10 results in DigitaltMuseum:

Fra Stokke lense på Biri, der Stokkeelva renner inn i Mjøsa

Fra Stokke lense på Biri, der Stokkeelva renner inn i Mjøsa fra vest. Fotografiet er tatt i 1919, antakelig på et tidspunkt da vårflommen i Stokkeelva var på retur, men før Mjøsa hadde steget til optimal sommervannstand. I forgrunnen ser vi i hvert fall Stokkeelvas utløp, omgitt av tømmerhauger på grusbanker på begge sider av elveløpet. Lengre ute lå en del flytende tømmer, avgrenset av lensestokker som var laget langs ei pælerekke ute i innsjøen. I bakgrunnen skimter vi Ringsak-landet. Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune. Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld. Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen. Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva. Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn. På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner. Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer. Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893. I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa.

Fra Stokke lense, som lå ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Bi

Fra Stokke lense, som lå ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri i Oppland fylke. Fotografiet er tatt tidlig i mai 1922. På dette tidspunktet hadde vårflommen i Stokkeelva kulminert, og mye av tømmeret fra skogene langs dette vassdraget var fløtet ned mot Mjøsa, der det lå og fløt med pælerekka og lensestokkene som utgjorde lenseanleggets ytterkant som avgrensning. Til venstre i forgrunnen ser vi ei lunnevelte, antakelig med tømmer som var kjørt ned til mjøsstranda med hest og slede foregående vinter. Her drøyde lensekarene med utislaget i påvente av at vannstanden i Mjøsa skulle stige. Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune. Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld. Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen. Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva. Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn. På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner. Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer. Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893. I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa.

Tre fløtere i arbeid på Stokkelensa, som lå ved Stokkeelvas

Tre fløtere i arbeid på Stokkelensa, som lå ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri. Fotografiet er tatt i mai 1919, etter at vårflommen i Stokkeelva hadde kulminert, men før vannstanden i Mjøsa hadde steget til vanlig sommernivå. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi følgelig ei slambedekt mjøsstrand, like ved sidevassdragets utløp i den store innsjøen. Vi skimter også tre karer i aktivitet ved elveoset, der det lå en del løstømmer. I bakgrunnen skimter vi pælerekkene som sto som støttepunkter for lensestokkene som dannet lenseanleggets ytre avgrensning. Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune. Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld. Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen. Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva. Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn. På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner. Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer. Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893. I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa.

Stokke lense, ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri på innsj

Stokke lense, ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri på innsjøens vestside. Fotografiet er tatt i slutten av april 1918, på et tidspunkt da vannstanden i Mjøsa var lav. I forgrunnen ser vi derfor en del tømmerstokker som lå i mudderet i strandsonen. Ellers ser vi også pælerekkene som - i driftssesongen - tjente som støttepunkter for de lensestokkene som dannet denne fløtingsinnretningens ytre avgrensning. Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune. Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld. Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen. Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva. Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn. På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner. Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer. Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893. I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa.

Fra Stokke lense, ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri, alt

Fra Stokke lense, ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri, altså på innsjøens vestside. Fotografiet er tatt i slutten av april 1918, på et tidspunkt da vannstanden i innsjøen var lav. I forgrunnen ser vi antakelig noe av vannet i elveoset, der tilsiget så tidlig på våren fortsatt var forholdsvis beskjedent. Bakenfor ligger et strandareal med en del småstein, og med en del flekker av snø og is. Ellers skimter vi pælerekka som tjente som støttepunkter for de flytende lensestokkene som skulle holde løstømmeret fra Stokkeelva innenfor et av grenset område i strandsonen inntil det var «moset» (buntet) og dermed klart for buksering videre sørover Mjøsa. I bakgrunnen ser vi den sentrale delen av Ringsaker med kirka og prestegardsskogen.

Slepebåten M/S Gerd på Hurdalsjøen, Hurdal, Akershus. Lensea

Slepebåten M/S Gerd på Hurdalsjøen, Hurdal, Akershus. Lenseanlegg med hus på lensa. Befaring i tverrelvforn.

Fra den nedre delen av lenseanlegget ved Fetsund i den nordr

Fra den nedre delen av lenseanlegget ved Fetsund i den nordre enden av innsjøen Øyeren I Akershus. Herfra skulle tømmeret bukseres til Sleppetangen eller Sandstangen ved Glommas utløp fra denne innsjøen. Dette ble gjort i to etapper. I deltaområdet nedenfor lensene var det grunt og djupålen der båtene kunne gå var svingete. Der kunne ikke slepene gjøres for store, og mannskapet på de store slepebåtene Isnæs og Mørkfos trengte bistand fra arbeidskameratene på det mindre fartøyet Rauma for å få den bakre delen av «nedleggene» (tømmerslepene) til å gå riktig. Dette tømmeret ble lagt ved Sofiedal eller Engelsvika i Rælingen. Der ble to og to nedlegg seinere bundet sammen til «vendinger», som Isnæs eller Mørkfos kunne slepe i mer åpent farvann mot sørenden av innsjøen, vanligvis uten assistanse fra Rauma. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi vegbrua der Fetveien (riksveg 22) og Kongsvingerbanen krysser elva. Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var den største båten i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra «D/S Mørkfos» til «M/B Mørkfos». For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin (fra Motoren-Werke-Mannheim i den tyske delstaten Baden-Würtemberg) i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble slepene med «sopper» (bunter) løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere flere kraftverk i trange tømmerrenner før det på nytt ble lenset, sortert og slept videre nedover vassdraget. Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet ble M/B Mørkfos liggende ubrukt ved Fetsund lenser, der den forfalt. I 1994 startet en venneforening et omfattende restaureringsarbeid, som ble støttet av Riksantikvarens avdeling for fartøyminnevern. I 2004 ble restaureringsarbeidet belønnet med kulturvernprisen til Oslo/Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen. Båten drives av venneforeningen, som tilbyr sommerturer på Øyeren, med avganger fra lensemuseet på Fetsund.

Landskapsfotografi, tatt fra Stokke lense, nordover langs Mj

Landskapsfotografi, tatt fra Stokke lense, nordover langs Mjøsas vestre bredd med Brøttum i det fjerne. Bildet er tatt i begynnelsen av mai 1927, da våren øyensynlig var svært sein. Vannstanden i innsjøen var lav, og strandsonen i forgrunnen var fortsatt dekt av snø og is. I mellomgrunnen ser vi ei pælerekke som var støttepunkter for de flytende lensestokkene som, når fløtinga kom i gang, skulle holde løstømmeret fra Stokkeelva samlet inntil det var «moset» (buntet) og dermed klart for buksering videre sørover.

Stokke lense, som lå ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri.

Stokke lense, som lå ved Stokkeelvas utløp i Mjøsa på Biri. Fotografiet er tatt i begynnelsen av mai 1927. Dette året var det åpenbart sein vår, for da dette fotografiet ble tatt var vannstanden fortsatt svært lav og det lå is i det innlensete området. Fotografiet viser imidlertid på en utmerket måte hvordan Stokkelensa var konstruert, med rekker av pælebukker som innrammet den dobbelte kjeden av lensestokker som holdt løstømmeret som kom fra det nevnte sidevassdraget i et avgrenset område, inntil det var «moset» og dermed klart for buksering videre sørover Mjøsa. I bakgrunnen skimter vi Ringsaklandet, der Storsvehøgda rager mot horisonten. Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune. Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld. Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen. Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva. Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn. På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner. Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer. Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893. I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa. Fløtinga i Stokkeelva ble organisert gjennom en fellesfløtingsforening. Statuttene for denne organisasjonen er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Fra innløpet til Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet til Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til høyre i dette fotografiet, av en jord- og grusvoll langs strandlinja. Derfra hadde fløterne lagt ei lense, som nærmest land besto av en kjede av enkle tømmerstokker. I den midtre delen av vassdraget lå det flåteganger, som fløterne kunne bruke som arbeidsplattformer. Da dette fotografiet ble tatt var det ingen aktivitet på flåtegangene. Det var imidlertid fortøyd en robåt til det beskrevne stengselet. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et "sug" som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.