11 results in DigitaltMuseum:

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernb

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernbanebrua med utvendige baner for hjul- og skinnegående trafikk. Brua ble ødelagt for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske pontongbrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk. Denne flytende konstruksjonen var naturligvis et hinder for fløtinga, og fra midten av september ble denne brua åpnet en periode slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi. Dette fotografiet er tatt noe seinere på høsten. Åpningen som tømmeret hadde vært sluset gjennom var fortsatt der, og Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt Start var i ferd med å passere,

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernb

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernbanebrua med utvendige baner for hjul- og skinnegående trafikk. Brua ble ødelagt for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske pontongbrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk. Denne flytende konstruksjonen var naturligvis et hinder for fløtinga, og fra midten av september ble denne brua åpnet en periode slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi. Dette fotografiet er tatt noe seinere på høsten. Da var det var fortsatt en åpning i brubanen.

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Ø

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Øyeren, altså ved Fetsund i Fet kommune i Akershus, der løstømmeret som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder ble samlet i ei lense og buntet («soppet») for videre buksering med slepebåter som trekkraft. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma og det dermed også det siste driftsåret ved lenseanlegget. Bildet er tatt norøstover, i motstrøms retning. Vi skimter nordspissen av Gjushaugsand i forgrunnen. Vi skimter også den delen av lenseanlegget som fortsatt var i drift, Lundslensa, langs den vestre elvebredden. Høyere oppe krysser Fetveien og Kongsvingerbanen elva på bruer. I disen i bakgrunnen, i en bred elvesving, skimter vi også attholdslensa ved Bingen i Sørum, som tjente som tømmerreservoar for lenseanlegget i forgrunnen.

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bu

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon vest for den øvre delen av lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen sentralt i bildet. I den øvre delen av bildet ser vi Fetveien, som deler seg i ei grein som går sørover langs Øyeren og ei grein som går østover mot Aurskog. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble samlet i ei traktformet lense på oversida av brua og deretter ledet mot den vestre delen av elveløpet og vestre elvebredd. Der ble det først samlet i et mekanisk retteanlegg, som sørget for at stokkene fløt langsomt og parallelt nedover mot soppemaskinene, der tømmeret ble buntet for videre buksering. Denne nedre delen av anlegget er ikke med på dette bildet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden (til venstre i bildet) skimter vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bu

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon på nordøst for lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen nederst i høyre hjørne, bilbrua der Fetveien krysser elva sentralt i bildet og Øya som skiller elveløpet og det bakenforliggende Svellet i bakgrunnen. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble ledet mot den vestre delen av elveløpet og vestre elvebredd. Der ble det først samlet i et mekanisk retteanlegg, som sørget for at stokkene fløt langsomt og parallelt nedover mot soppemaskinene, der tømmeret ble buntet for videre buksering. Dette anlegget hadde vært brukt med suksess ved Glennetangen lenser noen år før det ble flyttet til Fetsund i 1969. To år seinere ble det slutt med utsortering av tømmer til lokale sagbruk. Med disse tekniske og praktiske endringene kunne det en gang så store lenseanlegget drives med et mannskap på 30. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden (til venstre i bildet) ser vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon på østsida av vassdraget med kameraet vendt vestover, parallelt med vegbrua med riksveg 170, her kalt Fetveien. Opptaket ble gjort i 1985, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma. På vannspeilet ser vi ledelensa som førte løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, noen kilometer høyere oppe i vassdraget, mot den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå langsmed den vestre elvebredden. Lensa var en kjede av flytende tømmerstokker som lå an mot ei rekke av pålegrupper - «gæljer» [galger] - som var drevet djupt ned i mudderet på elvebotnen. Tømmeret var på veg mot en rettemaskin, som ble installert i 1969. Den skulle sørge for Tømmeret ble ledet mot ei «renne» eller en «kanal» som var omgitt av flåteganger, der fløterne kunne gå med hakene sine. Her skulle stokkene flyte, vinkelrett på strømretningen, mot en nedenforliggende «mosemaskin», der tømmeret ble buntet med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren. Langs den østre elvebredden (helt nederst på bildet) ser vi rester av pælerekkene som haddde ført mot lenseanlegget på østsida, som satt ut av drift etter 1965-sesongen. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund sommeren 1985. Vi ser ned på vannspeilet med det som var igjen av lenseanlegget denne siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget. I forgrunnen, fra jernbanebrua og nedover, ser vi løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen, en høvelig mengde for en dags arbeid ved lenseanlegget. Fotografiet viser hvordan tømmeret ble ledet mot den gjenværende produksjonslinja, som lå langs den vestre elvebredden, fra brua som førte riksveg 170 over vassdraget og nedover. Her ble tømmeret «rettet», slik at stokkene fløt parallelt nedover ei «renne» mellom to flåteganger mot en «mosemaskin» - et bunteapparat - hvor det ble slått «grimer» (vaiere) rundt høvelige mengder tømmer, som skulle bukseres sørover innsjøen Øyeren bak slepebåten Mørkfos. På dette tidspunktet var det slutt på at tømmeret ble sortert etter kjøpermerker i lenseanlegget. Det var bare Borregaard-fabrikken i Sarpsborg som fortsatt brukte elva som transportåre. Tidligere var det også lenseanlegg langs den østre elvebredden. Det var det bare noen pælerekker igjen av da dette fotografiet. Vindveggen på Vestvollen, som skulle skjerme opplagsstedet for «strømtømmer» ytterst i Svellet (øverst til høyre i dette bildet), var fjernet året før dette fotografiet ble tatt. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Ledelensene som førte tømmer mot den gjenværende delen av Fe

Ledelensene som førte tømmer mot den gjenværende delen av Fetsund lenser sommeren 1985. Dette var den siste sesongen det ble drevet kommersiell fløting i Glommavassdraget, riktignok bare fra Rena og sørover. Tømmer fra bygdene i Solør og Sør-Østerdalen ble fanget opp i attholdslensa ved Bingen i Sørum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt. Derfra slapp man tømmer i høvelige «ladninger» - partier man regnet med at lenseanlegget på Fetsund kunne ekspedere i løpet av en arbeidsdag nedover mot det gjenvæerende lenseanlegget, som lå ved den vestre elvebredden. Tømmeret ble ledet ditover av den ledelensa som går diagonalt over dette bildet. Ledelensa besto av sammenkjedete tømmerstokker som lå an mot «gæljer» - pæler som var drevet djupt ned i slammet på elvebotnen i en slags kjegleform. Nedenfor (bak fotografen som har gjort dette opptaket) passerte det en rettemaskin, som kastet stokkene ned i ei forholdsvis smal «renne» eller en «kanal», der de fløt sakte, vinkelrett på strømretningen mot en mosemaskin i den nedre enden av anlegget. Der ble tømmeret buntet. I denne fasen, da det bare ble fløtet slipvirke, kunne det være opptil 500 stokker i hver «mose» (bunt). 160-200 bunter ble etter hvert bundet sammen i «slep» som ble buksert om lag 3 mil sørover Øyeren mot innløpet til Nedre Glomma. I bakgrunnen ser vi jernbanebrua der Kongsvingerbanen krysset Glomma. Bruanlegget her var en av hovedårsakene til at sorteringslensene ble flyttet fra Bingen til Fetsund tidlig i 1860-åra. Brua på bildet er ikke den første som ble reist her. Denne jernbanebrua, utført i fagverkskonstruksjon, ble montert i 1918. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt over Fetsund i Akershus, der Glomma renne

Flyfotografi, tatt over Fetsund i Akershus, der Glomma renner inn i innsjøen Øyeren sommeren 1985. Bildet er tatt fra en posisjon over Gardertoppen med kameraet vendt sørover. I forgrunnen ser vi Fet jernbanestasjon og bebyggelsen langs Gamle Fetvei. Hovedmotivet er lenseanlegget, som hadde sin siste driftssesong dette året. Hit ble det hver dag sluppet ned et passende kvantum løstømmer fra attholdslensa ved Bingen i Sørum. Tømmeret ble ledet mot den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå på vestsida av elva. Her ble tømmeret «rettet», slik at det fløt langsomt nedover ei «renne» eller en «kanal» som var omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne gå med sine haker. Nederst i anlegget nådde tømmeret en «mosemaskin», der stokkene ble «moset» (buntet) i enheter som skulle bukseres over innsjøen Øyeren med slepebåten Mørkfos som trekkraft. På dette fotografiet skimter vi et påbegynt slep som som lå fortøyd nedenfor lenseanlegget i påvente av utsleping. Fra og med 1972-sesongen var det kun Borregaard-fabrikken i Sarpsborg som brukte Glomma som transportåre for tømmer. Følgelig var tømmersorteringsfasilitetene ved Fetsund lenser borte. Det var også det lenseanlegget som hadde ligget ved den østre elvebredden. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Fra inntaksområdet til lenseanlegget ved Fetsund i Akershus,

Fra inntaksområdet til lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er antakelig tatt fra vegbrua der biltrafikken mellom Lillestrøm og områdene på østsida av vassdraget går (riksveg 22). Bildet ble tatt i 1984, den nest siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma. Det viser hvordan løstømmer, som ble sluppet porsjonsvis fra attholdslensa ved Bingen, noen få kilometer høyere oppe, ble ledet gjennom ei traktformet lense, et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker som lå an mot pæletårn (galger) som var drevet ned i mudderet på elvebotnen. Ettersom lensa var lagt litt skrått i forhold til strømretningen for å lede fløtingsvirket inn mot den vestre elvebredden, ser vi at den lensearmen som lå mot midtålen i elva ble mer belastet enn den som lå nærmere vestre elvebredd. Tømmeret fra denne lensa ble ledet mot et retteanlegg, som fikk stokkene til å flyte langsomt og parallelt nedover en kanal (tømmerrenna) mot en soppemaskin, der virket ble buntet med sikte på buksering over Øyeren. Retteanlegget og de nedenforliggende installasjonene er ikke med på dette fotografiet.

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernb

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernbanebrua med utvendige baner for hjul- og skinnegående trafikk. Brua ble ødelagt for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske pongtongbrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk. Denne flytende konstruksjonen var naturligvis et hinder for fløtinga, og fra midten av september ble denne brua åpnet en periode slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi. Dette fotografiet er tatt mens man forberedte arbeidet med å lage en åpning i den provisoriske brua. To lektere lå under den delen av brua som midlertidig skulle demontores, antakelig med sikte på at bruelementet skulle ligge på disse fartøyene inntil det kunne settes på plass igjen.