63 results in DigitaltMuseum:

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Ak

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året det ble fløtet tømmer på Glomma. Da var det bare treforedlingsbedriften Borregaard som kjøpte fløtingsvirke i dette vassdragets nedslagsfelt. Fløtingskvantumet i 1985 hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, noe som var et svært beskjedent tall i forhold til hva som hadde vært vanlig tidligere. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, ned mot den nedre delen av lenseanlegget. Her ser vi noen av de drøyt steinfylte tømmerkistene som fungerte som forankringspunkter for lensene, som var et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker. Trykket fra fløtingsvirket og strømmen i elva gjorde at lensene - sett i fugleperspektiv - dannet buer mellom lensekarene.

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glom

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Kunstruksjonen ved Bingen lenser skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet nedenfor Bingsfossen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Attholdslensa hadde 51 kar, steinfylte tømmerkister, som fungerte som forankringspunkter for det flytende stengselet lensa var. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Da var det bare treforedllingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i dette vassdragets nedslagsfelt, men volumene var svært beskjedne i forhold til hva de hadde vært tidligere. Dette bildet er tatt fra nord, med Bingsfossen i forgrunnen og kommunesenteret Sørumsand til venstre. De nevnte lensekarene bryter vannspeilet. De lå tettere og tettere jo lengre nedoveri lenseanlegget man kom.

Flyfotografi, tatt over deler av lenseanlegget på Fetsund i

Flyfotografi, tatt over deler av lenseanlegget på Fetsund i Fet kommune, Akershus i 1985. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, på tvers av elveløpet, som rant fra venstre mot høyre når det betraktes fra vest. Tømmeret ble sluppet porsjonsvis ned mot Fetsund fra attholdslensa ved Bingen, sju-åtte kilometer lengre nord. Da dette fotografiet ble tatt, i Glomma-fløtingas sluttfase, var det bare Lundlensa ved den vestre elvebredden som fortsatt var i drift på Fetsund. Tømmeret ble ledet dit via ei traktformet lense som lå under jernbane- og vegbruene. Nederst i denne inntakssona var det en knekk på det flytende stengselet (ikke synlig på dette bildet). Der ble løstømmeret løftet over ei bru med roterende jernvalser og kastet paralelt ned i «tømmerrenna», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger. Her fløt stokkene langsomt nedover mot bunteanlegget - «soppemaskinene» - i den nedre enden av lenseanlegget, sentralt på dette fotografiet. Til høyre i forgrunnen se vi ned på Fedrelandet idrettspark. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma, og dette året var det bare hovedvassdraget fra Rena i Åmot og sørover som hadde fløting. Fløtingskvantumet hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, som var et svært beskjedent tall sammenliknet med hva som var vanlig i dette vassdraget en generasjon eller to tidligere.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma i Sørum i

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma i Sørum i Akershus, slik anlegget så ut i 1985.. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre delen av elveløpet, i motstrøms retning, altså fra sør mot nord. Lensa i det stilleflytende elvepartiet nedenfor Bingsfossen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma ved Bingen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble lensa i det stilleflytende partiet nedenfor Bingsfossen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. I 1985, som ble det siste året med fløting i dette vassdraget, var tømmermengdene moderate. Lenseanlegget ved Bingen hadde drøyt 50 kar - steinfiylte tømmerkister - som skulle tjene som forankringspunkter for lensa, Lensa - det flytende stengselet for fløtingsvirket, besto av sammenlenkete tømmerstokker. Fotografietviser hvordan tømmerkistekarene var plassert i rekker, litt skrått på strømretningen. Til høyre i den øvre delen av bildeflata ser vi noe av bebyggelsen i kommunesentreret Sørumsand. Kar. Tømmerkar.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma i Sørum i

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Glomma i Sørum i Akershus, slik anlegget så ut i 1985.. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre delen av elveløpet, i motstrøms retning, altså fra sør mot nord. Lensa i det stilleflytende elvepartiet nedenfor Bingsfossen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma ved Bingen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble lensa ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. I 1985, som ble det siste året med fløting i dette vassdraget, var tømmermengdene moderate. Lenseanlegget ved Bingen hadde drøyt 50 kar - steinfiylte tømmerkister - som skulle tjene som forankringspunkter for lensa, Lensa, det flytende stengselet for fløtingsvirket, besto av sammenlenkete tømmerstokker. Fotografietviser hvordan tømmerkistekarene var plassert i rekker, litt skrått på strømretningen. Kar. Tømmerkar.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings le

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her er kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på «rennene», rettlinjete kanaler mellom flåteganger, der tømmerstokkene skulle flyte parallelt nedover mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, hvor tømmeret ble buntet («moset») slik at det kunne bukseres videre nedover ved hjelp av kraftige slepebåter. I fløtingas sluttfase var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, så tømmermengdene som skulle gjennom lensa var atskillig mindre enn de hadde vært et par tiår tidligere. Følgelig var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og rennene som førte mot dem var de to nederste på dette fotografiet. Det var, som bildet viser, mulig å «pense» tømmer fra den ene til den andre renna, slik at kapasiteten på begge maskiner hele tida ble jevnt og godt utnyttet. Huset sentralt i bildet var ei kvilebrakke for lensearbeiderne. Telegrafstolpene som sto på rekke langs yttersida av anlegget (nederst på bildet) ledet strøm til mosemaskinene. Fløtingsvirket øverst på bildet var antakelig «cellulosekubb», papirråstoff som ble levert som svært korte stokker. Disse ble neppe «moset» (buntet), men i stedet buksert ned til Sarpsborg i «ringbommer» (omsluttet av en ring av sammenkjedete lensestokker - jfr. f. eks. SJF-F.013480).

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lensea

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. I forgrunnen, nederst på bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Da var antallet tømmerkjøperen i vassdraget synkende. Det ble stadig mindre sagtømmer og en stadig større andel - cirka to tredeler av totalkvantumet - var sulfittømmer, råstoff til papirfabrikker der massen ble produsert ved hjelp av syre. Dette forenklet sorteringsanlegget betydelig. Det ble fargekoder i tømmermerkinga - hovedkategorien, sulfittømmeret fikk ikke fargemerke, sulfattømmeret skulle ha kvite malingsflekker, toppmålt gran (skurtømmer) ble merket med gult og de øvrige sortimentene skulle ha grønne fargemerker, som supplement til kjøpernes øksemerker. Dette forenklet sorteringa, anlegget kunne krympes til neste halv størrelse og bemanninga kunne reduseres fra 270 mann til drøyt 100 mann. Fra midten av 1960-åra ble anlegget drevet videre med 4 «mosemaskiner», der man presset høvelige mengder sortert tømmer sammen i bunter («moser»), omgitt av vaierbind («grimer») for videre buksering nedover Glommas østre eller vestre løp. Da dette fotografiet ble tatt, i 1985, var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og stokkene gikk derfor usorterte gjennom lenseanlegget ved Glennetangen. Etter å ha passert retteanlegget gikk det nedover ei «renne», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger, nedover mot de to mosemaskinene som fortsatt var i drift, «A-maskinen» og «B-maskinen». Disse maskinene hadde hver sin renne med vaiertrekk som bidro til stabil framdrift. Rennene mot de to nevnte mosemaskinene gikk parallelt, og tømmeret kunne ledes fra den ene til den andre renna etter behov, med sikte på at kapasiteten på begge maskinene skulle bli godt utnyttet. Ferdige moser ble samlet til slep nederst i anlegget (øverst i bildet), på dette tidspunktet for buksering ned til Borregaards tømmeropplag ved Oppsund i det østre elveløpet.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lensea

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, der elva var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. I forgrunnen, nederst på bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Da var antallet tømmerkjøperen i vassdraget synkende. Det ble stadig mindre sagtømmer og en stadig større andel - cirka to tredeler av totalkvantumet - var sulfittømmer, råstoff til papirfabrikker der massen ble produsert ved hjelp av syre. Dette forenklet sorteringsanlegget betydelig. Det ble fargekoder i tømmermerkinga - hovedkategorien, sulfittømmeret fikk ikke fargemerke, sulfattømmeret skulle ha kvite malingsflekker, toppmålt gran (skurtømmer) ble merket med gult og de øvrige sortimentene skulle ha grønne fargemerker, som supplement til kjøpernes øksemerker. Dette forenklet sorteringa, anlegget kunne krympes til neste halv størrelse og bemanninga kunne reduseres fra 270 mann til drøyt 100 mann. Fra midten av 1960-åra ble anlegget drevet videre med 4 «mosemaskiner», der man presset høvelige mengder sortert tømmer sammen i bunter («moser»), omgitt av vaierbind («grimer») for videre buksering nedover Glommas østre eller vestre løp. Da dette fotografiet ble tatt, i 1985, var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og stokkene gikk derfor usorterte gjennom lenseanlegget ved Glennetangen. Etter å ha passert retteanlegget gikk det nedover ei «renne», en rettlinjet kanal omgitt av flåteganger, nedover mot de to mosemaskinene som fortsatt var i drift, «A-maskinen» og «B-maskinen». Disse maskinene hadde hver sin renne med vaiertrekk som bidro til stabil framdrift. Rennene mot de to nevnte mosemaskinene gikk parallelt, og tømmeret kunne ledes fra den ene til den andre renna etter behov, med sikte på at kapasiteten på begge maskinene skulle bli godt utnyttet. Ferdige moser ble samlet til slep nederst i anlegget og lagt langs land i påvente av slepebåten, som på dette tidspunktet bukserte tømmeret ned til Borregaards terminal ved Oppsund i det østre elveløpet.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lensea

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, fra en posisjon over østre elvebredd. Til høyre på dette bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Dette bildet ble tatt i 1985, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Glomma, og dermed også den siste driftssesongen ved Glennetangen lenser. Da ble alt tømmeret ekspedert via to av de fire mosesmaskinene.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings le

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som, her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på den øvre delen av anlegget. Aller øverst til høyre i bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «rennene», de kanalene som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Det siste fløtingsåret var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og følgelig var det stort sett i de to ytterste rennene (øverst til venstre) det gikk tømmer. Det øvrige tømmeret vi ser her var sannsynligvis sortert til side og lagt på vent fordi det var av litt andre kategorier. I den innerste renna (nederst) ser det ut til å ligge «kubb», massevirke som var levert i svært korte lengder.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings le

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på den nedre delen av anlegget, «mosemaskinene». Hit kom tømmerstokkene flytende parallelt nedover «rennene», rettlinjete kanaler omgitt av flåteganger fra ovenforliggende retteanlegg. Mosemaskinene befant seg i ytterenden av tømmerrennene, og på Glennetangen var det fire av dem. Hver av dem hadde to stålbruer på tvers av vannbassengene ytterst i tømmerrennene. De ytterste, som ble kalt «brøkkerbruer», var faststående. Ovenfor var det «kjørebruer», som gikk på skinner på flåtegangene, og som kunne beveges fram og tilbake ved hjelp av motoriserte vinsjer i de husene vi ser på fotografiet. Begge brutypene hadde nedfellbare «sverd». Ved hjelp av dette utstyret kunne maskinførerne presse sammen høvelige mengder tømmer som et par andre karer slo to «grimer» - vaiere - rundt. Dermed hadde de klargjort en bunt - «mose». Så kunne sverdene på undersidene av brøkkerbruene heves, og mosen kunne sige ut og sammenføyes med andre moser til et høvelig slep. Da dette fotografiet ble tatt var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og kvantumet var lite i forhold til hva det hadde vært et par tiår tidligere. Derfor var det bare de to ytterste mosemaskinene - «A-maskinen» og «B-maskinen» - som fortsatt var i daglig drift.

Share to