22 results in DigitaltMuseum:

Bilde av såkalte Mago D, også kalt Bårlidalen Tresliperi. Nå

Bilde av såkalte Mago D, også kalt Bårlidalen Tresliperi. Nå brukt til kraftverk, eid og driftet av Hafslund siden 1993, da de kjøpte flere kraftverk fra MEV. Ligger i Andelva, hvor Vorma og Andelva møtes.

Bilde av såkalte Mago D, også kalt Bårlidalen Tresliperi. Nå

Bilde av såkalte Mago D, også kalt Bårlidalen Tresliperi. Nå brukt til kraftverk, eid og driftet av Hafslund siden 1993, da de kjøpte flere kraftverk fra MEV. Ligger i Andelva, hvor Vorma og Andelva møtes. Tømmer og slepebåt sees på vannet i bakgrunnen. Fløtere og arbeidere jobber med tømmeret.

Bilde av et vann med tømmer på. Vannkraftverk/sagbruk i tegl

Bilde av et vann med tømmer på. Vannkraftverk/sagbruk i teglstein sees i bakgrunnen. Tømmerrenne sees blant bygningene.

Bygning i teglstein med høy pipe. Mulig tresliperi?

Bygning i teglstein med høy pipe. Mulig tresliperi?

Bilde av Mago A, Eidsvoll verk teglverk, anlagt 1878. Dette

Bilde av Mago A, Eidsvoll verk teglverk, anlagt 1878. Dette var det første av sliperiene langs Andelven. Nå brukt til kraftverk, eid og driftet av Hafslund siden 1993, da de kjøpte flere kraftverk fra MEV. Beholdt sin opprinnelige form frem til 1918, da det ble bygget om. Ble nedlagt i 1932.

Utsikt over Glomma ved kraftverksdammen ved Solbergfoss der

Utsikt over Glomma ved kraftverksdammen ved Solbergfoss der elva var grense mellom Askim og Spydeberg kommuner I Østfold. Fotografiet er tatt fra en bakkekam på Spydebergsida, med en gutt og en luktestolpe i forgrunnen. Kraftverket ved Solbergfossen, som skapte dette vannspeilet, ble bygd i perioden 1917-1924. Fra 1924 tok Fredrikstad Tømmerdirektion i bruk den cirka 700 meter lange tømmerrenna som skulle føre fløtingsvirket forbi damanlegget uten for stort vannforbruk. Nederst på bildet, til høyre for lyktestolpen, skimter vi inntaket til denne renna.

Den øvre delen av tømmerrenna ved fra Kloumannsjøen forbi Sv

Den øvre delen av tømmerrenna ved fra Kloumannsjøen forbi Svelgfossen i Tinnåa i Telemark. Fotografiet er antakelig tatt mens dette anlegget var nytt. Denne nye fløtingsleden ble innviet 14. 1907. Den øvre delen av anlegget ble bygd av Norsk hydroelektrisk kvælstofaktieselskab - Norsk Hydro - med et tilskudd en gang for alle på 60 000 kroner fra Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening. Her var innløpet støpt i betong. Det førte mot en 450 meter lang tunnel i fjell, som var foret med tre, for å redusere faren for at tømmerstokkene skulle kile seg fast mot ujevnheter i berget. Nedenfor tunnelen fortsatte Svelgfossrenna som en trekonstruksjon. Denne parsellen var det Fellesfløtningsforeningen som finansierte. Hele renna var 1 230 meter lang. På dette fotografiet ser vi inntakspartiet – betongrenna – og den treforete skjæringa i fjellet som fører mot tunnelen. Vi ser også vegen over damkrona med sine stabbesteiner der vegen går på ei steinforet fylling og ei bjelkebru av stål (til høyre). Bakenfor skimter vi det V-formete lenseanlegget som ledet tømmer inn mot tømmerrenna, og på store kopier av fotografiet aner vi også et par av dem som hadde arbeidsplassen sin her, blant annet et par «påstikkere» ved innløpet til tømmerrenna. Vil venstre for renna sto det et lite, kvadratisk hus med pyramidetak. I skogbrynet helt til venstre skimter vi husværet som var kvilested for dem som arbeidet med å få tømmer fra Kloumannsjøen inn i renna. Utbyggingsarbeidet og oppdemminga som fulgte med hadde medført at betydelige arealer ble avskoget. Hogstavfallet fløt også mot renna, noe som skapte en del startvansker i startfasen. Når dette problemet var ryddet av vegen, ble det påstukket 15 - 1600 tylfter tømmer (18 000-19 200 stokker) – fordelt på to arbeidsskift – hvert døgn i høysesong.

«Bolfoss»

«Bolfoss»

Brua for den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fyrese

Brua for den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fyreselva) i Arendalsvassdraget. Denne konstruksjonen skulle føre fløtingsvirke trygt og effektivt forbi Dynjanfoss og Reinefoss og kraftverket som utnyttet fallet i denne delen av vassdraget. Inntaket til renna var lokalisert ved Hønetjønn, hvor den først gikk i tunnel i berggrunnen. Lengre nede gikk den i åpent lende i meget ulendt terreng, og mest spektakulær var antakelig den avbildete delen, hvor renna gikk i et 115 meter langt hengebruspenn, opptil 40 meter over den djupeste delen av ei revne i det bergrike landskapet. Fotografiet viser renna en av de siste dagene den gikk full av kvitskummende vann med tømmerstokker, i 1970. Vi ser også hvordan man hadde lagd ei gangbru der fløterne kunne gå når renna skulle inspiseres og repareres, ved siden av sjølve renneløpet. På en bergnabb til høyre for brua skimtes ei lita bu med pulttak. Terrenget preges ellers av bergrygger med lite jordsmonn, men likevel med enkelte trær og busker. Dynjarenna skal ha blitt bygd i samband med kraftutbygginga som omkring 1950 førte til at Dynjanfoss og Reinefoss ble regulerte, slik at man kunne nyttiggjøre seg et vannfall på 81 meter til energiproduksjon. Rennelegemet var i hovedsak bygd av tre. Det var hele 2 500 meter langt og passerte svært vanskelig terreng. Mest imponerende var det 115 meter lange og opptil 40 meter høye hengebruspennet over Fyresåna. Tømmerrenna ble istandsatt med trykkimpregnert virke i 1967-68, men alt i 1970 ble altså fløtinga i dette vassdraget avviklet. En kort historikk om tømmerfløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

Utløpet av den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fyre

Utløpet av den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fyreselva) i Arendalsvassdraget. Her er renna lagt på en rygg av stein- og grusmasser før den faller ut i en forholdsvis stilleflytende del av elveløpet, som er omgitt av furuskog og bratte berg [til høyre i bildet]. Denne tømmerrenna skal ha blitt bygd i samband med kraftutbygginga som omkring 1950 førte til at Dynjanfoss og Reinefoss ble regulerte, slik at man kunne nyttiggjøre seg et vannfall på 81 meter til energiproduksjon. Tømmerrenna har, i likhet med inntakstunnelen til kraftverket, sitt utgangspunkt i Hønevatn. Den var utstyrt med en tung innløpsport, som ble hevet ved hjelp av taljer når det skulle slippes tømmer. Rennelegemet var i hovedsak bygd av tre. Det var hele 2 500 meter langt og passerte svært vanskelig terreng. Mest imponerende var det 115 meter lange og opptil 40 meter høye hengebruspennet over Fyresåna. Tømmerrenna ble istandsatt med trykkimpregnert virke i 1967-68, men alt i 1970 ble fløtinga i dette vassdraget avviklet. Dette fotografiet er tatt den siste fløtingssesongen. Kort historikk om fløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

En del av den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fyres

En del av den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fyreselva) i Arendalsvassdraget. Fotografiet er tatt på et sted der tømmerrenna gikk i en kurve i forholdsvis bratt terreng, på utsida av en bergskrent. Renna var bygd av skårne materialer. Tømmerløpet var av den typen som hadde trapesformet tverrsnitt. På yttersida var det bygd en gangbane av solid plank, med rekkverk mot det bratte terrenget nedenfor, slik at fløterne kunne inspisere og reparere konstruksjonen uten overhengende fare for fallulykker. Dynjarenna skal ha blitt bygd i samband med kraftutbygginga som omkring 1950 førte til at Dynjanfoss og Reinefoss ble regulerte, slik at man kunne nyttiggjøre seg et vannfall på 81 meter til energiproduksjon. Tømmerrenna har, i likhet med inntakstunnelen til kraftverket, sitt utgangspunkt i Hønevatn. Den var utstyrt med en tung innløpsport, som ble hevet ved hjelp av taljer når det skulle slippes tømmer. Rennelegemet var i hovedsak bygd av tre. Det var hele 2 500 meter langt og passerte svært vanskelig terreng. Mest imponerende var det 115 meter lange og opptil 40 meter høye hengebruspennet over Fyresåna. Tømmerrenna ble istandsatt med trykkimpregnert virke i 1967-68, men alt i 1970 ble fløtinga i dette vassdraget avviklet. Dette fotografiet er tatt den siste fløtingssesongen. Kort historikk om fløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

Innløpet til den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fy

Innløpet til den såkalte Dynjarenna i Fyresåna (også kalt Fyreselva) i Arendalsvassdraget. Denne konstruksjonen skulle føre fløtingsvirke trygt og effektivt forbi Dynjanfoss og Reinefoss og kraftverket som utnyttet fallet i denne delen av vassdraget. Inntaket til renna var lokalisert ved Hønetjønn, der dette fotografiet er tatt. Vi ser vannspeilet, der to gangbruer eller stivlenser er lagt som ei V-formet trakt inn mot renneinntaket. Renneåpningen er støpt i betong med et jernstativ med blikktekket saltak over. I dette stativet henger det to taljer som brukes til å heve lemmen som stengte tømmerrenna når det ikke var tømmer i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt lå det mye løstømmer i lensa, damluka sto åpen og to fløtere med lange haker «stakk» tømmer på renna. Det kan se ut som om den øvre delen gikk i tunnel i den bergrike grunnen, som her var bevokst med furuskog. Dynjarenna skal ha blitt bygd i samband med kraftutbygginga som omkring 1950 førte til at Dynjanfoss og Reinefoss ble regulerte, slik at man kunne nyttiggjøre seg et vannfall på 81 meter til energiproduksjon. Tømmerrenna har, i likhet med inntakstunnelen til kraftverket, sitt utgangspunkt i Hønevatn. Den var utstyrt med en tung innløpsport, som ble hevet ved hjelp av taljer når det skulle slippes tømmer. Rennelegemet var i hovedsak bygd av tre. Det var hele 2 500 meter langt og passerte svært vanskelig terreng. Mest imponerende var det 115 meter lange og opptil 40 meter høye hengebruspennet over Fyresåna. Tømmerrenna ble istandsatt med trykkimpregnert virke i 1967-68, men alt i 1970 ble fløtinga i dette vassdraget avviklet. Dette fotografiet er tatt den siste fløtingssesongen. Kort historikk om fløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

Bruspenn for den såkalte Høgefossrenna, som førte fløtingstø

Bruspenn for den såkalte Høgefossrenna, som førte fløtingstømmer fra Sandarhyldammen i Kjørull i Nisservassdraget forbi Illekleivfossen og Høgefossene i den nedenforliggende Nidelva. Renna gikk først gjennom svakt fallende terreng før den krysset ei kløft i terrenget på den hengebrukonstruksjonen vi ser på dette fotografiet. Deretter gikk den gjennom utsprengte tunneler i et par bergknauser før den altså nådde elva igjen, 2 300 meter nedenfor startpunktet. Denne renna gjorde det mulig å få tømmeret greit forbi de nevnte fossene og Høgefoss kraftverk, som ble bygd i 1919. Fotografiet viser renna en av de siste dagene den gikk full av kvitskummende vann med tømmerstokker, i 1970. Dette var den siste sesongen med tømmerfløting i Arendalsvassdraget. En kort historikk om tømmerfløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

"Svælgfos opdæmningsanlæg - 6 km. fra Notodden. Indtaget til

"Svælgfos opdæmningsanlæg - 6 km. fra Notodden. Indtaget til tømmerrenden til høire, det gamle elveløb til venstre."

Tømmerrenne i Saggrenda ved Kongsberg i Buskerud. Fotografi

Tømmerrenne i Saggrenda ved Kongsberg i Buskerud. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. I forgrunnen ser vi ei såkalt "plankerenne", altså ei tømmerrenne som i motsetning til slike som ble lagd av rundvirke, skulle være tett, slik at tømmeret gikk i vann ned til et nedenforliggende vassdrag. Slike renner ble løagt av to til tre tommers plank, i dette tilfellet på en underbygning av bukker som er utført av 4" X 4" eller 5" X 5" bjelker. Sjølve renna har såkalt trapesform, noe som ble ansett for å være mer hensiktsmessig enn plankerenner med loddrette sidevegger. Fotografiet er antakelig tatt fra en posisjon like nedenfor inntaket. Vi ser mot et sted der det finnes en rennebit med ei jernbøyle i enden. I denne bøyla er det forbindelse til en lang heve- og senkearm, som da dette fotografiet ble tatt var forankret i hevet stilling. Ved inntaket står en del dresskledde menn, som antakelig må ha vært på befaring ved tømmerrenna da fotografiet ble tatt. I bakgrunnen til venstre ser vi en del øklonomibygninger, utført i bordkledd bindingsverk og med bordtekkete saltak. Dette er muligens et lite sagbruk. Bakenfor dette igjen aner vi et vassdrag omgitt av barskog.

Innløpet til tømmertunnelen forbi dammen ved Solbergfoss kra

Innløpet til tømmertunnelen forbi dammen ved Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, der elva er grense mellom kommunene Spydeberg og Askim. Tømmertunnelen ble sprengt inn i fjellet på vestsida (Spydeberg-sida) av elveløpet. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon like ved inntaket til tunnelen. I forgrunnen ser vi gangbanen på den ene sida av innløpet, der det er oppsatt ei kranbru, overbygd med et bordkledd bindingsverkshus med saltak. Brua bæres av en kraftig betongpilar på hver side av tunnelinnløpet. Krana brukes til å heve og senke «inntaksskuffen», en stålterskel som ble brukt til å sikre riktig vannføring i tømmertunnelen uansett vannstand i elva ovenfor. Under kranbrua skimter vi den V-formete lensa som skulle lede tømmeret mot tunnelen. Her kom vanligvis tømmeret flytende løst fra Sleppetangen, der Glomma rant ut av innsjøen Øyeren. Når det var vestavind var det imidlertid fare for at løstømmer kunne flyte tilbake mot innsjøen hvor det ble vanskelig å samle igjen. Under slike vindforhold hendte det derfor at hele «sopper» eller «moser» ble sendt nedover mot Solbergfoss og løst opp der, for i tømmertunnelen var det ikke plass for buntet virke. Da dette fotografiet ble tatt lå det en lekterpram som var fullastet med «grimer» (vaierbind for sopper/moser). Denne lekteren ble etter hvert hentet av en slepebåt og trukket opp til Fetsund lenser i nordenden av Øyeren, der grimene ble gjenbrukt. Fotografiet er tatt i 1985, det siste året det var fløting her. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

Innløpet til tømmertunnelen forbi dammen ved Solbergfoss kra

Innløpet til tømmertunnelen forbi dammen ved Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, der elva er grense mellom kommunene Spydeberg og Askim. Tømmertunnelen ble sprengt inn i fjellet på vestsida (Spydeberg-sida) av elveløpet. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon over tunnelinnløpet. Vi ser lensa som skulle lede tømmeret mot tunnelen, med gangbruer på begge sider, der fløterne kunne gå med haker og sørge for at stokkene gikk riktig mot tunnelen. Fotografiet viser at den indre delen av lensa hadde lyktestolper, noe som gjorde det mulig å kjøre kveldsskift her utover høsten, når kveldene begynte å bli mørke. I bakgrunnen til venstre ligger Tonnerudvika, mens Glomma kommer ned i en forsenkning i det skogkledde terrenget, rett opp for inntakslensa midtakse.

Innløpet til tømmertunnelen ved Solbergfoss kraftstasjon i n

Innløpet til tømmertunnelen ved Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, der elva er grense mellom kommunene Spydeberg og Askim. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene på påstikkingslensa. Tømmertunnelen ble sprengt inn i fjellet på vestsida (Spydeberg-sida) av elveløpet. Fotografiet er tatt fra gangbanen på vestsida av den V-formete lensa som skulle lede tømmeret mot tunnelen. Vi ser kranbrua som bæres av to kraftige betongsøyler, ei på hver side av tunnelinnløpet. Mellom toppunktene på disse søylene er det lagt ei bru for kranene som ble brukt til å heve og senke «inntaksskuffen», en stålterskel som ble brukt til å regulere vannstanden i tømmertunnelen, slik at den var høvelig, uavhengig av vannstanden i elva ovenfor. Her later den til å være heist opp, slik at tunnelen ble tørrlagt. Til venstre for inntaksstedet, utenfor gangbanen, ser vi et lite mannskapsskur med pulttak. Bakenfor ruver Solbergfoss kraftstasjon som sto ferdig i 1924, formet etter arkitekt Bredo Greves tegninger. Bak kraftstasjonen ligger Tyrihjellåsen, og helt til venstre i bildeflata skimtes ei byggekran. Den ble antakelig brukt i samband med at det i midten av 1980-åra ble bygd et nytt, underjordisk kraftverk her.

Fra innløpet til tømmertunnelen ved Solbergfoss kraftstasjon

Fra innløpet til tømmertunnelen ved Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, der elva er grense mellom kommunene Spydeberg og Askim. Tømmertunnelen ble sprengt inn i fjellet på vestsida (Spydeberg-sida) av elveløpet. Fotografiet er tatt fra et punkt over tunnelinnløpet. Vi ser ned på gangbanen på den ene lensearmen som skulle sikre at tømmeret ble drevet mot tunnelåpningen. Her er noen karer i arbeid, muligens med demontering etter at fløtinga var avsluttet. På yttersida av lensearmen, like ved tunnelinnløpet, lå et lite, flytende skur med pulttak. Bak skuret lå en diger lekter, full av sammenkveilet vaier. Dette er «grimer» (bindsel) fra «sopper» eller «moser» som måtte løses opp før tømmeret kunne sendes inn i den trange tømmertunnelen. Dette ble vanligvis gjort ovenfor, ved Sleppetangen, der Glomma renner ut av Øyeren. Når det var vestavind hendte det imidlertid at man ikke tok sjansen på at løstømmer skulle drive tilbake mot innsjøen og bli liggende å drive. Derfor ble soppene eller mosene sluppet hele nedover det første elvestykket og først løst opp her ved Solbergfoss. Etter at fløtinga i Glomma ble avviklet høsten 1985 pålå det Glomma fellesfløtingsforening i henhold til Vassdragslovens § 116 å fjerne sine installasjoner i vassdraget. I organisasjonens årsmelding for 1986 finner vi blant annet følgende formulering: «Fløtingsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeide mellom interessentene. De øvrige forbifløtingsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

Fra innløpet til tømmertunnelen ved Solbergfoss kraftstasjon

Fra innløpet til tømmertunnelen ved Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, der elva er grense mellom kommunene Spydeberg og Askim. Tømmertunnelen ble sprengt inn i fjellet på vestsida (Spydeberg-sida) av elveløpet. Fotografiet er tatt fra et punkt over tunnelinnløpet. Vi ser ned på gangbanen på den ene lensearmen som skulle sikre at tømmeret ble drevet mot tunnelåpningen. Her er noen karer i arbeid, muligens med demontering etter at fløtinga var avsluttet. På yttersida av lensearmen, like ved tunnelinnløpet, lå et lite, flytende skur med pulttak. Bak skuret lå en diger lekter, full av sammenkveilet vaier. Dette er «grimer» (bindsel) fra «sopper» eller «moser» som måtte løses opp før tømmeret kunne sendes inn i den trange tømmertunnelen. Dette ble vanligvis gjort ovenfor, ved Sleppetangen, der Glomma renner ut av Øyeren. Når det var vestavind hendte det imidlertid at man ikke tok sjansen på at løstømmer skulle drive tilbake mot innsjøen og bli liggende å drive. Derfor ble soppene eller mosene sluppet hele nedover det første elvestykket og først løst opp her ved Solbergfoss. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»