst i anlegget og lagt langs land i påvente av slepebåten, som på dette tidspunktet bukserte tømmeret ned til Borregaards terminal ved Oppsund i det østre elveløpet.